Hvorfor er det slik at store idrettsarrangement ofte går med underskudd?

Svaret kan være sammensatt. Noe går bra, men ikke alt. Ski-VM i Oslo i 2011 er et slikt eksempel. Her fikk arrangementet et overskudd på 68 millioner. Dette skyldtes i stor grad en arrangementsorganisasjon bestående av dyktige personer som utfylte hverandre med ulik kompetanse. Økonomistyringen var god fra dag en. I tillegg hjalp det nok også at de fikk finansiell støtte fra FIS.

Derimot gikk det ikke bra med utbyggingen av bakken som hadde en gedigen kostnadsoverskridelse. Da man søkte om VM, var budsjettet på 110 millioner kroner. Sluttregninga kom på over 1,8 milliarder. Her manglet prosessen mange av de faktorene som var fordelaktige for arrangementsorganisasjonen. Planleggingen var svært mangelfull, og grundige utredninger kom på plass altfor sent.

Tilfeldigvis hadde byggingen av Holmenkollbakken mange av de samme kjennetegnene som Sykkel VM i Bergen, som ble et økonomisk mareritt med 55 millioner i underskudd. I tillegg ble kostnadene for den offentlige sektoren vesentlig høyere enn planlagt. Bergen kommune beregnet først å bruke ca. 15-20 millioner kroner, men endte opp med ca. 75 millioner + ca. 25 millioner i indirekte kostander. Politiet budsjetterte først med 3,2 millioner kroner, mens sluttregninga endte opp på 69 millioner. 

Arrangørene i Bergen hadde svak innsikt i kompleksiteten ved å avholde et så stort arrangement som Sykkel VM. Arrangementsorganisasjonen hadde få ansatte, som også manglet kompetanse på viktige områder. Økonomistyringen var svak, og de opplevde mange uforutsette kostnader. Forventningene om sponsorinntekter var urealistiske, inntektene fra salg av hospitality og VIP ble vesentlig lavere enn forventet. Kostnadene til løyper og ritt var svakt budsjettert. I motsetning til arrangørene av Ski-VM fikk man ingen økonomisk støtte av det internasjonale forbundet. Isteden måtte de kjøpe markedsrettigheter, hvilket ble et tapsprosjekt da sponsorinntektene ble for lave.

Rapport - Sykkel VM-fra folkefest til økonomisk bakrus

Hva kan framtidige arrangører lære?

En vanlig årsak er at det i den tidlige planleggingsfasen hovedsakelig settes søkelys på hvordan man kan maksimere sjansen for å få arrangementene. Ikke på konsekvensene. I Bergen fikk «sykkelfolkene» full frihet til å konstruere løypene slik at TV-bildene skulle bli best mulig. Dette visste man var viktig for UCI, det internasjonale sykkelforbundet. Etter tildelingen begynte man å se på konsekvensene, som medførte at store deler av sentrum var måtte stenges for ordinær trafikk. Dette omfattet også Haukeland Sykehus, noe som skapte store utfordringer både får de flere tusen ansatte og pasientene. Derfor fikk sykehuset en ekstra kostnad på 15 millioner kroner.   

Det er også viktig at arrangørorganisasjonene har kompetente folk og som kan utfylle hverandre. Ofte er det frivillige og styremedlemmer som blir satt til å utføre oppdrag de ikke har kompetanse eller tid til. Noen må ta rollen som «djevelens advokat». Det må skapes et klima hvor det lov å være uenig. Hvor argumentene utfordres før viktige beslutninger tas. På disse områdene lyktes arrangørene av Ski-VM. Organisasjoner som hovedsakelig  består av «ja-mennesker» er et dårlig utgangspunkt.

Folkefest – en verdi i seg selv.

Det blir alltid mye søkelys på økonomi før store internasjonale arrangement, men man må ikke glemme at for lokalbefolkningen er det en verdi i seg selv å ha slike arrangement som oppleves. Arrangementene er folkefester som krydrer tilværelsen. Som gjør det mer attraktivt å bo i byen. Utfordringen er å skape folkefestene uten de økonomiske baksmellene.