Våren 2019 startet kull nummer tre på Nasjonal videreutdanning i barnevernledelse. 

Barnevernlederstudentene skal følge et utdannignsløp som går over tre semester, og første samling ble avholdt 12. - 14. februar ved NTNU i Trondheim.

Studiet har som mål å styrke lederkompetansen til ledere i barnevernet. Opplæringen som blir gitt knyttes nært til egen arbeidshverdag og lederarbeid. 

Les mer om Nasjonal videreutdanning i barnevernledelse og bakgrunnen for studiet på NTNU sine nettsider.

Vi ønsker barnevernlederstudentene lykke til med sine studier!

Erfaringsmessig vet vi at det å bli mobbet gir negative helsekonsekvenser senere i livet. Mobbing og mobbeadferd er også et mye diskutert tema, og stadig vekk på den politiske dagsorden i forskjellige former. Samtidig er det en understudert tematikk, og vi vet lite om langtidseffektene av erfaringer med mobbing.  

Sigurdsons studie er en såkalt longitudinell studie, det vil si en studie som følger en gruppe mennesker gjennom mange år og stiller dem de samme spørsmålene på forskjellige tidspunkt i livet. Avhandlingen er basert på data fra en spørreundersøkelse i studien «Ungdom og psykisk helse». Studien ble utført ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - Psykisk helse og barnevern (RKBU Midt-Norge).

I alt 2532 personer med gjennomsnittsalder på 14 og 15 år deltok ved to undersøkelsesrunder i 1998-2000. Av disse deltok 1266 på nytt i 2012, disse var da i gjennomsnitt 27 år gamle. Undersøkelsen tok sikte på en bred kartlegging av psykiske plager, psykososial fungering og somatisk helse, med spørsmål om blant annet familieliv, arbeidsliv og rusmiddelbruk.

Et viktig aspekt ved Sigurdsons avhandling er fokuset på mobbing som et problem som rammer alle involverte, både de som blir offer for mobbing og de som mobber. Deltakerne i studien er således delt inn i tre grupper: De som er aggressive mot andre, de som er offer for mobbing, og en tredje gruppe som både er mobber og mobbeoffer. En fjerde gruppe er dem som rapporterte å ikke ha erfaringer med mobbing.

Avhandlingen viser at alle som har erfaring med mobbing har økt risiko for en rekke helseproblemer. De har i tillegg økt risiko for dårligere fungering på flere livsområder, noe som i sin tur igjen også kan føre til helseproblemer. Avhandlingen viser at alle de tre gruppene som hadde erfaring med mobbing opplevde mangfoldige problemer med psykisk helse og psykososial fungering 12 år etter den første undersøkelsen. De scoret jevnt over høyere på psykiske helseproblemer, og rapportere til dels svært alvorlige problemer sammenlignet med gruppen som ikke hadde erfaring med mobbing. Særlig gruppen som hadde blitt mobbet av andre rapporterte om lavere daglig funksjon og høyere forekomst av depresjon, selvmordstanker og selvskading.

Utvalgte funn fra avhandlingen:

• Alle de tre gruppene som har erfaring med mobbing, har lavere sannsynlighet for å ta høy utdanning enn de som ikke har erfaring med mobbing.
• Gruppen «aggressive mot andre» hadde nesten tre ganger så høy risiko for å bli arbeidsledig.
• De som har blitt mobbet har en høyere forekomst av depressive problemer i ung voksen alder enn de som ikke har blitt mobbet som unge. Unge voksne som var blitt mobbet tidligere i livet har oftere søkt hjelp for problemer relatert til psykisk helse enn de som ikke var involvert i mobbing som unge.
• Gruppene mobbeoffer og de som er aggressive mot andre hadde dobbelt så stor risiko for ulovlig rusmiddelbruk enn de som ikke var involvert i mobbing som unge.
• Alle grupperinger involvert i mobbing rapporterte 4-8 ganger høyere risiko for sykehusinnleggelse grunnet dårlig psykisk helse sammenlignet med gruppen som ikke var involvert i mobbing som unge.

En av de viktigste funnene fra studien er den sterke sammenhengen mellom å bli mobbet i ungdomsårene og risiko for selvmordsatferd og selvskading både senere i ungdomsårene og som ung voksen. Risikoen er høyere for både gutter og jenter. Menn som var mobbet i ungdommen hadde den høyeste risikoen for selvmordsforsøk og selvskading, mens kvinner som var mobbet i ungdommen hadde høyest risiko for selvmordstanker.

Å identifisere og forebygge mobbing i tidlig ungdom kan forbedre både psykososial fungering og psykisk helse i ung voksen alder. Sigurdson påpeker i avhandlingen hvor viktig det er at klinikere er bevisst på hvordan mobbing i ungdomsårene kan få langvarige følger og en rekke kroppslige og psykiske symptomer.

Med tanke på behandling generelt og selvmordsforebygging spesielt, anmoder Sigurdson alle klinikere og øvrig helsepersonell om å adressere og være oppmerksom på erfaringer med mobbing i sin praksis. Når det kommer til forebygging av mobbing i skolen og på andre arenaer der ungdom er, er det tiltak som har stor aktivitet og høy intensitet som gir best resultat. Dette betyr høy møteaktivitet og kommunikasjon mellom ungdom og voksne, tydelig disiplinering og tilbakemelding på uønsket adferd og høy tilstedeværelse av voksne i skolegården.

Nettressursen er tilknyttet forebygging.no, som er en nasjonal kunnskapsbase for rusmiddelforebyggende og helsefremmende arbeid. Forebygging.no eies av Helsedirektoratet, men KoRus-Nord har drifts- og redaksjonsansvar.

Viktig å oppdage og hjelpe barn tidlig

Det ufødte barnet og små barn trenger at noen fanger dem opp når foreldrene strever. Formålet med Tidlig Inn er at gravide og småbarnsfamilier får kompetent hjelp tidlig på områdene rus, psykisk helse og vold. Dette må skje gjennom tverrfaglig samarbeid.

Det er ofte vanskelig å spørre om og gi hjelp i forhold til psykisk helse, rusmiddelbruk og vold i nære relasjoner. Men det finnes kunnskapsbaserte metoder for å komme i posisjon til å oppdage og hjelpe småbarnsforeldre, gravide og deres partnere, og på den måten finne og hjelpe barna. Derfor gikk Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet for noen år siden sammen om å utarbeide et helhetlig opplæringstilbud i tidlig intervensjonsverktøy og –metoder, sier Anne Moberg, spesialrådgiver ved KoRus-Øst. Hun er leder for den nasjonale arbeidsgruppen i Tidlig Inn.

I dag tilbys kommunene opplæring i Tidlig Inn av regionale opplæringsteam (ROT). Teamet består av ansatte fra Kompetansesenter-rus (KoRus), Ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RKBU/RBUP) og Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat).

- Målgruppen for programmet er kommunalt ansatte, deres ledere og fastleger, som i sin tjeneste møter gravide og småbarnsforeldre. Mer spesifikt kan man si at hovedmålgruppen er fastleger, jordmødre, helsesykepleiere og veiledere. Tidlig Inn er også relevant for fagpersonell i aktuelle tjenester for voksne og barn, forteller Moberg. 

Målgruppen får opplæring i kartleggingsverktøy og metoder for samtale om rus, psykisk helse og vold i nære relasjoner. Målet er å sikre en forsvarlig tjeneste og bidra til tidlig oppdagelse. Disse temaene er prioriterte områder for Regjeringen i satsningen på tidlig intervensjon. Ved siden av noe teori, legges det vekt på erfaringsutveksling og øvelser. Dette for å styrke den enkeltes ferdigheter og mestring.

Hvordan gjennomføres Tidlig inn?

Opplæringsprogrammet er modulbasert og går over seks dager. Tilbudet tilrettelegges og gjennomføres lokalt, ofte med tjenester fra flere kommuner samlet. Dagene gjennomføres av regionale opplæringsteam i samarbeid med kommunen. Det tilbys veiledning knyttet til undervisningsmodulene og som støtte til implementering, - det å få kunnskapen over til praksis gjennom systematisk arbeid. Kommunene tilpasser og beslutter hvilke verktøy som ønskes implementert, og hvordan dette skal sees i sammenheng med eventuelle andre arenaer for samarbeid og kompetanseutvikling. Mange kommuner knytter Tidlig Inn opp mot samhandlingsmodeller, eksempelvis Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI). Kommunene setter i gang med moduler i opplæringsprogrammet, i tråd med at det i forkant er gjennomført en kartlegging av kompetansebehov.

Kommunen står som praktisk arrangør for gjennomføring av programmet (fristilling av deltakerne, eventuelt lokaliteter og lunsj). Det er ingen deltakeravgift.

- Det lages en samarbeidsavtale mellom kommunen og det nærliggende KoRus og regionalt opplæringsteam. I tillegg avtales ulike former for veiledning. Kommunene har sine kontaktpersoner, ressursgrupper og ofte egne veiledere. Disse får oppfølging, enten individuelt eller gjennom felles samlinger, og blir sentrale i implementeringsperioden, poengterer Anne Moberg.

Nasjonal nettressurs om opplæringsprogrammet Tidlig Inn

Det finnes en god del informasjon om Tidlig Inn på nett, men fra 1.februar 2019 etableres det en felles nasjonal nettressurs for programmet.

- Vi synes det er spennende å kunne legge til rette informasjon for alle som er interessert i å vite mer om Tidlig Inn og kanskje starte dette arbeidet i egen kommune. På nettsiden om Opplæringsprogrammet Tidlig Inn vil man kunne lese mer om hva Tidlig Inn går ut på, hvorfor dette arbeidet er viktig og hvordan opplæringsdagene gjennomføres, sier Beate Steinkjer, redaktør for forebygging.no.

Innholdet på den nasjonale nettsiden om Tidlig Inn er utarbeidet av ei nasjonal arbeidsgruppe, med representanter fra de ulike kompetansemiljøene som er med å arrangerer opplæring og Helsedirektoratet.

Her er en blid gjeng som i dag avslutter sin videreutdanning i barnevernledelse hos oss, i samarbeid med Nord universitet. :Dette er et studie som skal styrke lederkompetansen til ledere i barnevernet. Ledertreningen bygger på en helhetlig modell med utgangspunkt i tjenestens utfordringer, utviklingsmål og personlig lederutvikling. Her kan du lese mer om det: https://www.ntnu.no/videre/barnevernledelse

RKBU Midt-Norge har fått besøk av tre personer fra organisasjonen Parent Federation of Persons with Intellectual Disabilities Nepal (PFPID Nepal). De er på hospitering i Trondheimsregionen for å utveksle erfaringer om arbeidstrening for personer med nedsatt funksjonsevne.

Vi fikk et lunsjforedrag der det ble fortalt om organisasjonen PFPID Nepal og om et dagsenter for personer med nedsatt funksjonsevne som de har startet i byen Pokhara i Nepal. Deres mål er å gi arbeidstrening til personer med nedsatt funksjonsevne og deres familier slik at de kan oppnå selvstendighet og delta i samfunnet. 

Personene på dagsenteret er involvert i mange slags aktiviteter som matlaging, vasking, dans, feiring av høytider, og læringsaktiviteter. De lager også produkter som lys og krydder som de selger på markedet. Dagsenteret er for det meste drevet av frivillige og de mottar økonomisk bistand fra bekjente.

Fellesorganisasjonen (FO) har i mange år etablert et prosjekt i Nepal der fokuset har vært situasjonen for mennesker med utviklingshemming i Nepal. Prosjektet har blant annet resulterer i hospiteringer på tvers av landene slik at man får erfaringsutveksling og inspirasjon til hvordan man kan organisere arbeidstrening for personer med nedsatt funksjonsevne. Studenter ved NTNU får også mulighet til å dra på praksisutveksling til slike dagsentre i Nepal.

Ta kontakt med prosjektleder Torunn Stene Nøvik på torunn.stene.novik@stolav.no eller 97 17 57 04 / 72 82 22 50 for å få mer informasjon og melde interesse.

Prosjektet er et samarbeid mellom RKBU Midt-Norge - Regionalt kunnskapssenter for barn og unge og St. Olavs hospital.

Les om prosjektet hos St. Olavs.

Last ned brosjyre (.pdf).

Les mer om Anne-Lise Juul Haugans ph.d.-prosjekt.

Kull 2 i De utrolige årene’s (DUÅ) videreutdanning i foreldreveiledning (3-12 år) hadde sin siste samling i Trondheim denne uken. Uken har vært fylt med workshop og opplæring i DUÅs foreldreveiledningsprogram. Vi ønsker studentene lykke til med siste semester og avsluttende eksamen!

Derimot har de mye oftere enn forventet fått diagnostisert dyskalkuli (vanskeligheter med tall). Dessuten ser ungdommene ut til å ha et svakt utviklet språk, uten at dette kan forklares med noen generell utviklingsforsinkelse (1/3 mer enn 15 IQ-poeng lavere Verbal enn Performance IQ, og 13% har mer enn 25 IQ-poeng split) Dette kan kanskje forklares med understimulering og svak utvikling av språk, kommunikasjon og sosial fungering i sammenheng med omsorgssvikt. Men dette opptrer nesten aldri sammen med å ha fått diagnostisert en språkvanske.

Svake skoleresultater henger sammen med sosial problemer, lavere IQ, kjente og uoppdagede lærevansker.

Det skaper dessuten forvirring og uklarhet at kriteriene for å ha dysleksi og dyskalkuli blant spesialpedagoger er forskjellig fra kriteriene i de psykiatriske diagnosesystemer DSM-IV og ICD-10, og det skjer ingen vesentlig endring på dette i det nye DSM 5.

Last ned artikkelen som pdf.

Workshopen hadde som mål å bringe sammen PBL-eksperter fra Norge og Japan for å gi en oppdatering på PBL i medisinsk utdanning. Til sammen deltok 32 deltakere fra Norge, Japan, Ukraina, Georgia og Armenia.

Den første dagen begynte med velkomst fra professor Hilde Grimstad, leder av PLUS (Senter for pedagogikk, læring og undervisning) etterfulgt av Ito Atsuki fra Japans ambassade i Norge og professor Tetsuya Yagi fra Nagoya University. Professor Norbert Skokauskas fra RKBU Midt-Norge, koordinator for TRONA-prosjektet, ønsket også velkommen og takket deltakerne fra Norge og Japan for at de kom.

Den første dagen i verkstedet ble viet til interaktive keynoteforelesninger fra PBL-undervisere fra Norge og Japan, inkludert pionerer i PBL ved begge universitetene. Hovedtemaene inneholdt etablering av PBL på begge universiteter, muligheter, utfordringer og fremtidssyn på PBL ved NTNU,samt retningslinjer for å designe problemer for problembasert læring. Deltakerne fikk også mulighet til å lære om likheter og forskjeller i PBL-undervisning mellom de to landene.

På den andre dagen presenterte PBL-undervisere et sakseksempel fra hvert sitt respektive land. Dette ble etterfulgt av en interaktiv økt i PBL hvor deltakerne reflekterte over eksisterende PBL-kurs på deres universitet og analyserer om endringene som må gjøres i PBL-undervisningsmetoden.

Verkstedet var vellykket med å få kunnskap om ulike tilnærminger til PBL i de to landene og ga også mulighet for refleksjon rundt det å bevege seg i en ny retning i PBL-undervisningsmetoden. Den viktigste meldingen alle deltakerne tok med seg hjem var å vurdere endringer i sine PBL-undervisningsmetoder. Eksperter fra begge land ble også enige om å skrive og beskrive et sakseksempel som kan brukes i begge land.

Tekst: Ashmita Chaulagain

Jim er født og oppvokst i USA. I 1972 dro han som backpacker til Europa, og avsluttet turen i Hardanger hvor han traff sin norske kone. De neste 30 årene tilbrakte Jim både i Norge og i USA. Han er utdannet sosionom fra Sosialskolen i Trondheim. Han har en master i offentlig administrasjon fra USA, og en PH. D. i Helse- og sosialpolitikk også fra USA. Bortsett fra et kort opphold i USA, har han bodd i Norge fra 1993.

Fra 1993 til 2003 arbeidet han som førsteamanuensis ved Institutt for Sosialt Arbeid, NTNU. I 2003 begynte han som seniorforsker ved Barnevernets Utviklingssenter (BUS), NTNU Samfunnsforskning AS. BUS ble fusjonert med RBUP i 2013, og Jim fortsatte som forsker i den nye fusjonerte organisasjonen; RKBU Midt-Norge.

Et overordnet perspektiv som går igjen i Jims forskning og annet arbeid er barneperspektivet og barns rettigheter; med utgangspunkt i barnekonvensjonens bestemmelser. Jim har skrevet flere artikler om dette, og han har også bidratt i internasjonalt nettverksarbeid og undervisning som fokuserer på barns rettigheter; kurs i regi av Erasmus-programmet, Norwegian-British Cooperation, og årlige kurs ved Inter University Centre i Kroatia.

Et forskningsområde som Jim har vært opptatt av de seineste årene, er samarbeid mellom barnevern og barnepsykiatri. Han har utgitt flere rapporter på området; kunnskapsstatus, evalueringer av institusjonelt samarbeid, brukererfaringer osv.

Et annet tema som har tatt mye av Jims tid de seinere årene, er knyttet til barnevernets saksbehandling. Han har bidratt på fagdager om kompetanseheving i barnevernet, og vært medlem av forskergruppa i et større nasjonalt forskningsprosjekt finansiert av Bufdir. Jim har også de siste årene vært prosjektleder for tre prosjekter ved BUS/RKBU finansiert av Stiftelsen Wøyen; også disse om barnevernets saksbehandling.

Jim har vært opptatt av forskning i skjæringspunktet mellom barnevern og jus, og har på mange måter vært et oppslagsverk i juridiske problemstillinger knyttet til barnevernet.

Vi vil savne Jims kompetanse på de områdene han har ivaretatt, men ønsker han en fin pensjonisttilværelse hvor han kan dyrke sine hobbyer og være mer sammen med sin familie.

Skrevet av

Torill Tjelflaat,
seniorrådgiver RKBU Midt-Norge

Se presentasjon om Jim fra avslutningsseminaret 28.08.2018 (pdf)

Overgrepserfaringer, psykopatologi og livskvalitet: den medierende rollen til globalt selvbilde, tilknytningsproblemer og bruk av rusmidler.

En stadig økende mengde internasjonale publikasjoner de senere år, har stadfestet at det er en sammenheng mellom overgrepserfaringer i barndommen og senere psykiske helseplager og opplevd dårlig livskvalitet. I en studie av 400 ungdommer bosatt i barnevernsinstitusjoner over hele Norge, rapporterte 71% av ungdommene at de hadde opplevd å være vitne til vold, eller selv å ha vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep.

Ungdommene som deltok i studien, gjennomførte et semistrukturert diagnostisk intervju (CAPA) i tillegg til flere spørreskjemaer bl.a. i forhold til livskvalitet og selvfølelse. Resultater fra undersøkelsen viste at ungdommene med overgrepserfaringer hadde betydelig mer psykiske helseplager og betydelig dårligere livskvalitet enn ungdommene i institusjon uten overgrepserfaringer.

Vi ønsket å studere sammenhengene nærmere, og gjennomførte derfor analyser for å se om bruk av rusmidler, tilknytningsproblemer eller globalt selvbilde (i hvilken grad ungdommen liker seg selv som person) virket inn på assosiasjonene mellom overgrepserfaringer og psykopatologi, og mellom overgrepserfaringer og livskvalitet.

Resultatene fra analysene viste at hvilket selvbilde ungdommen har og i hvilken grad de liker seg selv, har stor betydning i forhold til psykiske helseplager og livskvalitet. Tilsvarende ble ikke funnet for bruk av rusmidler eller tilknytningsproblematikk.

Overgrepserfaringer i barndommen medfører økt risiko for å utvikle psykiske lidelser og dårlig livskvalitet. Dersom man kunne forebygge denne negative utviklingen, ville det ha stor betydning for denne gruppen sårbare ungdommer. Denne studien indikerer at tiltak som bedrer selvbildet kan være et viktig verktøy i arbeidet med å nå dette målet, i tillegg til psykiske helsetjenester.

Childhood maltreatment, psychopathology and well-being: The mediator role of global self-esteem, attachment difficulties and substance use. 
Publisert: Child Abuse and Neglect 2017 Jun 10;70:122-133. doi: 10.1016/j.chiabu.2017.06.012

Følgende er hentet fra sammendraget av avhandlingen:

Overgrep og omsorgssvikt i barndommen er assosiert med en rekke fysiske og psykiske helseplager senere i livet. Å kunne identifisere risikoutsatte befolkningsgrupper er svært verdifullt med tanke på å kunne forebygge helseplager. Barn og unge i fosterhjem og på barnevernsinstitusjoner har opplevd mer overgrep og omsorgssvikt enn barn og unge i normalbefolkningen, og kan derfor være i en høyrisikogruppe for helseproblemer.

Hovedmålet med denne studien var å studere om overgrepserfaringer var assosiert med psykiske lidelser og redusert livskvalitet også i en høy-risikogruppe av ungdom bosatt i barnevernsinstitusjoner. Et sekundært mål var å forsøke å identifisere medierende faktorer som kunne øke kunnskapen om disse assosiasjonene ytterligere.

Prosjektet er en del av studien «Psykisk helse hos barn og unge i barnevernsinstitusjoner» som ble gjennomført mellom 2010 og 2015. 400 ungdommer mellom 12 og 20 år bosatt i barnevernsinstitusjoner i Norge ble inkludert, og av disse gjennomførte 335 et semistrukturert diagnostisk intervju som i tillegg til informasjon om psykiske lidelser også ga informasjon om overgrepserfaringer.

En stor andel av ungdommene (71 %) oppga å ha overgrepserfaringer (å ha vært vitne til vold, å ha vært utsatt for fysiske eller seksuelle overgrep). I denne gruppa var det høyere forekomst av en rekke psykiske sykdommer sammenlignet med de andre ungdommene i barnevernsinstitusjonene. Det var statistisk signifikant forskjell i forekomst av alvorlig depresjon, dystymi, generalisert angstlidelse, alvorlig atferdsforstyrrelse og autismespekterforstyrrelse mellom de to ungdomsgruppene. I tillegg var det signifikant økt forekomst av tidligere selvmordsforsøk blant ungdommene med overgrepserfaringer.

Denne gruppen ungdommer hadde også dårligere livskvalitet enn ungdom i normalbefolkningen i forhold til fysisk og emosjonelt velvære, selvtillit og i forholdet til venner. Økende antall ulike typer overgrepserfaringer inkludert dysfunksjonelle familieforhold, var assosiert med økt odds for flere av de psykiatriske diagnosene, og for dårligere livskvalitet på alle undersøkte livsområder.

Tre potensielle medierende faktorer ble undersøkt: globalt selvbilde, tilknytningsproblemer og bruk av tobakk/rusmidler. Av disse ble det funnet at kun globalt selvbilde hadde medierende effekt både på assosiasjonen mellom overgrepserfaringer og psykopatologi, og overgrepserfaringer og livskvalitet.

Unge i barnevernsinstitusjoner hadde opplevd en rekke overgrepserfaringer. Resultatene fra denne studien indikerer at overgrepserfaringer spiller en nøkkelrolle i utviklingen av psykiske lidelser og utviklingen av dårlig livskvalitet blant ungdom i barnevernsinstitusjoner. Global selvfølelse ble identifisert som en mediator, og kan derfor være et velegnet angrepspunkt for intervensjon innenfor denne ungdomsgruppa. Studien åpner for muligheten av at tiltak som øker selvbildet kan forebygge den negative helseutviklingen de er i høy risiko for.

Professor David Finkelhor var oppnevnt som førsteopponent og Professor Grete Dyb som andreopponent.

• Professor David Finkelhor, University of New Hampshire
• Professor Grete Dyb, University of Oslo & Norwegian Center of Violence and Traumatic Stress
• Førsteamanuensis Anne Mari Undheim, NTNU

Avhandlingen vil legges ut på våre nettsider når den er gjort tilgjengelig online.

BUP i Nord-Trøndelag v/ Inger Lise Rasmussen har fått tildelt støtte for 2017 og 2018 til fullføring av forskningsprosjektet «Self esteem in a transitional phase in adolescents and young adults with ADHD»

Det gis støtte til oversettelse av manual og filmer til «De Utrolige Årene» for foreldre til barn med autismespekterforstyrrelser v/ Kari Walmsness DUÅ i samarbeid med Trondsletten Habiliteringssenter og Helse Vest.

Helse Møre og Romsdal, voksentjenester på Sunnmøre har fått støtte til fire ulike prosjekter; Kompetanseheving autisme og personlighetsvariabler i voldsrisikovurderinger (Seksjon for forsterka rehabilitering), Kurs i ABAS-II (Avdeling for sjukehuspsykiatri,) Utvikling av opplæringsmateriell ATLASS/ Low Arousal (Avdeling for spesialisert habilitering) og oppstart av psykoedukative grupper for voksne med ADHD (Psykiatrisk poliklinikk, Ålesund).

NP-team for barn i Nordmøre og Romsdal har fått støtte til å gjennomføre en fagdag om jenter med asperger (ASF) i september 2017.

 NP-teamene for voksne i Helse Sunnmøre og Helse Nord-Trøndelag, og NP-teamet for barn i Helse Sunnmøre har fått støtte på 50 000 hver til ulik kompetanseheving/kurs for teamets medlemmer.

Voksenhabiliteringstjenestene i Nord-Trøndelag, St. Olavs og Helse Sunnmøre har fått støtte til multisenterstudien autisme, utviklingshemning og psykiatri (AUP-studien) også i 2017.

Det ble i fjor gitt støtte over flere år til en del prosjekter; Økt kompetanse inne voksenpsykiatri på ADHD (Helse Sunnmøre), Kognitiv atferdsterapi for ungdom med ADHD (BUP ved St. Olav) og Utvikling av Psykoedukativ intervensjon for voksne med ADHD (St. Olavs Hospital og Helse Nord-Trøndelag). Dette siste prosjektet har også fått ekstra prosjektstøtte til opplæring i 2017.

Totalt er det delt ut prosjektstøtte på litt over en million kroner for 2017.

Dette er Anne Mari Undheims oppsummering av artikkelen:

Taklingsmekanismer blir ofte beskrevet som en persons forsøk på å bruke kognitive og atferdsmessige strategier for å klare å regulere press, krav og følelser i forbindelse med stress.

For å tilpasse seg godt i samfunnet kreves det at man har gode strategier for å takle stressfulle livshendelser. For noen kan dette være en utfordring.

I denne studien ser vi på hvordan ungdom 13-15 år bruker emosjonelle, problemorienterte eller unngåelsesstrategier i slike situasjoner.

Vi finner at ulike stressrelaterte områder er assosiert med hvilke taklingsmekanismer ungdommene bruker og at disse sammenhengene varierer på ulike tidspunkt og for ulike kjønn.

Skolestress og stressende situasjoner i vennekretsen har sterkere sammenheng med hvordan jenter møter slike situasjoner enn gutter mens familiestress og ulike typer stress påvirket gutter sterkere.

Disse sammenhengene hadde også sammenheng med grad av depressive symptomer hos ungdommene.