Aktuelt fra RKBU Midt-Norge

Utlysning av midler til kompetanseheving og fagutvikling for diagnosegruppene ADHD, autisme, Tourettes syndrom og narkolepsi

Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi skal stimulere til kompetanseheving og fagutvikling for å forbedre tilbudet til voksne/barn/unge med nevnte diagnoser....

Utlysning av midler til kompetanseheving og fagutvikling for diagnosegruppene ADHD, autisme, Tourettes syndrom og narkolepsi

Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi skal stimulere til kompetanseheving og fagutvikling for å forbedre tilbudet til voksne/barn/unge med nevnte diagnoser.  For 2018 er det mulig å søke om midler til kompetanseheving, fagutviklingsarbeid, forskningsprosjekt eller andre tiltak. Det kan også søkes om støtte til tiltak som går over flere år.

Enheter i spesialisthelsetjenesten kan søke midler til å gjennomføre tiltak som tilfører ny kunnskap og kompetanse til feltet. Andre virksomheter som yter tjenester til gruppen kan søke om støtte hvis dette skjer i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. 

Les utlysningen for å få informasjon om hva det gis støtte til og søknadsprosedyren. 

Kontakt

Hege Ramsøy-Halle, Fagkoordinator 

4 ledige stillinger som Universitetslektor II i medisin (nevroutviklingsforstyrrelser)

Ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU, er det ledig 4 midlertidige stillinger som universitetslektor II i medisin (nevroutviklingsforstyrrelser). Stillingene har en stillingsandel...

4 ledige stillinger som Universitetslektor II i medisin (nevroutviklingsforstyrrelser)

Ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU, er det ledig 4 midlertidige stillinger som universitetslektor II i medisin (nevroutviklingsforstyrrelser).

Stillingene har en stillingsandel på 10 % og forutsetter klinisk stilling ved ett av helseforetakene i Midt-Norge. Stillingene er finansiert av Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - Psykisk helse og barnevern (RKBU), og gjelder for en periode på 2 år med mulighet for forlengelse.

Søknadsfrist er 31. januar 2018

Les mer og søk på stillingene.

Sosialt klima i ungdomsinstitusjoner

Nå kan det sosiale klima i en institusjon beskrives som en profil – basert på et solid spørreskjema. Vår PhD-kandidat Jonathan David Leipoldt har raffinert spørreskjemaet COPES med 100...

Sosialt klima i ungdomsinstitusjoner

Nå kan det sosiale klima i en institusjon beskrives som en profil – basert på et solid spørreskjema.

Profilbilde Jonathan David Leipoldt

Vår PhD-kandidat Jonathan David Leipoldt har raffinert spørreskjemaet COPES med 100 spørsmål ned til 30, men med bedre kvalitet og psykometri.

Ta kontakt med Tormod Rimehaug hvis du kan ha bruk for det i forskning eller drift av institusjoner.

Refining the COPES to Measure Social Climate in Therapeutic Residential Youth Care (fulltekst artikkel)

Ja, selvbilde har mye å si for psykiske helseplager og livskvalitet

Bilde av Hanne Klæboe GregerHanne Klæboe Greger disputerte før sommeren og den tredje artikkelen hennes i forbindelse med avhandlingen ble også publisert i sommer: Childhood maltreatment, psychopathology and well-being: The mediator role of global self-esteem, attachment difficulties and substance use

I den forbindelse har hun skrevet et sammendrag av funnene og som du kan lese under. 

Ny artikkel

Ja, selvbilde har mye å si for psykiske helseplager og livskvalitet

Bilde av Hanne Klæboe GregerHanne Klæboe Greger disputerte før sommeren og den tredje artikkelen hennes i forbindelse med avhandlingen ble også publisert i sommer: Childhood maltreatment, psychopathology and well-being: The mediator role of global self-esteem, attachment difficulties and substance use

I den forbindelse har hun skrevet et sammendrag av funnene og som du kan lese under. 

Overgrepserfaringer, psykopatologi og livskvalitet: den medierende rollen til globalt selvbilde, tilknytningsproblemer og bruk av rusmidler.

En stadig økende mengde internasjonale publikasjoner de senere år, har stadfestet at det er en sammenheng mellom overgrepserfaringer i barndommen og senere psykiske helseplager og opplevd dårlig livskvalitet. I en studie av 400 ungdommer bosatt i barnevernsinstitusjoner over hele Norge, rapporterte 71% av ungdommene at de hadde opplevd å være vitne til vold, eller selv å ha vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep.

Ungdommene som deltok i studien, gjennomførte et semi-strukturert diagnostisk intervju (CAPA) i tillegg til flere spørreskjemaer bl.a. i forhold til livskvalitet og selvfølelse. Resultater fra undersøkelsen viste at ungdommene med overgrepserfaringer hadde betydelig mer psykiske helseplager og betydelig dårligere livskvalitet enn ungdommene i institusjon uten overgrepserfaringer.

Vi ønsket å studere sammenhengene nærmere, og gjennomførte derfor analyser for å se om bruk av rusmidler, tilknytningsproblemer eller globalt selvbilde (i hvilken grad ungdommen liker seg selv som person) virket inn på assosiasjonene mellom overgrepserfaringer og psykopatologi, og mellom overgrepserfaringer og livskvalitet.

Resultatene fra analysene viste at hvilket selvbilde ungdommen har og i hvilken grad de liker seg selv, har stor betydning i forhold til psykiske helseplager og livskvalitet. Tilsvarende ble ikke funnet for bruk av rusmidler eller tilknytningsproblematikk.

Overgrepserfaringer i barndommen medfører økt risiko for å utvikle psykiske lidelser og dårlig livskvalitet. Dersom man kunne forebygge denne negative utviklingen, ville det ha stor betydning for denne gruppen sårbare ungdommer. Denne studien indikerer at tiltak som bedrer selvbildet kan være et viktig verktøy i arbeidet med å nå dette målet, i tillegg til psykiske helsetjenester.

Childhood maltreatment, psychopathology and well-being: The mediator role of global self-esteem, attachment difficulties and substance use. 
Publisert: Child Abuse and Neglect 2017 Jun 10;70:122-133. doi: 10.1016/j.chiabu.2017.06.012

 

Ungdom i barnevernsinstitusjoner utsatt for overgrep vil ha utbytte av tiltak som øker selvbildet

Hanne Klæboe Greger disputerte fredag 9. juni 2017 med avhandlingen "Ungdom i risiko: Overgrepserfaringer, psykopatologi og livskvalitet blant ungdom i barnevernsinstitusjoner". Funnene viser at overgrepserfaringer spiller en nøkkelrolle i utviklingen av psykiske lidelser og utviklingen av dårlig livskvalitet blant ungdom i barnevernsinstitusjoner.

Førsteopponent professor David Finkelhor var tydelig på at jobben som er gjort er av stor betydning, mens andreopponent professor Grete Dyb fulgte opp dette og sendte ut et sterkt håp om at myndighetene merker seg resultatetene. "De må ikke tenke at det bare er nok å gi disse ungdommene mat og tak over hodet".

Disputas

Ungdom i barnevernsinstitusjoner utsatt for overgrep vil ha utbytte av tiltak som øker selvbildet

Hanne Klæboe Greger disputerte fredag 9. juni 2017 med avhandlingen "Ungdom i risiko: Overgrepserfaringer, psykopatologi og livskvalitet blant ungdom i barnevernsinstitusjoner". Funnene viser at overgrepserfaringer spiller en nøkkelrolle i utviklingen av psykiske lidelser og utviklingen av dårlig livskvalitet blant ungdom i barnevernsinstitusjoner.

Førsteopponent professor David Finkelhor var tydelig på at jobben som er gjort er av stor betydning, mens andreopponent professor Grete Dyb fulgte opp dette og sendte ut et sterkt håp om at myndighetene merker seg resultatetene. "De må ikke tenke at det bare er nok å gi disse ungdommene mat og tak over hodet".

Følgende er hentet fra sammendraget av avhandlingen:

Overgrep og omsorgssvikt i barndommen er assosiert med en rekke fysiske og psykiske helseplager senere i livet. Å kunne identifisere risikoutsatte befolkningsgrupper er svært verdifullt med tanke på å kunne forebygge helseplager. Barn og unge i fosterhjem og på barnevernsinstitusjoner har opplevd mer overgrep og omsorgssvikt enn barn og unge i normalbefolkningen, og kan derfor være i en høy-risikogruppe for helseproblemer.

Hovedmålet med denne studien var å studere om overgrepserfaringer var assosiert med psykiske lidelser og redusert livskvalitet også i en høy-risikogruppe av ungdom bosatt i barnevernsinstitusjoner. Et sekundært mål var å forsøke å identifisere medierende faktorer som kunne øke kunnskapen om disse assosiasjonene ytterligere.

Prosjektet er en del av studien «Psykisk helse hos barn og unge i barnevernsinstitusjoner» som ble gjennomført mellom 2010 og 2015. 400 ungdommer mellom 12 og 20 år bosatt i barnevernsinstitusjoner i Norge ble inkludert, og av disse gjennomførte 335 et semi-strukturert diagnostisk intervju som i tillegg til informasjon om psykiske lidelser også ga informasjon om overgrepserfaringer.

En stor andel av ungdommene (71 %) oppga å ha overgrepserfaringer (å ha vært vitne til vold, å ha vært utsatt for fysiske eller seksuelle overgrep). I denne gruppa var det høyere forekomst av en rekke psykiske sykdommer sammenlignet med de andre ungdommene i barnevernsinstitusjonene. Det var statistisk signifikant forskjell i forekomst av alvorlig depresjon, dystymi, generalisert angstlidelse, alvorlig atferdsforstyrrelse og autismespekterforstyrrelse mellom de to ungdomsgruppene. I tillegg var det signifikant økt forekomst av tidligere selvmordsforsøk blant ungdommene med overgrepserfaringer.

Denne gruppen ungdommer hadde også dårligere livskvalitet enn ungdom i normalbefolkningen i forhold til fysisk og emosjonelt velvære, selvtillit og i forholdet til venner. Økende antall ulike typer overgrepserfaringer inkludert dysfunksjonelle familieforhold, var assosiert med økt odds for flere av de psykiatriske diagnosene, og for dårligere livskvalitet på alle undersøkte livsområder.

Tre potensielle medierende faktorer ble undersøkt: globalt selvbilde, tilknytningsproblemer og bruk av tobakk/rusmidler. Av disse ble det funnet at kun globalt selvbilde hadde medierende effekt både på assosiasjonen mellom overgrepserfaringer og psykopatologi, og overgrepserfaringer og livskvalitet.

Unge i barnevernsinstitusjoner hadde opplevd en rekke overgrepserfaringer. Resultatene fra denne studien indikerer at overgrepserfaringer spiller en nøkkelrolle i utviklingen av psykiske lidelser og utviklingen av dårlig livskvalitet blant ungdom i barnevernsinstitusjoner. Global selvfølelse ble identifisert som en mediator, og kan derfor være et velegnet angrepspunkt for intervensjon innenfor denne ungdomsgruppa. Studien åpner for muligheten av at tiltak som øker selvbildet kan forebygge den negative helseutviklingen de er i høy risiko for.

Professor David Finkelhor var oppnevnt som førsteopponent og Professor Grete Dyb som andreopponent.

Kandidatens veiledere har vært professor Thomas Jozefiak og førsteamanuensis Arne Kristian Myhre.

Følgende bedømmelseskomité har vurdert det innleverte arbeidet:
  • Professor David Finkelhor, University of New Hampshire
  • Professor Grete Dyb, University of Oslo & Norwegian Center of Violence and Traumatic Stress
  • Førsteamanuensis Anne Mari Undheim, NTNU

Avhandlingen vil legges ut på våre nettsider når den er gjort tilgjengelig online.

Tildeling av prosjektmidler fra RFM 2017

Det kom også i år svært mange gode søknader om støtte til prosjekter/tiltak og kompetanseheving. Følgende prosjekt/tiltak har fått støtte fra RFM i 2017.

Tildeling av prosjektmidler fra RFM 2017

Det kom også i år svært mange gode søknader om støtte til prosjekter/tiltak og kompetanseheving. Følgende prosjekt/tiltak har fått støtte fra RFM i 2017.

BUP i Nord-Trøndelag v/ Inger Lise Rasmussen har fått tildelt støtte for 2017 og 2018 til fullføring av forskningsprosjektet «Self esteem in a transitional phanse in adolescents and young adults with ADHD»

Det gis støtte til oversettelse av manual og filmer til «De Utrolige Årene» for foreldre til barn med autismespekterforstyrrelser v/ Kari Walmsness DUÅ i samarbeid med Trondsletten Habiliteringssenter og Helse Vest.

Helse Møre og Romsdal, voksentjenester på Sunnmøre har fått støtte til fire ulike prosjekter; Kompetanseheving autisme og personlingshetsvariabler i voldsrisikovurderinger (Seksjon for forsterka rehabilitering), Kurs i ABAS-II (Avdeling for sjukehuspsykiatri,) Utvikling av opplæringsmateriell ATLASS/ Low Arousal (Avdeling for spesialisert habilitering) og oppstart av psykoedukative grupper for voksne med ADHD (Psykiatrisk poliklinikk, Ålesund).

NP-team for barn i Nordmøre og Romsdal har fått støtte til å gjennomføre en fagdag om jenter med asperger (ASF) i september 2017.

 NP-teamene for voksne i Helse Sunnmøre og Helse Nord-Trøndelag, og NP-teamet for barn i Helse Sunnmøre har fått støtte på 50 000 hver til ulik kompetanseheving/kurs for teamets medlemmer.

Voksenhabiliteringstjenestene i Nord-Trøndelag, St. Olavs og Helse Sunnmøre har fått støtte til multisenterstudien autisme, utviklingshemning og psykiatri (AUP-studien) også i 2017.

Det ble i fjor gitt støtte over flere år til en del prosjekter; Økt kompetanse inne voksenpsykiatri på ADHD (Helse Sunnmøre), Kognitiv atferdsterapi for ungdom med ADHD (BUP v St. Olav) og Utvikling av Psykoedukativ intervensjon for voksne med ADHD (St. Olavs Hospital og Helse Nord-Trøndelag). Dette siste prosjektet har også fått ekstra prosjektstøtte til opplæring i 2017.

Totalt er det delt ut prosjektstøtte på litt over en million kroner for 2017.

Ulike typer stress påvirker gutter og jenter forskjellig

Anne Mari Undheim og Anne Mari Sund

Anne Mari Undheim og Anne Mari Sund har nylig publisert en artikkel kalt "Associations of stressful life events with coping strategies of 12–15yearold Norwegian adolescents" (pdf).

Den handler om sammenheng mellom ungdoms taklingsmekanismer og deres stressfulle livshendelser.

Artikkel

Ulike typer stress påvirker gutter og jenter forskjellig

Anne Mari Undheim og Anne Mari Sund

Anne Mari Undheim og Anne Mari Sund har nylig publisert en artikkel kalt "Associations of stressful life events with coping strategies of 12–15yearold Norwegian adolescents" (pdf).

Den handler om sammenheng mellom ungdoms taklingsmekanismer og deres stressfulle livshendelser.

Dette er Anne Mari Undheims oppsummering av artikkelen:

Taklingsmekanismer blir ofte beskrevet som en persons forsøk på å bruke kognitive og atferdsmessige strategier for å klare å regulere press, krav og følelser i forbindelse med stress.

For å tilpasse seg godt i samfunnet kreves det at man har gode strategier for å takle stressfulle livshendelser. For noen kan dette være en utfordring.

I denne studien ser vi på hvordan ungdom 13-15 år bruker emosjonelle, problemorienterte eller unngåelsesstrategier i slike situasjoner.

Vi finner at ulike stressrelaterte områder er assosiert med hvilke taklingsmekanismer ungdommene bruker og at disse sammenhengene varierer på ulike tidspunkt og for ulike kjønn.

Skolestress og stressende situasjoner i vennekretsen har sterkere sammenheng med hvordan jenter møter slike situasjoner enn gutter mens familiestress og ulike typer stress påvirket gutter sterkere.

Disse sammenhengene hadde også sammenheng med grad av depressive symptomer hos ungdommene.

TIM-konferanse i Trondheim

 

TIM-konferanse i Trondheim

 

Onsdag 30. mars ble det gjennomført en konferanse i Trondheim i forbindelse med at TIM-studien (Tidlig Intervensjon - Mestrende Barn) har gått over i analysefasen. Som en del av dette var også professor Philip C. Kendall fra Temple University, i Philidelphia, invitert til byen. Kendall er en av verdens fremste forskere på angst hos barn og ungdom og har vært med å utvikle manualen Coping Cat (Mestringskatten) som Mestrende Barn bygges på. Torsdag 31. mars var en hel fagdag holdt av til Kendall, som foreleste for en full sal på Statens Hus. 

Fikk pris for årets artikkel

Thomas Jozefiak fikk pris for årets artikkelProfessor Thomas Jozefiak fikk onsdag utdelt Sommers stiftelses pris til fremme av psykiatrisk klinisk forskning for årets artikkel.

Fikk pris for årets artikkel

Thomas Jozefiak fikk pris for årets artikkelProfessor Thomas Jozefiak fikk onsdag utdelt Sommers stiftelses pris til fremme av psykiatrisk klinisk forskning for årets artikkel.

Foreldres psykiske helse og evne til relasjonsbygging til sitt barn er avgjørende for barnets utvikling

Onsdag 1. mars 2017 disputerte Magnhild Singstad Høivik i et fullsatt auditorium ved Medisinsk-teknisk forskningssenter (MTFS) på Campus Øya i Trondheim. Kolleger, fagfolk, venner og familie var møtt opp til kandidatens forsvar for graden Ph.d. i klinisk medisin ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU.

Disputas

Foreldres psykiske helse og evne til relasjonsbygging til sitt barn er avgjørende for barnets utvikling

Onsdag 1. mars 2017 disputerte Magnhild Singstad Høivik i et fullsatt auditorium ved Medisinsk-teknisk forskningssenter (MTFS) på Campus Øya i Trondheim. Kolleger, fagfolk, venner og familie var møtt opp til kandidatens forsvar for graden Ph.d. i klinisk medisin ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU.

Kandidatens veiledere har vært professor Turid Suzanne Berg-Nielsen og professor Stian Lydersen ved RKBU Midt-Norge. Førsteamanuensis Torunn Stene Nøvik ledet disputasen.

Magnhild Høivik holdt først en presentasjon av selve avhandlingen «Vansker i relasjonen mellom foreldre og små barn i primærhelsetjenesten: foreldres psykiske problemer og effekten av veiledning».

Anders Broberg, Professor ved Göteborgs Universitet var førsteopponent og kom med mange interessante betraktninger og spørsmål til kandidaten. Høivik svarte godt og forklarte ut i fra sine studier og forskningsresultater. Andreopponent var forsker I emerita, dr. med. Sonja Heyerdal.

Høivik understreket i sin disputas hvor viktig en god foreldre-barnrelasjon er for et barns normale utvikling. Mors bånd og samspill til sitt nyfødte barn er avgjørende for barnets utvikling. Ofte er denne tilknytningen forstyrret når foreldre (mor) har psykiske vansker, symptomer på depresjon eller personlighetsforstyrrelse.

Det er svært viktig å fange opp og komme tidlig inn i behandlingen der en ser problemer relatert til mor-barnrelasjonen rett etter fødsel.

Avhandlingen har hatt som mål å studere effekten av Marte Meo- eller VIPI-metoden som ofte tilbys der en ser foreldre har vansker i relasjonen til sine små barn. Studiene i avhandlingen bygger seg på data fra to utvalg av foreldregrupper, fortrinnsvis nybakte mødre.

Magnhild Singstad Høivik sin disputas og studier er et sterkt bidrag til økt forståelse av et komplisert men viktig tema. Foreldres psykiske helse og evne til relasjonsbygging til sitt barn er avgjørende for barnets utvikling. Der en ser at relasjonen ikke tilfredsstiller barnets behov må hjelpeapparatet tilby riktig veiledning, behandling og tiltak til foreldre og barn.

Artikkelen er skrevet av Irene Aspli, Institutt for psykisk helse

Foto ved Frode Jørum, RKBU Midt-Norge

Se flere bilder fra disputasen her.

Ledige stillinger ved RKBU

Universitetslektor II i medisin (nevroutviklingsfortyrrelser) (10%)

4 midlertidige stillinger.
Søknadsfrist er 31. januar 2018.
Les mer og søk på stillingene.


Thu, 21 Dec 2017 11:55:18 +0100