Last ned teksten som lydfil (mp3)

Året 1752 kom den 17 år gamle samiske gutten Anders Porsanger fra Kjelvik i Finnmark til Trondheim for å arbeide som språkmester ved byens Seminarium Lapponicum. Dette var en institusjon som utdannet misjonærer som skulle kunne preke på de samiske språkene og tilby samer skolegang på deres eget morsmål. De produserte også lærebøker og forsket på de samiske språkene.

I løpet av årene han arbeidet for seminaret ble Anders den første same med akademisk presteutdanning i landet. Han startet arbeidet med å oversette Bibelen til nordsamisk, la ned en stor innsats for å lage egne skolebøker på det nordsamiske språket, og ble en betydelig språkforsker i sin tid. Nesten ingen av verkene han bidro til ble utgitt i hans eget navn.

For å finansiere hans stilling ved seminaret ble han gjort til prest her i Hospitalskirka, hvor han virket i seks år. På grunn av maktspill om posisjoner havnet han på kant med ledelsen ved seminaret, og måtte i 1772 forlate Trondheim for å virke som sogneprest i Vadsø. Noen år etter ble han som første same utnevnt som prost i Øst-Finnmark.

På grunn av innsatsen til Anders Porsanger og de andre språkforskerne ved Seminarium Lapponicum overlevde det nordsamiske språket både i skriftlig og muntlig form de harde fornorskningsprosessene på 1800-tallet, da staten aktivt arbeidet for å utrydde den samiske kulturen i Norge.