Hvordan strukturere teksten?

Oppgavens struktur

bokstaver surr

Under finner du en beskrivelse av de viktigste delene i større oppgaver som bachelor- og masteroppgaver.

Deler av en oppgave:

Kravene til oppsett varierer fra fag til fag, derfor må du undersøke hva som gjelder for fagmiljøet ditt. Noen fagfelt følger for eksempel IMRoD-modellen.

Sammendrag

Lengre oppgaver, som bachelor- og masteroppgaver, skal ha et sammendrag. Det er viktig at sammendraget er informativt, siden det skal kunne leses av lesere som ikke er eksperter på området.

Sammendraget skal være kort, helst ikke over én A4-side, og skal gi et overblikk over hovedinnholdet. Du skal fortelle leseren:

  • hva du har undersøkt
  • hvordan du gjorde det
  • hva du fant ut

Ved å lese sammendraget skal leserne kunne avgjøre om de er interessert i å lese resten av teksten.

Innledning

I innledningen skal du plassere deg i fagfeltet og vise at du har kjennskap til tidligere forskning. Innledningen skal gjøre rede for hva vi vet og hva vi ikke vet om feltet.

Dette gjør du ved å presentere:

  • et problem eller et fenomen du skal studere
  • bakgrunnen for valg av tema
  • problemstillingen eller hypotesene du skal undersøke

På slutten av introduksjonen kan du også si noe om hvordan du har tenkt å strukturere resten av oppgaven, som en kort leserguide.

Et tips er å begynne å skrive på innledningen tidlig, slik at den kan gi retning for det videre arbeidet ditt. Så går du heller over innledningen igjen på slutten for å skrive den helt ferdig. Da får du en innledning som har god sammenheng med resten av teksten.

Teori

I teorikapitlet skal du plassere din studie inn i et overordnet teoretisk rammeverk. Formålet med dette kapitlet er å gjøre rede for de spesifikke teoriene og begrepene du anvender senere i avhandlingen. Du bør også begrunne hvorfor de er viktige for din studie. Du skal vise at du har forstått teorien du skal anvende. Pass på å bare skrive om det du bruker i analysen eller i tolkningen av datamaterialet.

Det er verdt å merke seg at ikke alle oppgaver har en egen teoridel. Benytter du deg av IMRoD-modellen, har du presentert tidligere forskning i introduksjonen.

Metode

I dette kapitlet skal du skrive om hvordan du har gått frem metodisk, og vise hvordan valg av design og metode egner seg til å svare på problemstillingen din.

Kapitlet må kunne gi svar på disse spørsmålene:

  • Hvordan samlet du inn datamaterialet?
  • Hvordan behandlet du dataene du samlet inn?
  • Hvorfor valgte du disse metodene?
  • Hva er styrkene og svakehetene ved disse metodene?

Du skal også si noe om hvorfor du har gjort din undersøkelse på den måten du gjorde - og da peke på styrker og svakheter. I tillegg skal du drøfte etiske aspekter ved prosjektet. På den måten viser du at du har kommet frem til resultatene på en pålitelig og troverdig måte, men også at du er reflektert og kritisk overfor arbeidet du har gjort.

Husk også at du her, slik som i teorikapitlet, bare skal skrive om det metodiske som er relevant for din studie.

Analyse

Å analysere gjør du ved å redegjøre, forklare og vurdere funnene dine. Analysedelen av oppgaven blir ofte kalt resultater, slik som i IMRoD-modellen.

  • I kvantitative studier vil du kanskje i tillegg til å presentere funnene skriflig, bruke figurer og tabeller for å gi leseren en oversikt og innsikt i hva du har gjort.
  • I empirisk baserte studier vil analysene handle om å beskrive og tolke. Mange vil ofte drøfte enkeltfunnene i dette kapitlet og ta for seg mer overordnede funn i drøftingskapitlet.

Et lurt tips for å finne ut hvordan du kan skrive ditt analysekapittel, er å se hvordan det er gjort i andre oppgaver på tilsvarende nivå fra samme felt.

Drøfting

Du skal her drøfte resultatene dine og sette dem inn i en sammenheng. Å drøfte vil si å:

  • sette ulike synspunkter, momenter, argumenter, faktorer og årsaker opp mot hverandre
  • vurdere og sette dem opp mot hverandre. Finnes det flere ulike tolkninger av resultatene?

Du må i kapitlet svare på:

  • hvordan svarer resultatene dine på forskningsspørsmålene dine?
  • hva betyr resultatene?

Et lurt tips er å gjenta forskningsspørsmålene, slik at leseren blir minnet på hva de er.

Du skal òg se tilbake på studien og vurdere hvor gyldig og pålitelig den har vært.

  • Hva kunne blitt gjort annerledes?
  • Hva er sterke og svake sider?

Her kan du for eksempel kritisere metodene som du har brukt, og forklare hva du kunne gjort annerledes.

Avslutning

Om avslutningen din skal være en konklusjon eller en oppsummering, avhenger av problemstillingen din. En konklusjon skal svare på problemstillingen, mens en oppsummering gjentar det viktigste fra oppgaven. Det er ikke uvanlig å velge en kombinasjon av de to, hvor du både oppsummerer oppgaven kort, men også svarer på problemstillingen.

Det er lurt å la avslutningen speile innledningen, ved å si hva du har gjort. Avslutningen bør også sette oppgaven din i et større perspektiv, og peke på hvilke muligheter du ser ut fra ditt prosjekt. Hvilke bidrag har din undersøke gitt til faget? Er det noe som burde blitt studert ytterligere? Slik tar du utgangspunkt i ditt eget prosjekt og peker på mulighet for oppfølging.

Kilder

Rienecker, Lotte og Jørgensen, Peter Stray (2013). Den gode oppgaven: Håndbok i oppgaveskriving på universitet og høyskole. Bergen: Fagbokforlaget.

Dysthe, Olga, Hertzberg, Frøydis og Hoel, Torlaug Løkensgard (2010). Skrive for å lære: Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt.