Rapporter - RKBU Midt-Norge
Rapporter
2023
Gro Ulset, Forsker ved RKBU Midt-Norge/NTNU Institutt for psykisk helse
Barn og unges medvirkning i spesialiserte hjelpetiltak
Medvirkning fra barn og unge i spesialiserte hjelpetiltak kan føre til bedre resultater og mer tilfredsstillende opplevelser av hjelpetiltakene, ifølge en delrapport i studie fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Rapporten er laget av NTNU Samfunnsforskning i samarbeid med RKBU Midt-Norge/NTNU Institutt for psykisk helse og Sintef.
Rapporten
- Barn og unges medvirkning i spesialiserte hjelpetiltak. En kvalitativ studie av PMTO, MST og FFT (Bufdir)
- Barn og unges medvirkning i spesialiserte hjelpetiltak. En kvalitativ studie av PMTO, MST og FFT.pdf
Les mer om Ny studie: Medvirkning i spesialiserte hjelpetiltak kan gi bedre hjelp (Bufdir)
2020
May Britt Drugli
RKBU Midt-Norge, 11/2020
Liten og ny i barnehagen er en del av Program for folkehelsearbeid og har som mål å utvikle en god modell for tilvenning til barnehagen i Trondheim kommune. Høsten 2019 ble tre tilvenningsmodeller evaluert. 19 barnehager og cirka 150 ettåringer deltok.
Gruppe 1: Besøk før barnehagestart og fem dagers foreldreaktiv tilvenning i gruppe, gruppe 2: Fem dagers foreldreaktiv tilvenning i gruppe og gruppe 3: Tilvenning som vanlig. Oppsummert viser logger og intervju at både foreldre og ansatte vurderte at jevnlige besøk i barnehagen før oppstart var en klar suksessfaktor som lettet tilvenningsprosessen. Fem dagers tilvenning ble også vurdert positivt, samtidig som det her kom frem rom for forbedringer av rutinene. Mange ble beskrevet som slitne i uke to i barnehagen, og særlig barn med tre dagers tilvenning. Fire uker etter oppstart syntes de fleste barna å ha funnet seg rimelig til rette, men enkelte barn hadde ennå ikke utviklet gode relasjoner til de ansatte. I noen tilfeller var foreldresamarbeidet heller ikke på plass. Barna hadde etter fire uker et noe forhøyet stressnivå i barnehagen på slutten av dagen, dette falt til lavt nivå når de kom hjem. For mer informasjon (bla rapport fra barnehagene), se www.litenogny.com
Marianne Tevik Singstad, Gudveig Gjøsund, Ingrid Kristiansen
Evaluering av pilotprosjekt: ICDP – et veiledningsprogram for 8.trinnsforeldre i Frøya kommune (pdf)
RKBU Midt-Norge, 10/2020
2018
Jim Lurie, Hanne E. Sørlie, Inge Kvaran, Torill Tjelflaat
Familiens og barneverntjenestens erfaringer med barnevernundersøkelser (pdf)
RKBU Midt-Norge, 9/2018
I denne rapporten presenterer vi resultater fra en kasusstudie om barnevernets undersøkelser. Seks barn, åtte foreldre og fem saksbehandlere som hadde gjennomgått en barnevernundersøkelse sammen i fem ulike barneverntjenester i Trøndelag, ble intervjuet. Det ble anvendt semistrukturerte, kvalitative intervjuer med fokus på informantenes opplevelse av samhandling og hvilke faktorer som fremmer eller hemmer god samhandling i en barnevernundersøkelse.
Studien viste betydningen av en god og tillitsfull relasjon mellom barnevernet og familien for gjennomføring av en vellykket barnevernundersøkelse. Dette bidro til innsikt i familiens situasjon og til større enighet om veien videre og valg av tiltak. Studien viste imidlertid at en god relasjon ikke alltid var nok for god samhandling. Negativ forforståelse av barnevernet, manglende informasjon i prosessen, «kunstige hjemmebesøk», kriser og lojalitetskonflikter var blant de faktorene som hindret god samhandling. Barna trakk spesielt fram negative opplevelser knyttet til kontekst og gjennomføring av møter med barneverntjenesten samt at foreldrene fikk tilgang til informasjon fra barnet uten at barnet ble informert om dette.
2017
Jim Lurie
Evaluering av "Akutten i Nord-Trøndelag"
RKBU Midt-Norge, 8/2017
Barn og unge med sammensatte problemer i forbindelse med en vanskelig omsorgssituasjon og psykiske helse som har behov for plassering i døgninstitusjon har vært en utfordring for hjelpetjenester i Norge. Det har blitt foreslått ulike løsninger for denne målgruppen. Flatø-utvalget anbefalte en etablering av felles institusjoner drevet i samarbeid mellom Bufetat og spesialisthelsetjenesten (NOU 2009:22). En ny rapport fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektorat «Oppsummering og anbe- falinger fra arbeidet med helsehjelp til barn i barnevernet» (2016) anbefaler styrking av barneverninstitusjoner og samarbeid om barn med behov for døgnopphold i psykisk helsevern for barn og unge, blant annet gjennom økt bruk av «sektorovergripende» plas- seringer. Det vises til prosjektet «Akutten i Nord-Trøndelag» som eksempel «basert på et tett samarbeid innenfor dagens regelverk med bruk av sektorovergripende plasse- ringer, slik at barn plasseres i døgninstitusjon i psykisk helsevern med hjemmel i barnevernloven».
Denne rapporten presenterer resultater fra evaluering av prosjekt «Akutten i Nord-Trøn- delag». Prosjektet, som begynte sin drift i november 2014, var et samarbeidsprosjekt mellom BUP/Helse Nord-Trøndelag, Bufetat region Midt-Norge og flere barneverntjenester om samordning av akutt og utredningstilbud for barn og unge i Nord-Trøndelag. Barn og unge som ble innlagt på BUP sengepost på Sykehuset Levanger (og fra 2016 andre steder) fikk tverretatlig utredning i samarbeid mellom BUP, Bufetat og barneverntjeneste. Evalueringen er basert på intervjuer med fagfolk fra samarbeids instansene og brukere (ungdom og foreldre). Datainnsamlingen ble utført våren og sommeren 2016. Foreløpige resultater ble presentert i et møte på NTNU i desember 2016.
Prosjektet er gjennomført ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – Psykisk helse og barnevern (RKBU Midt-Norge) ved NTNU. Prosjektleder har skrevet rapporten og Elisabeth Valmyr Bania har gjennomført intervju av informanter og bidratt til utforming av intervjuspørsmål.
2016
Gro Ulset
Tett på livet i en barneverninstitusjon - en eksempelstudie
RKBU Midt-Norge, 6/2016
I forskningsstudien «Sosialt liv og samhandling i barneverninstitusjon», hvis endelige rapport har fått tittelen «Tett på livet i barneverninstitusjon – en eksempelstudie», har det vært et mål å få innsikt i handlinger, handlingsmønster og samspill[1] mellom beboere og miljøpersonell innenfor en barneverninstitusjonssetting – et ungdomshjem[2]. Studier av institusjonsbarnevernet i Norge har foreløpig gitt oss lite kunnskap om handlinger og samspill. Denne studien er et forsøk på å gjøre noe med dette – å bidra med innsikt på bakgrunn av et eksempel. I tillegg til å gi et innblikk i «det som gjøres», formidler den også ungdommenes og de voksnes erfaringer, opplevelser og oppfatninger, med andre ord «det som sies».
Rapporten er utarbeidet på bakgrunn av en feltarbeidsstudie gjennomført ved en enhet / ett hus tilknyttet en barneverninstitusjon. Feltarbeidet pågikk over seks måneder, og det ble avsluttet i november 2014. Min informantgruppe besto av seks ungdommer og elleve voksne (åtte ansatte tilknyttet enheten, to teamledere samt institusjonsleder). Jeg besøkte institusjonen to dager i uken, mellom tolv og fjorten timer per uke.
Jeg tok fatt på feltarbeidet med følgende utforskende og åpne problemstilling: Hvordan fremstår sosialt liv og samhandling innenfor en barneverninstitusjon? Jeg ønsket å analysere og forstå det sosiale liv på bakgrunn av frekvenser av handlinger, samhandlinger og samspill. Jeg skulle finne ut hva som gjøres og sies i hverdagen, identifisere handlingsmønster og beskrive det sosiale liv i institusjonen. Med en i utgangspunktet grov problemstillingen gjorde jeg mange veivalg underveis i feltarbeidsperioden, etter hvert som jeg fikk ny innsikt. Selve feltarbeidsprosessen og akkumuleringen av funn bidro til at jeg utviklet noen sentrale temaområder. Jeg foretok også et valg med hensyn til øvrig metodisk tilnærming; i tillegg til deltagende observasjon og uformelle feltsamtaler fant jeg det hensiktsmessig å gjennomføre individuelle intervjuer.
Det krevde tid, tilstedeværelse og deltagelse å oppdage mønster og mulige sammenhenger som kunne bidra til å kaste lys over og beskrive hverdagen. I løpet av feltarbeidsprosessen utkrystalliserte det seg noen temaer/forhold som jeg mente hver på sin måte og/eller sammen kunne gi et dypere innblikk i det sosiale liv ved enheten den tid jeg gjennomførte feltarbeid der. Det ble klart for meg at jeg måtte fokusere på disse temaene/forholdene hvis jeg skulle lykkes med å beskrive og forstå ungdommenes og de voksnes/miljøpersonalets[3] handlingsvalg, mulige handlingsmønstre og samspill. I rapporten har jeg valgt å presentere temaene/forholdene i hvert sitt kapittel. De har fått følgende overskrifter:
- Barneverninstitusjonen – ungdommenes midlertidige hjem, de voksnes arbeidsplass
- De bryr seg egentlig ikke om oss», og «vi må ikke tro at vi betyr så mye
- Skole
- Mat og måltider
- Fritid
- Longboardprosjektet
[1] Samhandling kan tolkes som det som skjer i møtet mellom to eller flere aktører som handler med hverandre, og den kan favne både om det verbale og det ikke-verbale. I rapporten bruker jeg også «samspill» og sidestiller dette med «samhandling».
[2] I rapporten bruker jeg både «barneverninstitusjon» og «ungdomshjem» som term når jeg omtaler den enhet jeg studerte. Jeg har valgt å gjøre dette fordi begge disse termene – i tillegg til selve stedsnavnet, ble brukt av informantene.
[3] I rapporten bruker jeg både «de voksne» og «miljøpersonalet» som termer, når jeg skriver om de ansatte ved den enhet jeg studerte. Jeg har valgt å gjøre dette fordi begge disse ble brukt av informantene. Ungdommene refererte til «de voksne» som gruppe og sjelden til «miljøpersonalet» som gruppe.
Jim Lurie
Erfaringer med etablering av felles institusjoner for psykisk helsevern og barnevern
RKBU Midt-Norge, 5/2016
Denne rapporten presenterer erfaringer med etablering av felles institusjoner for psykisk helsevern og barnevern. Det presenteres fire prosjekter som har etablert eller hatt målsetting om etablering av felles institusjon i Norge. Seljelia barnevernsenter på Gjøvik hadde en vellykket felles døgnavdeling for korttids (ca. 3 måneder) utredning av barn i 6-12 års alder, som ble drevet i samarbeid mellom Bufetat og BUP fra 2003-2010. Prosjekt "Akutten i Nord-Trøndelag" (AiNT) på Levanger Sykehuset planla en felles institusjon, men etablerte en vellykket felles utredningsenhet på BUP sengepost i samarbeid med Bufetat og den kommunale barneverntjenesten for ungdom i alderen 10-18 år med opphold på 3 uker. Planer for to andre felles institusjoner ble utredet i Oslo og Ålesund. Disse tok sikte på mer langvarig behandling av ungdom med sammensatte problemer, men har ikke kommet i gang på grunn av manglende finansiering og omorganiseringer og omprioritering i ansvarlige etater. Etter litteratursøk er det har ikke funnet litteratur om lignende felles institusjoner i andre land. Styremedlemmer i European Scientific Association on Residential and Family Care for Children and Adolescents (EUSARF) anbefalte en behandlingsmetode som har lyktes i Australia og andre land i behandling av ungdom med sammensatte problemer i barneverninstitusjoner – Therapeutic Residential Care. Det er uklart hvorvidt det bør satses på etablering av flere felles institusjoner i Norge. Disse burde i så fall kombineres med andre løsninger for denne målgruppen, som opplæring av personell i barneverninstitusjoner til å identifisere og håndtere psykiske problemer og bruk av alternative modeller som felles utredning i BUP døgninstitusjoner.
Jannike Kaasbøll og Anne Karin Aanonli
Helsetjenester i barnevernsinstitusjoner (pdf)
SINTEF på oppdrag fra RKBU Midt-Norge
Målet med prosjektet var å hente erfaringer fra barn og unge på barnevernsinstitusjoner og aktører knyttet til fastlegeordningen, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), for å komme med forslag som kan bidra til å sikre nødvendige og forsvarlige helsetjenester på disse områdene. Elleve ungdommer fra tre barnevernsinstitusjoner ble intervjuet, og det ble arrangert en workshop med ulike aktører fra helsetjenestene.
Resultatene indikerte at de fleste ungdommene var fornøyde med fastlegeordningen, men de snakket ikke med fastlegen om psykisk helse. For psykisk helsevern, var noen utfordringer knyttet til opplevelse av lang ventetid og at kun alvorlig syke har rett til hjelp. Ingen av ungdommene hadde hatt kontakt med TSB. Generelt, så uttrykte ungdommene at de opplevde vanskeligheter med å gjøre seg forstått og bli tatt alvorlig i møte med behandlere, og at taushetsplikt og ærlighet var viktig for at de opplevde behandlingen som god. Jenter virket å ha større grad av hjelpesøkende atferd sammenlignet med gutter. Workshop-deltagerne vektla motivasjon, kontinuitet, kompetanse og samhandling, både som barrierer og muligheter for god helsehjelp. Konkrete tiltak som ble foreslått var blant annet del-finansiering av psykologstillinger i barnevernet, videreutdanning, e-terapi og prosjektmidler for å opprette team etter Assertive Community Treatment-modellen. Totalt sett, så indikerer de innsamlede innsiktene at det er viktig å se helhetlig på hvilke tiltak som kan sikre barn og unge i barnevernsinstitusjoner forsvarlige og nødvendige helsetjenester.
2015
Nanna Sønnichsen Kayed og Thomas Jozefiak
Det foreligger svært lite norsk forskning om psykisk helse hos ungdommer i barneverninstitusjoner. For å bøte på denne kunnskapsmangelen ble forskningsprosjektet «Psykisk helse hos barn og unge i barneverninstitusjoner» igangsatt. Prosjektet startet i 2010 og datainnsamlingen ble avsluttet sommeren 2014. Det var til sammen 400 ungdommer fra hele landet som deltok i studien.
Denne studien er den første i norsk sammenheng som foretar en grundig kartlegging av psykiske lidelser med et standardisert psykiatrisk diagnostisk intervju av ungdommer i barnevernsinstitusjoner, og er også en av få internasjonale studier som er gjort på området. Våre resultater viser at 76 % av ungdommene fylte kriteriene for minst en psykisk lidelse innen de 3 siste månedene i følge DSM IV kriteriene. Ungdommene har i tillegg en høy grad av komorbiditet (samsykelighet) mellom angst, depresjon og alvorlige atferdsforstyrrelser. Det var 12 % som oppfylte DMS IV kriteriene for stoffmisbruk og 2,7 % som oppfylte kriteriene for en stoffavhengighets diagnose. Dette tegner et bilde av ungdommer som har store og komplekse utfordringer.
Jim Lurie, Inge Kvaran, Torill Tjelflaat og Hanne E. Sørlie
Barneverntjenestens arbeid med barnevernundersøkelser i Midt-Norge (pdf)
RKBU Midt-Norge, 4/2015
Denne rapporten presenterer resultater fra forskningsprosjektet "Barneverntjenestens arbeid med barnevernundersøkelser i Midt-Norge". Rapporten omhandler hvordan 18 barneverntjenester planlegger, organiserer og gjennomfører barnevernundersøkelser. Resultatene viser at det er stor variasjon mellom tjenestene i hvordan de gjennomførte undersøkelsen. Det er blant annet variasjon i forhold til andel henlagte undersøkelser og undersøkelser gjennomførte innenfor tidsfristen. Det er også variasjon i samarbeid med familien og andre instanser og i bruk av sakkyndige. Informantene var imidlertid entydige på at de arbeidet med forskjellige typer undersøkelser som de håndterte ulikt. De omtalte disse som vanlige/ordinære undersøkelser, og som mer omfattende undersøkelser.
Sigrid Ness og Tormod Rimehaug
De utrolige årenes foreldreprogram i Verdal kommune
- En evaluering av brukertilfredshet, foreldreutbytte og endring av barns atferd ved langvarig kommunal drift (pdf)
RKBU Midt-Norge, 3/2015
Fra forordet: Denne rapporten ble laget på initiativ for Verdal kommune for å evaluere kommunens satsning på De Utrolige Årene (DUÅ) foreldregrupper. Kommunen har finansiert arbeidet til prosjektleder med datainnsamling og analyse. RKBU Midt-Norge ved NTNU har bidratt ved å veilede hennes arbeid og delta i analysering, tolkning og rapportskriving. Vurderingene og konklusjonene er formulert av forfatterne fra vitenskapelige og faglige synsvinkler, som vil inngå i grunnlaget for kommunens videre vurderinger. I samråd mellom kommunen og RKBU blir rapporten derfor publisert som del av RKBU sin rapportserie.
Forfatterne vil berømme kommunen for interessen for å evaluere DUÅ-satsningen.
Nanna Sønnichsen Kayed, Thomas Jozefiak, Tormod Rimehaug, Torill Tjelflaat, Ann-Mari Brubakk og Lars Wichstrøm
Resultater fra forskningsprosjektet Psykisk helse hos barn og unge i barneverninstitusjoner (pdf)
RKBU Midt-Norge, 2/2015
Fra forordet: Denne rapporten presenterer resultater fra forskningsprosjektet “Psykisk helse hos barn og unge i barneverninstitusjoner”. Rapporten går til Barne-, ungdoms- og familie-direktoratet (Bufdir) og Helsedirektoratet (Helsedir), som er prosjektets oppdragsgivere og finansieringskilder. Prosjektperioden har vært fra 2010-2015, og vi er glade for at vi nå kan presentere ny kunnskap om hvordan barn og unge har det i norske barneverninstitusjoner. Det var en uttalt intensjon at prosjektet skulle være tverrfaglig, og at perspektiver fra barnevern, barne- og ungdomspsykiatri, psykologi og barnemedisin skulle ivaretas. Ved å ha en vid faglig tilnærming ønsket man å ivareta at psykisk helse hos barn og unge i barnevernet ikke bare kan forstås innenfor ett av de nevnte fagdisiplinene, men krever et samarbeid på tvers av etablerte forskningsmiljøer.
Les om prosjektet på denne siden.
Torill Tjelflaat
Barn i barneinstitusjoner - Rettigheter og omsorg. Et tilbakeblikk i historien (pdf)
RKBU Midt-Norge, 1/2015
Rapporten omhandler et historisk tilbakeblikk primært på barneinstitusjoner fram til etterkrigstiden. Det beskrives to parallelle historiske linjer – den ene er bygget på utviklingen knyttet til forståelse av barn og barns rettsstatus – den andre på utviklingen av barneinstitusjoner. Det er også et kapittel om barneinstitusjoner under andre verdenskrig. Rapporten er bygget på litteratur (norsk og europeisk), arkivmateriale, og noen intervjuer av tidligere barnehjemsbarn som bodde på institusjoner under krigen.
Jim Lurie
Barneverntjenestens arbeid med bekymringsmeldinger i Trøndelag (pdf)
RKBU Midt-Norge, 2-2015
Denne rapporten presenterer resultater fra en undersøkelse av barneverntjenestens arbeid med bekymringsmeldinger i Trøndelag. Den er basert på kvalitative intervjuer med barnevernledere og medarbeidere fra ti barneverntjenester i Trøndelag i perioden november 2012–april 2013. Det ble også benyttet statistisk informasjon fra Statistisk sentralbyrå og fra kommunenes halvårlige rapportering til fylkesmannen.
Resultatene viser store variasjoner mellom tjenestene i hvordan det arbeides med bekymringsmeldinger. Det ble funnet forskjeller blant annet med hensyn til hvordan arbeidet var organisert, hvordan meldingene ble registrert, hvem det var som meldte, i hvilken grad man brøt frister, hvordan man begrunnet henleggelser, hvor stor andel av meldingene det var som ble henlagt, hvordan henlagte meldinger ble oppbevart, og hva slags tilbakemeldinger melderne fikk. Med hensyn til noen av aspektene ved arbeidet var variasjonen innenfor grensene for barnevernets skjønn, med hensyn til andre aspekter var det noen barneverntjenester som brøt lov eller regler.
Mange informanter opplevde at noen meldinger ble sendt for sent, etter at andre instanser hadde vært bekymret i lengre tid. Det var satt i verk tiltak for å styrke samarbeidet mellom barnevernet og andre instanser som kunne bidra til flere, tidligere og bedre meldinger til barnevernet.
Listen er sist oppdatert: