Spørsmålene er oversatt fra opprinnelsesspråket og til norsk på en meget grundig måte. Dette er gjort for å sørge for at de svarene vi får i Norge blir sammenlignbare med svar gitt i andre land. Når vi har muligheten til å sammenlikne svarene på tvers av språk, oppnår vi også muligheten til å si noe om hvordan barn og foreldre har det i Norge i forhold til andre samfunn.

Et helhetlig inntrykk

Når forskerne analyserer svarene, så vurderes ikke enkeltbesvarelser. Det er mønstrene i samtlige deltakeres svar som betyr noe for forskerne, og ikke hvordan enkeltpersoner svarer.

Skalaene i spørreskjemaene er utviklet for å måle mange forskjellige sider, eller dimensjoner, av for eksempel en person eller en relasjon.  Vi må stille mange spørsmål for å få et best mulig inntrykk av hver dimensjon. Derfor kan man som deltaker oppleve at man blir bedt om å svare på nesten identiske spørsmål flere ganger.

Det er viktig at deltakerne likevel svarer oppriktig og nøye på hvert spørsmål. Dimensjonene vil sammen gi et helhetlig inntrykk av det forskerne ønsker å vite noe om.

Undersøkelsens kvalitet

Det er i særlig grad to momenter som avgjør kvaliteten til en undersøkelse:

1. Reliabilitet. Med dette begrepet beskriver man hvor «pålitelig» en test eller en undersøkelse er. Hvis man for eksempel tester en person med samme personlighetstest to ganger, så vil like resultater tyde på høy reliabilitet. Vi antar at personligheten er stabil hos folk flest, og derfor vil ulike resultater for de to målingene tyde på at testen har lav reliabilitet. I studien benyttes skalaer og tester som har vist god reliabilitet tidligere. Utover det ønsker vi for eksempel å se i hvilken grad foreldre og barnehageansatte ser de samme barnene på samme måte. Det vil si noe om hvor reliable disse målene er på tvers av roller.
    
2. Validitet. Med dette begrepet beskriver man hvor «gyldig» en test eller en undersøkelse er. For at de slutningene som blir gjort i en undersøkelse skal være gyldige, så må vi forsikre oss om at vi måler det vi tror vi måler. Når man gjør en undersøkelse, så ønsker man gjerne at den kan si noe utover de faktiske funnene. Vi ønsker å overføre funnene – eller generalisere – funnene utover de personene som deltok. Vi ønsker for eksempel at de funnene som gjøres i Barn i Midt-Norge ikke bare skal si noe om barn, barnehager, og foreldre i bestemte kommuner eller fylker. Vi ønsker at funnene skal være gyldige for Norge, Europa, og kanskje andre deler av verden? Da må vi sørge for at vi gjennomfører undersøkelsen på en slik måte at vi har kontroll på så mye som mulig av det som kan virke inn på resultatene i studien. Vi kan da i etterkant diskutere hvorvidt det kan ha innvirket på resultatene og påvirket gyldigheten til konklusjonene i studien.   

Spørreundersøkelser

De følgende spørreundersøkelsene inngår i Barn i Midt-Norge:

ASQ-SE (Ages & Stages Questionnaires: Social-Emotional)

ASQ-SE benyttes for å få mer kunnskap om sped- og småbarns sosiale og emosjonelle kompetanse. Skalaen fungerer som et verktøy for å identifisere barn som trenger videre kartlegging og eventuell utredning.

ASQ-SE består av åtte separate skjemaer som er beregnet på barn i ulike aldre, fra seks måneder til fem år. Både foreldre og barnehagepersonell skal besvare spørreskjemaet.

Spørreskjemaet tar for seg følgende områder:

•    selvregulering
•    medgjørlighet
•    kommunikasjon
•    tilpasningsdyktighet
•    autonomi
•    affekt
•    samhandling med andre

C-TRF (Teacher Report Form – Preschool) og CBCL (Child Behavior Checklist)

C-TRF og CBCL benyttes for å få et helhetlig inntrykk av barnehagebarns atferd og psykiske helse. Spørreskjemaet måler både lett observerbar atferd som f.eks. aktivitetsnivå, men også mer skjulte symptomer som bekymringer og smerter.

C-TRF besvares av barnehagepersonell og CBCL besvares av foreldrene.

Spørreskjemaet tar for seg følgende områder:

•    emosjonell reaktivitet
•    engstelse/ depresjon
•    kroppslige plager
•    sosial tilbaketrekning
•    oppmerksomhetsvansker
•     aggressiv atferd

STRS (Student-Teacher Relation Scale)

STRS benyttes for å få et inntrykk av samspillet mellom barn og barnehageansatte. Bare barnehagepersonell skal besvare spørreskjemaet.

Spørreskjemaet tar for seg følgende områder:

•    nærhet
•    konflikt
•    avhengighet