Autisme Spectrum Screening Questionnaire (ASSQ)

Autisme Spectrum Screening Questionnaire (ASSQ)

Orginalforfatter(e)
Ehlers, S, Gillberg C (1993, 1999) (1-2)

Klinisk tilstandsområdet
Screeningsinstrument for barn som viser risikoatferd for autisme spektrum lidelser.

Aldersgrenser og informant versjoner
7 til 16 år. Foreldre, lærere og andre er informanter som fyller ut spørreskjemaet.

Bruksområder
Ingen diagnostisk verktøy, men et måleinstrument for å identifisere barn som trenger mer omfattende utredning med henblikk på høyt fungerende autisme spektrum lidelser. Nyere studier virker lovende for bruk av ASSQ som et adekvat screeningsinstrument også i den normale befolkningen, men dette er ikke uten videre uproblematisk (se nedenfor).

Skåring
27 spørsmål på en 3-punkt skala (0 = normal/”stemmer ikke”, 1=noe unormal/”stemmer i noen grad” og 2= definitivt unormal/”stemmer definitivt”.) 0 gir 0 poeng, 1=1 og 2=2 poeng. Svarene summeres. ”Range” for skalaen er 0-54.

Godkjent norsk oversettelse
Anita Eriksson og Anne Mari Sund.

Copyright – kontaktperson i Norge
Copyright/kontaktperson for den norske versjonen er Anne Mari Sund, RKBU Midt-Norge, NTNU. Anne.m.sund@ntnu.no. Instrumentet er gratis.

Reliabilitet
I en normalbefolkningsundersøkelse (2) viste ASSQ en gjennomsnittsskåre for lærere (N=1401, 7 til 16 år) på 0,7 (SD=2.6) De 5 identifiserte barn med Asperger i denne undersøkelsen hadde et gjennomsnitt på 26.2 (SD=10.3). Test-retest reliabilitet over en 8-mnd. periode var r=0.90. Inter-rater reliabiliteten for to forskjellige lærere var r=0.79. I et klinisk sample (N= 110, 6-17 åringer) (1) med forskjellige adferdsproblemer henvist til en nevropsykiatrisk klinikk var 2-ukers test-retest reliabiliteten for ASSQ lærerskårer r=94, for foreldre r=0.96. Total ASSQ lærer og ASSQ foreldre inter-rater reliabiliteten var r=0.66 (r= 0.77 for autismespektrum lidelser, r=0.27 for ADHD og r=0.19 for lærevansker.

Intern konsistens for hele ASSQ var tilfredsstillende (alfa= 0.89 for lærer- og 0.86 for foreldreskåring) (6).

Validitet
Valideringsstudie (1) med Asperger syndrom (n=34), ADDHD (n=58) og lærevansker (n=31). Divergent validitet mellom foreldreskårer på ASSQ og Rutter scale var r=0.75, og mellom ASSQ og Conner’s 10-item skala r= 0.58 (Verdier over 0.70 indikerer at skalaene er heller ekvivalente m.h.t. psykometriske egenskaper enn komplementære. Derfor beste divergent validitet observert mellom ASSQ og 10-item Conner). Concurrent validitet: ASSQ differensierte signifikant mellom ovenfor nevnte tre tilstander.

En ”cut-off” skåre for ASSQ lærerskåre på 22 identifiserte 70% av sant positive Asperger tilfeller og 9% falsk positive. ASSQ foreldreskåre på 19 identifiserte 82% korrekt som Asperger tilfeller. Høyere cut-off skårer (over 24 for lærere og over 22 for foreldrene) øker sensitiviteten, men en øker dermed også de falske negative, dvs. overser h.h.v. 57% og 35% av Asperger!

Posserud et al. (2008) (3) fant i en norsk omfattende total populasjonsstudie (”Barn i Bergen”)

(N= 9430), at ASSQ er lovende som et generelt screeningsinstrument i den normale populasjonen. Med å kombinere foreldre og lærer ASSQ skårer og ved å bruke en ”cut-off” score >/=17 oppnådde man en sensitivitet på 0.91 og oppretthold samtidig en tilfredsstillende spesifisitet 0.86.

Andre normeringsrelaterte studier
En omfattende epidemiologiske studie fra Finland (4) (N= 5484 åtteåringer) belyste problemene knyttet til ulike prevalenstall avhengig av hvilke diagnostiske kriterier en benytter. 4422 barn hadde også fylt ut ASSQ i tillegg til omfattende annen diagnostisk vurdering. Prevalenstallene (per 1000) for Aspergers syndrom var 2,5 i følge DSM IV, 2,9 i følge ICD-10; 2,7 i følge Gillbergs kriterier og 1,6 ifølge Szatmari. Forfatterne peker på betydningen av en framtidig konsensus på hvilke diagnosekriterier en skal legge til grunn, samt at de framhever viktigheten av lærere som informanter på screeningsinstrumenter (som f.ex. ASSQ).

Den norske ”Barn i Bergen” studien (N=9430 barn i alderen 7-9 år) brukte ASSQ (5). Multi-informant overenstemmelse (lærer, foreldre) var lav til moderat. Ved bruk av Ehlers et al. Cut-off scores for lærere (>21) og (>18) for foreldre definerte en ”høy-skårere”. Disse utgjorde 2.7 % av den totale populasjonen. Artikkelen inneholder en meget informativ oversikt over ASSQ percentiler og anbefales!

Faktorstruktur
Prinsipal komponent analyse av norske 7-9 åringer fra et total populasjonssample (6) viste følgende 3 – faktor struktur: Faktor 1 var en sosial-fungeringsfaktor (validert med SDQ’s peer problem scale), Faktor 2 var autisme-assosiert og Faktor 3 en kognitiv-stil faktor assossiert med høyt fungerende autisme.

Litteratur

(1) Campbell, J. M. (2005). Diagnostic Assessment of Asperger’s Disorder: A Review of Five Third-Party Rating Scales. Journal of Autism and Developmental Disorders, 35:1.

(2) Ehlers, S, Gillberg, C & Wing L (1999). A screening Questionnaire for Asperger Syndrome and Other High-Functioning Autism Spectrum Disorders in School Age Children. Journal of Autism and Developmental Disorders, 29:2.

(3) Ehlers, S & Gilberg, C (1993). The epidemiology of Asperger Syndrome. A total population study. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 34:1327-1350.

(4) Posserud, MB, Lundervold, A & Gillberg, C (2008). Validation of the Autism Spectrum Screening Questionnaire in a Total Population Sample. J Autism Developmental Disorders (18592364)

(5) Mattila ML et al. (2007). An epidemiological and diagnostic Study of Asperger Syndrome According to Four Sets of Diagnostic Criteria. J American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, 46:5.

(6) Posserud, MB, Lundervold, AJ & Gillberg, C (2006). Autistic features in a total population of 7-9 year-old children assessed by the ASSQ. J Child Psychology and Psychiatry, 47:2, pp167-175.

(7) Posserud, MB et al. (2008). Factor analysis of the Autism Spectrum Screening Questionnaire. Autism, 12:99.

Anbefaling/kommentar fra RKBU Midt-Norge

De psykometriske egenskapene til dette instrumentet er etter hvert veldokumenterte og tilfredsstillende, ikke minst også i Norge. Det er svært viktig for behandlere i BUP å differensialdiagnostisere høyt fungerende autisme spektrumlidelser/Asperger, og ASSQ er et veldig nyttig, reliabelt og valid instrument i denne sammenhengen. Å ”findiagnostisere” gjennomgripende utviklingsforstyrrelser er hovedsakelig en spesialdiagnostisk oppgave der en lang rekke andre tester og utredningsmetoder benyttes. Men ASSQ har absolutt sin misjon i en vanlig BUP generalist-poliklinikk for å plukke ut barn der en mistenker slike tilstander for videre spesialdiagnostikk. En cut-off verdi på vei mot 20-22 poeng synes å være godt egnet til dette. Det anbefales også å bruke både lærere og foreldre som informanter.

Som screenings-instrument i den kommunale helsetjenesten har ASSQ også vist lovende potensialer. Men siden høyt-fungerene autisme spektrumlidelser/Asperger er tilstander med relativ lav prevalens vil en allikevel måtte regne med en lav prediktiv verdi, til tross for godt dokumentert sensitivitet og spesifisitet. Dette bør en være klar over før en setter i gang omfattende screeningsundersøkelser, for eksempel i skolehelsetjenesten og lignende.

Logobanner høyre (bruk)

Illustrasjon: Photos.com