Før du begynner å skrive en akademisk tekst, bør du ha en problemstilling. Problemstillingen er det utsagnet eller spørsmålet du ønsker å gi svar på gjennom teksten din. Med andre ord sier problemstillingen hva du skal forske på eller undersøke.

En god problemstilling:

• er konkret og tydelig på hva du skal undersøke
• kommer tydelig frem tidlig i teksten
• oppsummerer det viktigste du skal gjøre i teksten

For å få problemstillingen tydelig frem, kan det være lurt å bruke fet eller kursivert skrift, eller utheve den på andre måter. Problemstillingen bør være kort og konsis, men du kan gjerne utdype problemstillingen etter at du har presentert den.

Se også: Lage problemstilling for oppgave på VIKO
 

Ulike typer problemstillinger

Problemstillinger kan være både forskningsspørsmål og hypoteser. Et forskningsspørsmål er et spørsmål som adresserer problemet eller det ukjente du ønsker å finne ut. Det er vanlig å bruke spørreord som hvem, hva, hvor, hvilken, hvorfor eller hvordan. Forskningsspørsmålet kan i noen tilfeller også være sammensatt av flere spørsmål.

Eksempler på forskningsspørsmål:

• I hvilken grad påvirker utdanningsnivå nordmenns tv-vaner?
• Hva er det ideelle antallet deltakere i en fokusgruppe?
• Hvordan påvirket USAs invasjon av Irak den politiske situasjonen i Midtøsten?

En hypotese er en påstand om hvordan noe er eller fungerer, som man søker å bevise eller motbevise. Det er viktig å huske på at resultater som motbeviser en hypotese kan være like korrekte og relevante som resultater som beviser en hypotese.

Noen eksempler på hypoteser kan være:

• Fokusgruppeintervjuer genererer informasjon mer effektivt enn kvalitative dybdeintervjuer.
• Studenter som drikker alkohol mer enn to ganger i uken gjør det dårligere på eksamen enn studenter som ikke drikker alkohol.
• Barn som spiller voldelige videospill har større sannsynlighet for å ha voldelig eller utagerende adferd.

Samsvar mellom problemstilling og konklusjon

Selv om det er viktig å ha problemstillingen på plass tidlig i skriveprosessen, kan det bli nødvendig å endre den senere. Noen ganger kan du oppdage at problemstillingen ikke er konkret nok, eller at forskningen har tatt en annen retning enn det du først trodde. Det viktigste å huske på er at problemstillingen må samsvare med konklusjonen din. Med andre ord skal konklusjonen være et svar på spørsmålet du stiller, eller en bekreftelse eller avkreftelse av hypotesen du presenterte.