Aktuelt fra RKBU Midt-Norge

Marit S. Indredavik fikk Kongens fortjenstmedalje

Tirsdag 13. august fikk mangeårig ansatt ved RKBU Midt-Norge utdelt Kongens fortjenstmedalje av varaordfører Ola Lund Renolen. Prisen får hun for sin mangeårige innsats for barn og unges psykisk helse gjennom blant annet å ha fokus på å forbedre utdanningen innen barne- og ungdomspsykiatri ved medisinstudiet ved NTNU. Se videoreportasje fra utdelingen:

Marit S. Indredavik fikk Kongens fortjenstmedalje

Tirsdag 13. august fikk mangeårig ansatt ved RKBU Midt-Norge utdelt Kongens fortjenstmedalje av varaordfører Ola Lund Renolen. Prisen får hun for sin mangeårige innsats for barn og unges psykisk helse gjennom blant annet å ha fokus på å forbedre utdanningen innen barne- og ungdomspsykiatri ved medisinstudiet ved NTNU. Se videoreportasje fra utdelingen:

Barne- og ungdomspsykiatrien bør benytte seg av foreldrenes kunnskap i behandling

Professor Thomas Jozefiak og kollegene ved RKBU Midt-Norge - Regionalt kunnskapssenter for barn og unge/Institutt for psykisk helse, Institutt for psykologi NTNU, Psykologisk institutt Amsterdam og Universitetet i California har nettopp publisert en ny artikkel i det anerkjente tidsskriftet «Quality of Life Research».
Forskning

Barne- og ungdomspsykiatrien bør benytte seg av foreldrenes kunnskap i behandling

Professor Thomas Jozefiak og kollegene ved RKBU Midt-Norge - Regionalt kunnskapssenter for barn og unge/Institutt for psykisk helse, Institutt for psykologi NTNU, Psykologisk institutt Amsterdam og Universitetet i California har nettopp publisert en ny artikkel i det anerkjente tidsskriftet «Quality of Life Research».
Artikkelen heter “The role of family functioning and self‑esteem in the quality of life of adolescents referred for psychiatric services: a 3‑year follow‑up” og er basert på data fra Helseundersøkelsen ved BUP-klinikk (Hel-BUP) ved St. Olavs hospital.
 
Tidligere forskning forteller at følelsesmessige problemer ofte fører til nedsatt livskvalitet blant ungdommer som er henviste til barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). Denne studien hadde som formål å undersøke faktorer som kan påvirke livskvaliteten hos ungdom i BUP.
 

Artikkelen spør om:

  1. Hvorvidt også ungdommenes selvoppfatning påvirket livskvaliteten tre år etter at pasienten kom til BUP?
  2. Hvorvidt også familiens fungering påvirket livskvalitet tre år etter at pasienten kom til BUP?
Følelsesmessige problemer kan behandles direkte i BUP. I tillegg, dersom ungdommenes selvoppfatning og familiens fungering også påvirker livskvaliteten over tid, kan man prøve å forbedre disse to faktorene når ungdommen henvises til BUP. Dette kan øke ungdommenes samlede livskvalitet over en lengre tidsperiode.
Studien undersøkte 418 ungdommer i alderen 13-18 år i BUP og forskerne kartla dem igjen etter 3 år.
 
Resultatene viste at en dårligere fungerende familie (slik foreldrene selv beskrev den) hadde sammenheng med dårligere livskvalitet (slik som ungdommen beskrev den) tre år senere. Imidlertid, når ungdommen selv rapporterte om familiens fungering fant forskerne ingen sammenheng mellom hva de rapporterte og deres livskvalitet tre år senere. Ungdommenes oppfatning av seg selv (når de kom inn i BUP) viste heller ingen sammenheng med livskvalitet på lengre sikt.
 
Forfatterne konkluderer med at foreldre til pasienter i BUP sitter inne med viktig kunnskap om sine familier som kan påvirke ungdommers livskvalitet på lengre sikt. Helsetjenester og helsepolitikere burde optimalisere behandlingsresultatene ved også å ta hensyn til familiens fungering hos ungdommer med emosjonelle problemer.

Oppstart for kull tre på Nasjonal videreutdanning i barnevernledelse

Studenter på Nasjonal videreutdanning i barnevernledelse
Studenter på Nasjonal videreutdanning i barnevernledelse

Våren 2019 startet kull nummer tre på Nasjonal videreutdanning i barnevernledelse

Barnevernlederstudentene skal følge et utdanningsløp som går over tre semester, og første samling ble avholdt 12.-14. februar ved NTNU i Trondheim.

Studiet har som mål å styrke lederkompetansen til ledere i barnevernet. Opplæringen som blir gitt knyttes nært til egen arbeidshverdag og lederarbeid. 

Les mer om Nasjonal videreutdanning i barnevernledelse og bakgrunnen for studiet på NTNU sine nettsider.

Vi ønsker barnevernlederstudentene lykke til med sine studier!

 

Hvordan påvirker erfaringer med mobbing fra ungdomsårene psykisk helse i voksen alder?

Johannes Foss Sigurdson disputerte 7. februar 2019

Johannes Foss Sigurdson disputerte torsdag 7. februar på avhandlingen «Long-term effects of bullying in adolescence». Han har de siste årene forsket på hvordan mobbing påvirker psykisk helse og sosial fungering i voksen alder.

Avhandling

Hvordan påvirker erfaringer med mobbing fra ungdomsårene psykisk helse i voksen alder?

Johannes Foss Sigurdson disputerte 7. februar 2019

Johannes Foss Sigurdson disputerte torsdag 7. februar på avhandlingen «Long-term effects of bullying in adolescence». Han har de siste årene forsket på hvordan mobbing påvirker psykisk helse og sosial fungering i voksen alder.

Erfaringsmessig vet vi at det å bli mobbet gir negative helsekonsekvenser senere i livet. Mobbing og mobbeadferd er også et mye diskutert tema, og stadig vekk på den politiske dagsorden i forskjellige former. Samtidig er det en understudert tematikk, og vi vet lite om langtidseffektene av erfaringer med mobbing.  

Sigurdsons studie er en såkalt longitudinell studie, det vil si en studie som følger en gruppe mennesker gjennom mange år og stiller dem de samme spørsmålene på forskjellige tidspunkt i livet. Avhandlingen er basert på data fra en spørreundersøkelse i studien «Ungdom og psykisk helse». Studien ble utført ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - Psykisk helse og barnevern (RKBU Midt-Norge).

I alt 2532 personer med gjennomsnittsalder på 14 og 15 år deltok ved to undersøkelsesrunder i 1998-2000. Av disse deltok 1266 på nytt i 2012, disse var da i gjennomsnitt 27 år gamle. Undersøkelsen tok sikte på en bred kartlegging av psykiske plager, psykososial fungering og somatisk helse, med spørsmål om blant annet familieliv, arbeidsliv og rusmiddelbruk.

Et viktig aspekt ved Sigurdsons avhandling er fokuset på mobbing som et problem som rammer alle involverte, både de som blir offer for mobbing og de som mobber. Deltakerne i studien er således delt inn i tre grupper: De som er aggressive mot andre, de som er offer for mobbing, og en tredje gruppe som både er mobber og mobbeoffer. En fjerde gruppe er dem som rapporterte å ikke ha erfaringer med mobbing.

Avhandlingen viser at alle som har erfaring med mobbing har økt risiko for en rekke helseproblemer. De har i tillegg økt risiko for dårligere fungering på flere livsområder, noe som i sin tur igjen også kan føre til helseproblemer. Avhandlingen viser at alle de tre gruppene som hadde erfaring med mobbing opplevde mangfoldige problemer med psykisk helse og psykososial fungering 12 år etter den første undersøkelsen. De scoret jevnt over høyere på psykiske helseproblemer, og rapportere til dels svært alvorlige problemer sammenlignet med gruppen som ikke hadde erfaring med mobbing. Særlig gruppen som hadde blitt mobbet av andre rapporterte om lavere daglig funksjon og høyere forekomst av depresjon, selvmordstanker og selvskading.

Utvalgte funn fra avhandlingen:

  • Alle de tre gruppene som har erfaring med mobbing, har lavere sannsynlighet for å ta høy utdanning enn de som ikke har erfaring med mobbing.
  • Gruppen «aggressive mot andre» hadde nesten tre ganger så høy risiko for å bli arbeidsledig.
  • De som har blitt mobbet har en høyere forekomst av depressive problemer i ung voksen alder enn de som ikke har blitt mobbet som unge. Unge voksne som var blitt mobbet tidligere i livet har oftere søkt hjelp for problemer relatert til psykisk helse enn de som ikke var involvert i mobbing som unge.
  • Gruppene mobbeoffer og de som er aggressive mot andre hadde dobbelt så stor risiko for ulovlig rusmiddelbruk enn de som ikke var involvert i mobbing som unge.
  • Alle grupperinger involvert i mobbing rapporterte 4-8 ganger høyere risiko for sykehusinnleggelse grunnet dårlig psykisk helse sammenlignet med gruppen som ikke var involvert i mobbing som unge.

En av de viktigste funnene fra studien er den sterke sammenhengen mellom å bli mobbet i ungdomsårene og risiko for selvmordsatferd og selvskading både senere i ungdomsårene og som ung voksen. Risikoen er høyere for både gutter og jenter. Menn som var mobbet i ungdommen hadde den høyeste risikoen for selvmordsforsøk og selvskading, mens kvinner som var mobbet i ungdommen hadde høyest risiko for selvmordstanker.

Å identifisere og forebygge mobbing i tidlig ungdom kan forbedre både psykososial fungering og psykisk helse i ung voksen alder. Sigurdson påpeker i avhandlingen hvor viktig det er at klinikere er bevisst på hvordan mobbing i ungdomsårene kan få langvarige følger og en rekke kroppslige og psykiske symptomer.

Med tanke på behandling generelt og selvmordsforebygging spesielt, anmoder Sigurdson alle klinikere og øvrig helsepersonell om å adressere og være oppmerksom på erfaringer med mobbing i sin praksis. Når det kommer til forebygging av mobbing i skolen og på andre arenaer der ungdom er, er det tiltak som har stor aktivitet og høy intensitet som gir best resultat. Dette betyr høy møteaktivitet og kommunikasjon mellom ungdom og voksne, tydelig disiplinering og tilbakemelding på uønsket adferd og høy tilstedeværelse av voksne i skolegården.

Ny nettside for opplæringsprogrammet Tidlig Inn

Illustrasjon banner til nettsiden Tidlig Inn

Det er viktig med ansatte som føler seg trygge når det gjelder tidlig identifikasjon og tidlig intervensjon. Gjennom opplæringsprogrammet Tidlig Inn tilbys opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk i møte med gravide, deres partnere og småbarnsforeldre. Nå lanseres en nasjonal nettressurs knyttet til opplæringsprogrammet Tidlig Inn.

Illustrasjon banner til nettsiden Tidlig Inn

Det er viktig med ansatte som føler seg trygge når det gjelder tidlig identifikasjon og tidlig intervensjon. Gjennom opplæringsprogrammet Tidlig Inn tilbys opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk i møte med gravide, deres partnere og småbarnsforeldre. Nå lanseres en nasjonal nettressurs knyttet til opplæringsprogrammet Tidlig Inn.

Nettressursen er tilknyttet forebygging.no, som er en nasjonal kunnskapsbase for rusmiddelforebyggende og helsefremmende arbeid. Forebygging.no eies av Helsedirektoratet, men KoRus Nord har drifts- og redaksjonsansvar.


Viktig å oppdage og hjelpe barn tidlig

Det ufødte barnet og små barn trenger at noen fanger dem opp når foreldrene strever. Formålet med Tidlig Inn er at gravide og småbarnsfamilier får kompetent hjelp tidlig på områdene rus, psykisk helse og vold. Dette må skje gjennom tverrfaglig samarbeid.

- Det er ofte vanskelig å spørre om og gi hjelp i forhold til psykisk helse, rusmiddelbruk og vold i nære relasjoner. Men det finnes kunnskapsbaserte metoder for å komme i posisjon til å oppdage og hjelpe småbarnsforeldre, gravide og deres partnere, og på den måten finne og hjelpe barna. Derfor gikk Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet for noen år siden sammen om å utarbeide et helhetlig opplæringstilbud i tidlig intervensjonsverktøy og –metoder, sier Anne Moberg, spesialrådgiver ved KoRus Øst. Hun er leder for den nasjonale arbeidsgruppen i Tidlig Inn.

I dag tilbys kommunene opplæring i Tidlig Inn av regionale opplæringsteam (ROT). Teamet består av ansatte fra Kompetansesenter-rus (KoRus), Ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RKBU/RBUP) og Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat).

- Målgruppen for programmet er kommunalt ansatte, deres ledere og fastleger, som i sin tjeneste møter gravide og småbarnsforeldre. Mer spesifikt kan man si at hovedmålgruppen er fastleger, jordmødre, helsesykepleiere og veiledere. Tidlig Inn er også relevant for fagpersonell i aktuelle tjenester for voksne og barn, forteller Moberg. 

Målgruppen får opplæring i kartleggingsverktøy og metoder for samtale om rus, psykisk helse og vold i nære relasjoner. Målet er å sikre en forsvarlig tjeneste og bidra til tidlig oppdagelse. Disse temaene er prioriterte områder for Regjeringen i satsningen på tidlig intervensjon. Ved siden av noe teori, legges det vekt på erfaringsutveksling og øvelser. Dette for å styrke den enkeltes ferdigheter og mestring.


Hvordan gjennomføres Tidlig inn?

Opplæringsprogrammet er modulbasert og går over seks dager. Tilbudet tilrettelegges og gjennomføres lokalt, ofte med tjenester fra flere kommuner samlet. Dagene gjennomføres av regionale opplæringsteam i samarbeid med kommunen. Det tilbys veiledning knyttet til undervisningsmodulene og som støtte til implementering, - det å få kunnskapen over til praksis gjennom systematisk arbeid. Kommunene tilpasser og beslutter hvilke verktøy som ønskes implementert, og hvordan dette skal sees i sammenheng med eventuelle andre arenaer for samarbeid og kompetanseutvikling. Mange kommuner knytter Tidlig Inn opp mot samhandlingsmodeller, eksempelvis Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI). Kommunene setter i gang med moduler i opplæringsprogrammet, i tråd med at det i forkant er gjennomført en kartlegging av kompetansebehov.

Kommunen står som praktisk arrangør for gjennomføring av programmet (fristilling av deltakerne, eventuelt lokaliteter og lunsj). Det er ingen deltakeravgift.

- Det lages en samarbeidsavtale mellom kommunen og det nærliggende KoRus og regionalt opplæringsteam. I tillegg avtales ulike former for veiledning. Kommunene har sine kontaktpersoner, ressursgrupper og ofte egne veiledere. Disse får oppfølging, enten individuelt eller gjennom felles samlinger, og blir sentrale i implementeringsperioden, poengterer Anne Moberg.


Nasjonal nettressurs om opplæringsprogrammet Tidlig Inn

Det finnes en god del informasjon om Tidlig Inn på nett, men fra 1.februar 2019 etableres det en felles nasjonal nettressurs for programmet.

Vi synes det er spennende å kunne legge til rette informasjon for alle som er interessert i å vite mer om Tidlig Inn og kanskje starte dette arbeidet i egen kommune.

- Vi synes det er spennende å kunne legge til rette informasjon for alle som er interessert i å vite mer om Tidlig Inn og kanskje starte dette arbeidet i egen kommune. På nettsiden om Opplæringsprogrammet Tidlig Inn vil man kunne lese mer om hva Tidlig Inn går ut på, hvorfor dette arbeidet er viktig og hvordan opplæringsdagene gjennomføres, sier Beate Steinkjer, redaktør for forebygging.no.

Innholdet på den nasjonale nettsiden om Tidlig Inn er utarbeidet av ei nasjonal arbeidsgruppe, med representanter fra de ulike kompetansemiljøene som er med å arrangerer opplæring og Helsedirektoratet.

Åtte personer som var med i Tidlig inn nettgruppe

 

 

Podcast fra St. Olavs hospital

"Diagnose" er en podkast fra St. Olavs hospital  som tar deg med på innsida av sykehuset. Behandlere, pasienter og forskere gir deg kunnskap, historier og perspektiv. Noen av temaene som...

Podcast fra St. Olavs hospital

"Diagnose" er en podkast fra St. Olavs hospital som tar deg med på innsida av sykehuset. Behandlere, pasienter og forskere gir deg kunnskap, historier og perspektiv.

Noen av temaene som har blitt tatt opp i podkasten Diagnose er Tourettes syndrom, Psykiske traumer og Sinnemestring

Helsedirektoratet lyser ut tilskuddsmidler til psykologer

Helsedirektoratet har lyst ut tilskuddsmidler som kommuner kan søke på for å få ansatt psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Les mer og søk Søknadsfrist er...

Helsedirektoratet lyser ut tilskuddsmidler til psykologer

Helsedirektoratet har lyst ut tilskuddsmidler som kommuner kan søke på for å få ansatt psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Les mer og søk

Søknadsfrist er 10.02.2019.

Ny forskning: Utvikling av angst og depresjon hos ungdommer i BUP

Ungdom som behandles for depresjon ved BUP-klinikk viser seg å få tilbakevendende symptomer, først og fremst i form av angstproblemer tre år senere. Det er et av funnene som en artikkel basert på Hel-BUP-studien viser. Se videoen hvor postdoktor Ingunn Ranøyen og førsteamanuensis/overlege Bernhard Weidle reflekterer rundt funnene sine.

Video

Ny forskning: Utvikling av angst og depresjon hos ungdommer i BUP

Ungdom som behandles for depresjon ved BUP-klinikk viser seg å få tilbakevendende symptomer, først og fremst i form av angstproblemer tre år senere. Det er et av funnene som en artikkel basert på Hel-BUP-studien viser. Se videoen hvor postdoktor Ingunn Ranøyen og førsteamanuensis/overlege Bernhard Weidle reflekterer rundt funnene sine.

Avslutning for nasjonal barnevernledelse i høst

Avslutning for nasjonal barnevernledelse i høst

Her er en blid gjeng som i dag avslutter sin videreutdanning i barnevernledelse hos oss, i samarbeid med Nord universitet. Dette er et studie som skal styrke lederkompetansen til ledere i barnevernet. Ledertreningen bygger på en helhetlig modell med utgangspunkt i tjenestens utfordringer, utviklingsmål og personlig lederutvikling. Her kan du lese mer om det: https://www.ntnu.no/videre/barnevernledelse

Video: Anne Lise Høyland disputerte

 

Disputas

Video: Anne Lise Høyland disputerte

 

Forskningsprisen 2017 til Marit S. Indredavik

Marit S. Indredavik fikk Forskningsprisen 2017

Tirsdag 13. november fikk overlege og professor Marit Sæbø Indredavik Forskningsprisen 2017 fra Regionalt brukerutvalg for forskningsprosjektet Helseundersøkelsen i Barne- og ungdomspsykiatri (Hel-BUP) ved St. Olavs hospital og RKBU Midt-Norge, NTNU. Indredavik har i mange år jobbet ved RKBU Midt-Norge, men har nå gått over i en stilling hos Institutt for klinisk og molekylær medisin. Les mer om utdelingen på Helse-midt.no.

Pris

Forskningsprisen 2017 til Marit S. Indredavik

Marit S. Indredavik fikk Forskningsprisen 2017

Tirsdag 13. november fikk overlege og professor Marit Sæbø Indredavik Forskningsprisen 2017 fra Regionalt brukerutvalg for forskningsprosjektet Helseundersøkelsen i Barne- og ungdomspsykiatri (Hel-BUP) ved St. Olavs hospital og RKBU Midt-Norge, NTNU. Indredavik har i mange år jobbet ved RKBU Midt-Norge, men har nå gått over i en stilling hos Institutt for klinisk og molekylær medisin. Les mer om utdelingen på Helse-midt.no.

 

 

Video: Felleskonferansen 2018

Hege Ramsøy-Halle

Mandag 12. november ble Felleskonferansen 2018 i Trondheim avholdt og i denne videoreportasjen kan du høre hva fagkoordinator Hege Ramsøy-Halle hadde å fortelle om den. Her kan du se nettsiden til Regionalt fagmiljø (RFM)

Konferanse

Video: Felleskonferansen 2018

Hege Ramsøy-Halle

Mandag 12. november ble Felleskonferansen 2018 i Trondheim avholdt og i denne videoreportasjen kan du høre hva fagkoordinator Hege Ramsøy-Halle hadde å fortelle om den. Her kan du se nettsiden til Regionalt fagmiljø (RFM)

Besøk fra Nepal

Bilde av fire personer

Besøk fra Nepal

Bilde av fire personer

Fire personer sitter rundt et bord

RKBU Midt-Norge har fått besøk av tre personer fra organisasjonen Parent Federation of Persons with Intellectual Disabilities Nepal (PFPID Nepal). De er på hospitering i Trondheimsregionen for å utveksle erfaringer om arbeidstrening for personer med nedsatt funksjonsevne.

Vi fikk et lunsjforedrag der det ble fortalt om organisasjonen PFPID Nepal og om et dagsenter for personer med nedsatt funksjonsevne som de har startet i byen Pokhara i Nepal. Deres mål er å gi arbeidstrening til personer med nedsatt funksjonsevne og deres familier slik at de kan oppnå selvstendighet og delta i samfunnet. 

En person holder en presentasjon

Personene på dagsenteret er involvert i mange slags aktiviteter som matlaging, vasking, dans, feiring av høytider, og læringsaktiviteter. De lager også produkter som lys og krydder som de selger på markedet. Dagsenteret er for det meste drevet av frivillige og de mottar økonomisk bistand fra bekjente.

Fellesorganisasjonen (FO) har i mange år etablert et prosjekt i Nepal der fokuset har vært situasjonen for mennesker med utviklingshemming i Nepal. Prosjektet har blant annet resulterer i hospiteringer på tvers av landene slik at man får erfaringsutveksling og inspirasjon til hvordan man kan organisere arbeidstrening for personer med nedsatt funksjonsevne. Studenter ved NTNU får også mulighet til å dra på praksisutveksling til slike dagsentre i Nepal.

En person som presenterer

Video: Markering av Verdensdagen for psykisk helse

Tirsdag 16. oktober markerte Institutt for psykisk helse, i samarbeid med St. Olavs hospital, Verdensdagen for psykisk helse med et gratisseminar på Kunnskapssenteret. Temaet var aktuell forskning på psykisk helse og rus i Midt-Norge og en full sal fikk høre fra 14 innledere som holdt presentasjoner på 10 minutter hver. 

Seminar

Video: Markering av Verdensdagen for psykisk helse

Tirsdag 16. oktober markerte Institutt for psykisk helse, i samarbeid med St. Olavs hospital, Verdensdagen for psykisk helse med et gratisseminar på Kunnskapssenteret. Temaet var aktuell forskning på psykisk helse og rus i Midt-Norge og en full sal fikk høre fra 14 innledere som holdt presentasjoner på 10 minutter hver. 

Video: Statistikkprofessor Stian Lydersen med tips til forskere

Stian Lydersen er professor i medisinsk statistikk og en av de mest publiserte forskerne ved NTNU. Han jobber også med statistisk fagfellevurdering (statistical review) og snakker her litt om hvordan han jobber.

Artikkelen med 14 kommentarer om statistikk som Stian har skrevet, finner du her: https://ard.bmj.com/content/74/2/323

Statistikk

Video: Statistikkprofessor Stian Lydersen med tips til forskere

Stian Lydersen er professor i medisinsk statistikk og en av de mest publiserte forskerne ved NTNU. Han jobber også med statistisk fagfellevurdering (statistical review) og snakker her litt om hvordan han jobber.

Artikkelen med 14 kommentarer om statistikk som Stian har skrevet, finner du her: https://ard.bmj.com/content/74/2/323

Video: Prosjektet "Ung og ADHD" søker deltakere

Kjenner du eller vet om en ungdom mellom 14-18 år med ADHD i trondheimsområdet? Er du fastlege og har slike ungdommer i din praksis? Stipendiat og spesialist i nevropsykologi, Anne-Lise Juul Haugan, søker flere deltakere til forskningsprosjektet sitt "Ung og ADHD"!
 
Forskningsprosjekt

Video: Prosjektet "Ung og ADHD" søker deltakere

Kjenner du eller vet om en ungdom mellom 14-18 år med ADHD i trondheimsområdet? Er du fastlege og har slike ungdommer i din praksis? Stipendiat og spesialist i nevropsykologi, Anne-Lise Juul Haugan, søker flere deltakere til forskningsprosjektet sitt "Ung og ADHD"!
 

Ta kontakt med prosjektleder Torunn Stene Nøvik på torunn.stene.novik@stolav.no eller 97 17 57 04 / 72 82 22 50 for å få mer informasjon og melde interesse.

Prosjektet er et samarbeid mellom RKBU Midt-Norge - Regionalt kunnskapssenter for barn og unge og St. Olavs hospital.

Les om prosjektet hos St. Olavs.

Last ned brosjyre (.pdf).

Les mer om Anne-Lise Juul Haugans ph.d.-prosjekt.

Siste samling for kull 2 i DUÅs videreutdanning i foreldreveiledning

Studenter i DUÅs videreutdanning i foreldreveiledning

Siste samling for kull 2 i DUÅs videreutdanning i foreldreveiledning

Studenter i DUÅs videreutdanning i foreldreveiledning

Kull 2 i De utrolige årenes (DUÅ) videreutdanning i foreldreveiledning (3-12 år) hadde sin siste samling i Trondheim denne uken. Uken har vært fylt med workshop og opplæring i DUÅs foreldreveiledningsprogram. Vi ønsker studentene lykke til med siste semester og avsluttende eksamen!

Tips til foreldre og barnehageansatte om oppstart for ettåringen i barnehage

Professor i pedagogikk May Britt Drugli har i to svært populære videoer den siste uka gitt tips og råd om oppstart for ettåringen i barnehage for barnehageansatte og foreldre. Se videoene her: 

Tips til foreldre og barnehageansatte om oppstart for ettåringen i barnehage

– Video

Professor i pedagogikk May Britt Drugli har i to svært populære videoer den siste uka gitt tips og råd om oppstart for ettåringen i barnehage for barnehageansatte og foreldre. Se videoene her: 

Ungdom i barneverninstitusjoner underyter på skolen

Tre portrettbilder av henholdsvis Anne Mari Undheim, Tormod Rimehaug og Jo Mange Ingul

Tormod Rimehaug, Jo Magne Ingul og Anne Mari Undheim har nettopp publisert en artikkel om ungdom i alle norske barneverninstitusjoner. Hovedbudskapet er at disse ungdommene har en høy forekomst av underyting (relativ til IQ) og spesialundervisning på skolen, men har IKKE noen overforekomst av dysleksi og generell utviklingshemming. I tillegg har de høy forekomst av sosiale vansker og ADHD.

Artikkel

Ungdom i barneverninstitusjoner underyter på skolen

Tre portrettbilder av henholdsvis Anne Mari Undheim, Tormod Rimehaug og Jo Mange Ingul

Tormod Rimehaug, Jo Magne Ingul og Anne Mari Undheim har nettopp publisert en artikkel om ungdom i alle norske barneverninstitusjoner. Hovedbudskapet er at disse ungdommene har en høy forekomst av underyting (relativ til IQ) og spesialundervisning på skolen, men har IKKE noen overforekomst av dysleksi og generell utviklingshemming. I tillegg har de høy forekomst av sosiale vansker og ADHD.

Derimot har de mye oftere enn forventet fått diagnostisert dyskalkuli (vanskeligheter med tall). Dessuten ser ungdommene ut til å ha et svakt utviklet språk, uten at dette kan forklares med noen generell utviklingsforsinkelse (1/3 mer enn 15 IQ-poeng lavere Verbal enn Performance IQ, og 13% har mer enn 25 IQ-poeng split) Dette kan kanskje forklares med understimulering og svak utvikling av språk, kommunikasjon og sosial fungering i sammenheng med omsorgssvikt. Men dette opptrer nesten aldri sammen med å ha fått diagnostisert en språkvanske.

Svake skoleresultater henger sammen med sosial problemer, lavere IQ, kjente og uoppdagede lærevansker.

Det skaper dessuten forvirring og uklarhet at kriteriene for å ha dysleksi og dyskalkuli blant spesialpedagoger er forskjellig fra kriteriene i de psykiatriske diagnosesystemer DSM-IV og ICD-10, og det skjer ingen vesentlig endring på dette i det nye DSM 5.

Last ned artikkelen som pdf.

Norsk-japansk workshop i problembasert læring (PBL)

En felles norsk-japansk workshop for problembasert læring (PBL) ble avholdt 19.-20. April 2018 ved MH-fakultetet ved NTNU. Kurset ble organisert av TRONA, et samarbeid mellom Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU og Graduate School of Medicine ved Nagoya University.

Norsk-japansk workshop i problembasert læring (PBL)

En felles norsk-japansk workshop for problembasert læring (PBL) ble avholdt 19.-20. April 2018 ved MH-fakultetet ved NTNU. Kurset ble organisert av TRONA, et samarbeid mellom Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU og Graduate School of Medicine ved Nagoya University.

Workshopen hadde som mål å bringe sammen PBL-eksperter fra Norge og Japan for å gi en oppdatering på PBL i medisinsk utdanning. Til sammen deltok 32 deltakere fra Norge, Japan, Ukraina, Georgia og Armenia.

Den første dagen begynte med velkomst fra professor Hilde Grimstad, leder av PLUS (Senter for pedagogikk, læring og undervisning) etterfulgt av Ito Atsuki fra Japans ambassade i Norge og professor Tetsuya Yagi fra Nagoya University. Professor Norbert Skokauskas fra RKBU Midt-Norge, koordinator for TRONA-prosjektet, ønsket også velkommen og takket deltakerne fra Norge og Japan for at de kom.

Den første dagen i verkstedet ble viet til interaktive keynoteforelesninger fra PBL-undervisere fra Norge og Japan, inkludert pionerer i PBL ved begge universitetene. Hovedtemaene inneholdt etablering av PBL på begge universiteter, muligheter, utfordringer og fremtidssyn på PBL ved NTNU,samt retningslinjer for å designe problemer for problembasert læring. Deltakerne fikk også mulighet til å lære om likheter og forskjeller i PBL-undervisning mellom de to landene.

På den andre dagen presenterte PBL-undervisere et sakseksempel fra hvert sitt respektive land. Dette ble etterfulgt av en interaktiv økt i PBL hvor deltakerne reflekterte over eksisterende PBL-kurs på deres universitet og analyserer om endringene som må gjøres i PBL-undervisningsmetoden.

Verkstedet var vellykket med å få kunnskap om ulike tilnærminger til PBL i de to landene og ga også mulighet for refleksjon rundt det å bevege seg i en ny retning i PBL-undervisningsmetoden. Den viktigste meldingen alle deltakerne tok med seg hjem var å vurdere endringer i sine PBL-undervisningsmetoder. Eksperter fra begge land ble også enige om å skrive og beskrive et sakseksempel som kan brukes i begge land.

Tekst: Ashmita Chaulagain

Første samling for Veiledningsteam i kommunalt barnevern

...
  • Personer som jobber med gruppearbeid


    Fra mandag til onsdag denne uken (16. - 18. april) hadde Veiledningsteam i kommunalt barnevern sin første samling i Trondheim. Veiledningsteam er et tilbud om veiledning til kommuner som ønsker å styrke og utvikle barnevernstjenesten. Veilederne skal støtte kommuneledelsen og barnevernleder i å drive utviklingsarbeid slik at barneverntjenesten kan utvikle sin praksis

    RKBU Midt-Norge har etter oppdrag fra Bufdir, fått det faglige ansvaret for å utvikle det faglige innholdet, gjennomføre samlinger med veilederne og følge opp og støtte veilederne gjennom metaveiledning. Åse Bratterud og Synøve Melheim hadde ansvaret for samlingen. Målet med samlingen var å oppnå et felles språk og forståelse av kvalitet i tjenesten og  hvordan veiledning kan bidra til endring. Mer informasjon om Veiledningsteam i kommunalt barnevern kommer utover våren.

  • Presentasjon av notater på flipover


    Fra mandag til onsdag denne uken (16. - 18. april) hadde Veiledningsteam i kommunalt barnevern sin første samling i Trondheim. Veiledningsteam er et tilbud om veiledning til kommuner som ønsker å styrke og utvikle barnevernstjenesten. Veilederne skal støtte kommuneledelsen og barnevernleder i å drive utviklingsarbeid slik at barneverntjenesten kan utvikle sin praksis

    RKBU Midt-Norge har etter oppdrag fra Bufdir, fått det faglige ansvaret for å utvikle det faglige innholdet, gjennomføre samlinger med veilederne og følge opp og støtte veilederne gjennom metaveiledning. Åse Bratterud og Synøve Melheim hadde ansvaret for samlingen. Målet med samlingen var å oppnå et felles språk og forståelse av kvalitet i tjenesten og  hvordan veiledning kan bidra til endring. Mer informasjon om Veiledningsteam i kommunalt barnevern kommer utover våren.

  • Notater på flipover


    Fra mandag til onsdag denne uken (16. - 18. april) hadde Veiledningsteam i kommunalt barnevern sin første samling i Trondheim. Veiledningsteam er et tilbud om veiledning til kommuner som ønsker å styrke og utvikle barnevernstjenesten. Veilederne skal støtte kommuneledelsen og barnevernleder i å drive utviklingsarbeid slik at barneverntjenesten kan utvikle sin praksis

    RKBU Midt-Norge har etter oppdrag fra Bufdir, fått det faglige ansvaret for å utvikle det faglige innholdet, gjennomføre samlinger med veilederne og følge opp og støtte veilederne gjennom metaveiledning. Åse Bratterud og Synøve Melheim hadde ansvaret for samlingen. Målet med samlingen var å oppnå et felles språk og forståelse av kvalitet i tjenesten og  hvordan veiledning kan bidra til endring. Mer informasjon om Veiledningsteam i kommunalt barnevern kommer utover våren.

Siste dag for regional barnevernfaglig veilederutdanning

15. mars 2018 var siste dag i den regionale samlingen i Midt-Norge for barnevernfaglig veilederutdanning. Og her den blide gjengen!

15. mars 2018 var siste dag i den regionale samlingen i Midt-Norge for barnevernfaglig veilederutdanning. Og her den blide gjengen!

Siste dag for regional barnevernfaglig veilederutdanning

15. mars 2018 var siste dag i den regionale samlingen i Midt-Norge for barnevernfaglig veilederutdanning. Og her den blide gjengen!

15. mars 2018 var siste dag i den regionale samlingen i Midt-Norge for barnevernfaglig veilederutdanning. Og her den blide gjengen!

   

 

 

 

Jim Lurie har blitt pensjonist

Jim Lurieo g Odd Sverre WestbyeJim Lurie, forsker ved RKBU Midt-Norge ble 70 år i februar, og gikk av med pensjon 1. mars 2018. Dette ble markert med en liten lunsj den 19. februar og deretter med forskningslunsj og avslutningsseminar den 28. februar.

Jim Lurie har blitt pensjonist

Jim Lurieo g Odd Sverre WestbyeJim Lurie, forsker ved RKBU Midt-Norge ble 70 år i februar, og gikk av med pensjon 1. mars 2018. Dette ble markert med en liten lunsj den 19. februar og deretter med forskningslunsj og avslutningsseminar den 28. februar.

Jim er født og oppvokst i USA. I 1972 dro han som backpacker til Europa, og avsluttet turen i Hardanger hvor han traff sin norske kone. De neste 30 årene tilbrakte Jim både i Norge og i USA. Han er utdannet sosionom fra Sosialskolen i Trondheim. Han har en master i offentlig administrasjon fra USA, og en PH. D. i Helse- og sosialpolitikk også fra USA. Bortsett fra et kort opphold i USA, har han bodd i Norge fra 1993.

Jim LurieFra 1993 til 2003 arbeidet han som førsteamanuensis ved Institutt for Sosialt Arbeid, NTNU. I 2003 begynte han som seniorforsker ved Barnevernets Utviklingssenter (BUS), NTNU Samfunnsforskning AS. BUS ble fusjonert med RBUP i 2013, og Jim fortsatte som forsker i den nye fusjonerte organisasjonen; RKBU Midt-Norge.

Et overordnet perspektiv som går igjen i Jims forskning og annet arbeid er barneperspektivet og barns rettigheter; med utgangspunkt i barnekonvensjonens bestemmelser. Jim har skrevet flere artikler om dette, og han har også bidratt i internasjonalt nettverksarbeid og undervisning som fokuserer på barns rettigheter; kurs i regi av Erasmus-programmet, Norwegian-British Cooperation, og årlige kurs ved Inter University Centre i Kroatia.

Et forskningsområde som Jim har vært opptatt av de seineste årene, er samarbeid mellom barnevern og barnepsykiatri. Han har utgitt flere rapporter på området; kunnskapsstatus, evalueringer av institusjonelt samarbeid, brukererfaringer osv.

Et annet tema som har tatt mye av Jims tid de seinere årene, er knyttet til barnevernets saksbehandling. Han har bidratt på fagdager om kompetanseheving i barnevernet, og vært medlem av forskergruppa i et større nasjonalt forskningsprosjekt finansiert av Bufdir. Jim har også de siste årene vært prosjektleder for tre prosjekter ved BUS/RKBU finansiert av Stiftelsen Wøyen; også disse om barnevernets saksbehandling.

Jim har vært opptatt av forskning i skjæringspunktet mellom barnevern og jus, og har på mange måter vært et oppslagsverk i juridiske problemstillinger knyttet til barnevernet.

Vi vil savne Jims kompetanse på de områdene han har ivaretatt, men ønsker han en fin pensjonisttilværelse hvor han kan dyrke sine hobbyer og være mer sammen med sin familie.

Skrevet av

Torill Tjelflaat,
seniorrådgiver RKBU Midt-Norge

Se presentasjon om Jim fra avslutningsseminaret 28.08.2018 (pdf)

 

 

Kognitiv atferdsterapi i gruppe

Studenter og forelesere på emne MDV6245 - Kognitiv atferdsterapi (KAT) i gruppe

Kognitiv atferdsterapi i gruppe

Studenter og forelesere på emne MDV6245 - Kognitiv atferdsterapi (KAT) i gruppe
Første kullet på emnet MDV6254 - Kognitiv atferdsterapi i gruppe er nå godt i gang med studiene sine. På samling nummer to så har Kristin Martinsen og Simon-Peter Neumer fra R-BUP Øst/Sør forelest om tiltakene Mestrende Barn (8 - 12 år) og SMART (13 - 18 år). Emnet er satt opp av emneansvarlig Anne Mari Sund og kontaktperson Marit Løtveit Pedersen

Utlysning av midler til kompetanseheving og fagutvikling for diagnosegruppene ADHD, autisme, Tourettes syndrom og narkolepsi

Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi skal stimulere til kompetanseheving og fagutvikling for å forbedre tilbudet til voksne/barn/unge med nevnte diagnoser....

Utlysning av midler til kompetanseheving og fagutvikling for diagnosegruppene ADHD, autisme, Tourettes syndrom og narkolepsi

Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi skal stimulere til kompetanseheving og fagutvikling for å forbedre tilbudet til voksne/barn/unge med nevnte diagnoser.  For 2018 er det mulig å søke om midler til kompetanseheving, fagutviklingsarbeid, forskningsprosjekt eller andre tiltak. Det kan også søkes om støtte til tiltak som går over flere år.

Enheter i spesialisthelsetjenesten kan søke midler til å gjennomføre tiltak som tilfører ny kunnskap og kompetanse til feltet. Andre virksomheter som yter tjenester til gruppen kan søke om støtte hvis dette skjer i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. 

Les utlysningen for å få informasjon om hva det gis støtte til og søknadsprosedyren. 

Kontakt

Hege Ramsøy-Halle, Fagkoordinator 

4 ledige stillinger som Universitetslektor II i medisin (nevroutviklingsforstyrrelser)

Ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU, er det ledig 4 midlertidige stillinger som universitetslektor II i medisin (nevroutviklingsforstyrrelser). Stillingene har en stillingsandel...

4 ledige stillinger som Universitetslektor II i medisin (nevroutviklingsforstyrrelser)

Ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU, er det ledig 4 midlertidige stillinger som universitetslektor II i medisin (nevroutviklingsforstyrrelser).

Stillingene har en stillingsandel på 10 % og forutsetter klinisk stilling ved ett av helseforetakene i Midt-Norge. Stillingene er finansiert av Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - Psykisk helse og barnevern (RKBU), og gjelder for en periode på 2 år med mulighet for forlengelse.

Søknadsfrist er 31. januar 2018

Les mer og søk på stillingene.

Sosialt klima i ungdomsinstitusjoner

Nå kan det sosiale klima i en institusjon beskrives som en profil – basert på et solid spørreskjema. Vår ph.d.-kandidat Jonathan David Leipoldt har raffinert spørreskjemaet COPES med 100...

Sosialt klima i ungdomsinstitusjoner

Nå kan det sosiale klima i en institusjon beskrives som en profil – basert på et solid spørreskjema.

Profilbilde Jonathan David Leipoldt

Vår ph.d.-kandidat Jonathan David Leipoldt har raffinert spørreskjemaet COPES med 100 spørsmål ned til 30, men med bedre kvalitet og psykometri.

Ta kontakt med Tormod Rimehaug hvis du kan ha bruk for det i forskning eller drift av institusjoner.

Refining the COPES to Measure Social Climate in Therapeutic Residential Youth Care (fulltekst artikkel)

Ja, selvbilde har mye å si for psykiske helseplager og livskvalitet

Bilde av Hanne Klæboe GregerHanne Klæboe Greger disputerte før sommeren og den tredje artikkelen hennes i forbindelse med avhandlingen ble også publisert i sommer: Childhood maltreatment, psychopathology and well-being: The mediator role of global self-esteem, attachment difficulties and substance use

I den forbindelse har hun skrevet et sammendrag av funnene og som du kan lese under. 

Ny artikkel

Ja, selvbilde har mye å si for psykiske helseplager og livskvalitet

Bilde av Hanne Klæboe GregerHanne Klæboe Greger disputerte før sommeren og den tredje artikkelen hennes i forbindelse med avhandlingen ble også publisert i sommer: Childhood maltreatment, psychopathology and well-being: The mediator role of global self-esteem, attachment difficulties and substance use

I den forbindelse har hun skrevet et sammendrag av funnene og som du kan lese under. 

Overgrepserfaringer, psykopatologi og livskvalitet: den medierende rollen til globalt selvbilde, tilknytningsproblemer og bruk av rusmidler.

En stadig økende mengde internasjonale publikasjoner de senere år, har stadfestet at det er en sammenheng mellom overgrepserfaringer i barndommen og senere psykiske helseplager og opplevd dårlig livskvalitet. I en studie av 400 ungdommer bosatt i barnevernsinstitusjoner over hele Norge, rapporterte 71% av ungdommene at de hadde opplevd å være vitne til vold, eller selv å ha vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep.

Ungdommene som deltok i studien, gjennomførte et semistrukturert diagnostisk intervju (CAPA) i tillegg til flere spørreskjemaer bl.a. i forhold til livskvalitet og selvfølelse. Resultater fra undersøkelsen viste at ungdommene med overgrepserfaringer hadde betydelig mer psykiske helseplager og betydelig dårligere livskvalitet enn ungdommene i institusjon uten overgrepserfaringer.

Vi ønsket å studere sammenhengene nærmere, og gjennomførte derfor analyser for å se om bruk av rusmidler, tilknytningsproblemer eller globalt selvbilde (i hvilken grad ungdommen liker seg selv som person) virket inn på assosiasjonene mellom overgrepserfaringer og psykopatologi, og mellom overgrepserfaringer og livskvalitet.

Resultatene fra analysene viste at hvilket selvbilde ungdommen har og i hvilken grad de liker seg selv, har stor betydning i forhold til psykiske helseplager og livskvalitet. Tilsvarende ble ikke funnet for bruk av rusmidler eller tilknytningsproblematikk.

Overgrepserfaringer i barndommen medfører økt risiko for å utvikle psykiske lidelser og dårlig livskvalitet. Dersom man kunne forebygge denne negative utviklingen, ville det ha stor betydning for denne gruppen sårbare ungdommer. Denne studien indikerer at tiltak som bedrer selvbildet kan være et viktig verktøy i arbeidet med å nå dette målet, i tillegg til psykiske helsetjenester.

Childhood maltreatment, psychopathology and well-being: The mediator role of global self-esteem, attachment difficulties and substance use. 
Publisert: Child Abuse and Neglect 2017 Jun 10;70:122-133. doi: 10.1016/j.chiabu.2017.06.012

 

Ungdom i barnevernsinstitusjoner utsatt for overgrep vil ha utbytte av tiltak som øker selvbildet

Hanne Klæboe Greger disputerte fredag 9. juni 2017 med avhandlingen "Ungdom i risiko: Overgrepserfaringer, psykopatologi og livskvalitet blant ungdom i barnevernsinstitusjoner". Funnene viser at overgrepserfaringer spiller en nøkkelrolle i utviklingen av psykiske lidelser og utviklingen av dårlig livskvalitet blant ungdom i barnevernsinstitusjoner.

Førsteopponent professor David Finkelhor var tydelig på at jobben som er gjort er av stor betydning, mens andreopponent professor Grete Dyb fulgte opp dette og sendte ut et sterkt håp om at myndighetene merker seg resultatene. "De må ikke tenke at det bare er nok å gi disse ungdommene mat og tak over hodet".

Disputas

Ungdom i barnevernsinstitusjoner utsatt for overgrep vil ha utbytte av tiltak som øker selvbildet

Hanne Klæboe Greger disputerte fredag 9. juni 2017 med avhandlingen "Ungdom i risiko: Overgrepserfaringer, psykopatologi og livskvalitet blant ungdom i barnevernsinstitusjoner". Funnene viser at overgrepserfaringer spiller en nøkkelrolle i utviklingen av psykiske lidelser og utviklingen av dårlig livskvalitet blant ungdom i barnevernsinstitusjoner.

Førsteopponent professor David Finkelhor var tydelig på at jobben som er gjort er av stor betydning, mens andreopponent professor Grete Dyb fulgte opp dette og sendte ut et sterkt håp om at myndighetene merker seg resultatene. "De må ikke tenke at det bare er nok å gi disse ungdommene mat og tak over hodet".

Følgende er hentet fra sammendraget av avhandlingen:

Overgrep og omsorgssvikt i barndommen er assosiert med en rekke fysiske og psykiske helseplager senere i livet. Å kunne identifisere risikoutsatte befolkningsgrupper er svært verdifullt med tanke på å kunne forebygge helseplager. Barn og unge i fosterhjem og på barnevernsinstitusjoner har opplevd mer overgrep og omsorgssvikt enn barn og unge i normalbefolkningen, og kan derfor være i en høyrisikogruppe for helseproblemer.

Hovedmålet med denne studien var å studere om overgrepserfaringer var assosiert med psykiske lidelser og redusert livskvalitet også i en høy-risikogruppe av ungdom bosatt i barnevernsinstitusjoner. Et sekundært mål var å forsøke å identifisere medierende faktorer som kunne øke kunnskapen om disse assosiasjonene ytterligere.

Prosjektet er en del av studien «Psykisk helse hos barn og unge i barnevernsinstitusjoner» som ble gjennomført mellom 2010 og 2015. 400 ungdommer mellom 12 og 20 år bosatt i barnevernsinstitusjoner i Norge ble inkludert, og av disse gjennomførte 335 et semistrukturert diagnostisk intervju som i tillegg til informasjon om psykiske lidelser også ga informasjon om overgrepserfaringer.

En stor andel av ungdommene (71 %) oppga å ha overgrepserfaringer (å ha vært vitne til vold, å ha vært utsatt for fysiske eller seksuelle overgrep). I denne gruppa var det høyere forekomst av en rekke psykiske sykdommer sammenlignet med de andre ungdommene i barnevernsinstitusjonene. Det var statistisk signifikant forskjell i forekomst av alvorlig depresjon, dystymi, generalisert angstlidelse, alvorlig atferdsforstyrrelse og autismespekterforstyrrelse mellom de to ungdomsgruppene. I tillegg var det signifikant økt forekomst av tidligere selvmordsforsøk blant ungdommene med overgrepserfaringer.

Denne gruppen ungdommer hadde også dårligere livskvalitet enn ungdom i normalbefolkningen i forhold til fysisk og emosjonelt velvære, selvtillit og i forholdet til venner. Økende antall ulike typer overgrepserfaringer inkludert dysfunksjonelle familieforhold, var assosiert med økt odds for flere av de psykiatriske diagnosene, og for dårligere livskvalitet på alle undersøkte livsområder.

Tre potensielle medierende faktorer ble undersøkt: globalt selvbilde, tilknytningsproblemer og bruk av tobakk/rusmidler. Av disse ble det funnet at kun globalt selvbilde hadde medierende effekt både på assosiasjonen mellom overgrepserfaringer og psykopatologi, og overgrepserfaringer og livskvalitet.

Unge i barnevernsinstitusjoner hadde opplevd en rekke overgrepserfaringer. Resultatene fra denne studien indikerer at overgrepserfaringer spiller en nøkkelrolle i utviklingen av psykiske lidelser og utviklingen av dårlig livskvalitet blant ungdom i barnevernsinstitusjoner. Global selvfølelse ble identifisert som en mediator, og kan derfor være et velegnet angrepspunkt for intervensjon innenfor denne ungdomsgruppa. Studien åpner for muligheten av at tiltak som øker selvbildet kan forebygge den negative helseutviklingen de er i høy risiko for.

Professor David Finkelhor var oppnevnt som førsteopponent og Professor Grete Dyb som andreopponent.

Kandidatens veiledere har vært professor Thomas Jozefiak og førsteamanuensis Arne Kristian Myhre.

Følgende bedømmelseskomité har vurdert det innleverte arbeidet:
  • Professor David Finkelhor, University of New Hampshire
  • Professor Grete Dyb, University of Oslo & Norwegian Center of Violence and Traumatic Stress
  • Førsteamanuensis Anne Mari Undheim, NTNU

Avhandlingen vil legges ut på våre nettsider når den er gjort tilgjengelig online.

Tildeling av prosjektmidler fra RFM 2017

Det kom også i år svært mange gode søknader om støtte til prosjekter/tiltak og kompetanseheving. Følgende prosjekt/tiltak har fått støtte fra RFM i 2017.

Tildeling av prosjektmidler fra RFM 2017

Det kom også i år svært mange gode søknader om støtte til prosjekter/tiltak og kompetanseheving. Følgende prosjekt/tiltak har fått støtte fra RFM i 2017.

BUP i Nord-Trøndelag v/ Inger Lise Rasmussen har fått tildelt støtte for 2017 og 2018 til fullføring av forskningsprosjektet «Self esteem in a transitional phase in adolescents and young adults with ADHD»

Det gis støtte til oversettelse av manual og filmer til «De Utrolige Årene» for foreldre til barn med autismespekterforstyrrelser v/ Kari Walmsness DUÅ i samarbeid med Trondsletten Habiliteringssenter og Helse Vest.

Helse Møre og Romsdal, voksentjenester på Sunnmøre har fått støtte til fire ulike prosjekter; Kompetanseheving autisme og personlighetsvariabler i voldsrisikovurderinger (Seksjon for forsterka rehabilitering), Kurs i ABAS-II (Avdeling for sjukehuspsykiatri,) Utvikling av opplæringsmateriell ATLASS/ Low Arousal (Avdeling for spesialisert habilitering) og oppstart av psykoedukative grupper for voksne med ADHD (Psykiatrisk poliklinikk, Ålesund).

NP-team for barn i Nordmøre og Romsdal har fått støtte til å gjennomføre en fagdag om jenter med asperger (ASF) i september 2017.

 NP-teamene for voksne i Helse Sunnmøre og Helse Nord-Trøndelag, og NP-teamet for barn i Helse Sunnmøre har fått støtte på 50 000 hver til ulik kompetanseheving/kurs for teamets medlemmer.

Voksenhabiliteringstjenestene i Nord-Trøndelag, St. Olavs og Helse Sunnmøre har fått støtte til multisenterstudien autisme, utviklingshemning og psykiatri (AUP-studien) også i 2017.

Det ble i fjor gitt støtte over flere år til en del prosjekter; Økt kompetanse inne voksenpsykiatri på ADHD (Helse Sunnmøre), Kognitiv atferdsterapi for ungdom med ADHD (BUP ved St. Olav) og Utvikling av Psykoedukativ intervensjon for voksne med ADHD (St. Olavs Hospital og Helse Nord-Trøndelag). Dette siste prosjektet har også fått ekstra prosjektstøtte til opplæring i 2017.

Totalt er det delt ut prosjektstøtte på litt over en million kroner for 2017.

Video

Du kan se aktuelle videoer fra oss på