Mestrende barn er bygget på Coping Cat og Action, og er gruppebasert med individuelle tilpasninger. Programmet bygger på kognitiv atferdsterapi.

Studien av programmets effekt ble gjennomført ved 36 skoler i flere av landets kommuner i 2014, 2015 og 2016. Studien er rettet mot barn mellom 8 og 12 år som viser mange symptomer på angst og depresjon. Foreldrene og lærerne til disse barna deltok også i studien.

Indikativt tiltak

Som et alternativ til såkalte universelle forebyggende tiltak som er rettet mot alle barn, er Mestrende barn er et indikativt tiltak, det vil si målrettet mot barn som er i risiko. Indikative tiltak viser ofte større effekt enn universelle tiltak og videre forskning er viktig.

For å vite sikkert om et indikativt tiltak virker, må en gruppe barn som får tiltaket sammenliknes med en gruppe barn som ikke får tiltaket eller et som får et begrenset tiltak. Dette kalles en kontrollert studie.

En pilotstudie indikerte at elever og foresatte var fornøyde med Mestrende Barn. Denne studien er en effektevaluering. Vi undersøkte om intervensjonen Mestrende barn hjelper barn med angst eller depresjon. 36 skoler og over 700 barn deltok i studien. Siden dette er en randomisert, kontrollert studie, fikk halvparten av skolene, etter loddtrekning, tilbud om gruppeintervensjonen Mestrende barn (tiltaksskole), mens den andre halvparten av skolene fikk «treatment as usual» (kontrollskole). Alle skolene fikk et halvdagsseminar gitt til lærere og helsesøstre.

Kartlegging

Barn som meldte sin interesse for å delta og hadde samtykke fra foresatte fylte ut symptommål på angst og depresjon elektronisk på skolen. Kortversjonen av MFQ og MASC ble brukt. Barn som skåret minimum ett standardavvik over gjennomsnittet for angst og/eller depresjon fikk tilbud om å bli med i studien. Kartleggingen ble gjennomført før og etter gruppeintervensjonen, samt etter 12 måneder, og besto av ulike spørreskjema til barnet, foreldrene og lærer.

Tiltaksskole

I tiltaket Mestrende barn arbeidet barn i små grupper med å utvikle ferdigheter som skulle gjøre det lettere å takle vanskelige situasjoner og følelser. Eksempler kunne være i forhold til venner, å møte det de fryktet, å løse problemer og å utvikle et bedre selvbilde. Tilbudet var i hovedsak rettet mot barna, men også foresatte til barn som deltok i grupper fikk tilbud om opplæring for å kunne støtte barna enda bedre.

I mestringsgruppene møttes barna to ganger i uken i ti uker. Hver gruppetime varte i ca. en time og både jenter og gutter fra ulike klasser deltok i samme gruppe. Skolene avgjorde om gruppemøtene skulle gjennomføres rett etter skoletid (i SFO tid) eller om de ble gjennomført i skoletiden. Hvis de ble gjennomført i skoletiden la skolen gruppemøtene på ulike tidspunkt for å sikre at barnet ikke mistet for mye tid i ett enkelt fag og slik at barnet kunne følge vanlige skoleoppgaver.

Det ble tatt video-opptak av utvalgte timer (20 %) for å sikre kvaliteten på gjennomføringen av tiltaket.

Foreldregruppene møttes sju ganger om ettermiddagen/kvelden i løpet av de 10 ukene. I det første møtet fikk hvert barn satt individuelle mål for kurset og dette gjorde barn og foresatte sammen. I tre av de resterende seks foreldremøtene deltok også barnet. Dette fordi barn og foresatte sammen kunne øve på de strategiene barnet hadde lært og slik at de foresatte i enda større grad kunne støtte barnets utvikling i kurset.

Kontrollskole

Alle skolene, både tiltak- og kontrollskolene, fikk et halvdagsseminar for lærere og helsesøstre. Målsettingen med seminaret var at voksne som møter barna i skolen lettere skulle kunne identifisere internaliserende problemer og få informasjon om hvordan de kan møte triste og engstelige barn på en god måte. Barn, foreldre og lærere på kontrollskolene ble kartlagt på samme måte som på tiltaksskolene.

Personvern, taushetsplikt og anonymitet

Kartlegging ble foretatt elektronisk. Elever, foresatte og lærere fikk en link på nett hvor de kunne svare (med bruk av brukernavn og passord). Alle opplysninger som ble samlet inn i forbindelse med prosjektet vil behandles konfidensielt. En kodeliste med navn og ID-nummer ble oppbevart atskilt fra innsamlede opplysninger og på en slik måte at bare personer med spesiell tillatelse har tilgang.

Resultater fra undersøkelsen vil bli analysert og presentert på gruppenivå. Verken barnet, foresatte eller barnet vil kunne gjenkjennes. Undersøkelsen er godkjent av Regional komité for medisinsk forskningsetikk, Øst-Norge.

Prosjektstatus

En viktig milepæl i TIM-studien er nådd, og 3,5 år med Mestrende barn grupper og datainnsamling er gjennomført i Bærum, Ski, Skedsmo, Melhus, Trondheim, Bodø og Tromsø. Våren 2017 var siste spørreundersøkelse for barn, deres foreldre og lærere, som deltok ett år tidligere.

Hva fant vi?

Kartleggingen av barna ved inntak i studien viste at over halvparten både hadde forhøyete nivåer av angst og depresjon. 

Studien viser at Mestrende barn hjelper barn med mye angst og depressive symptomer. De får etter tiltaket klart redusert angst, og foreldre beskriver også reduserte depressive symptomer.  
Vi er nå inne i en fase der vi analyserer data og publiserer resultater. Ved siden av hovedartikkelen om effekt av tiltaket er det publisert artikler om sammenhengen mellom angst og depresjon og opplevd livskvalitet og selvfølelse, en om emosjonsregulering og en som beskriver studien. Også faktor-strukturen i måleinstrumentet – MASC er undersøkt og publisert.

Det er 4 stipendiater som arbeider med analyser og publisering. Artiklene vil etter hvert legges ut her.

Hva nå? Echo!

I flere kommuner i Norge er Mestrende barn videreført, gruppeledere blir kurset og det er laget nettverk. 

Se for øvrig nyhetsbrev i høyre kolonne.

Nasjonal prosjektgruppe