Enkeltprosjekter

Randi M. Selvik:

Syngespill og vaudeville i Norge 1820–1850

Disse musikkdramatiske sjangrene har fått lite oppmerksomhet i norsk musikk- og teaterhistoriografi og er behandlet bare kort og overfladisk også i nyere litteratur, men internasjonalt har dette repertoaret fått fornyet vitenskapelig interesse i de senere år.

Syngespill og vaudeville spilte en viktig rolle i norsk musikkliv i første halvdel av 1800-tallet. Stykkene ble fremført av dramatiske og musikalske amatørselskap, eller i samarbeid mellom profesjonelle reisende eller stasjonære dramatiske trupper og amatørmusikkselskap. Repertoaret var sentralt i den kunstneriske utviklingen fra dilettantisme til profesjonalitet innen musikkdrama i Norge, og det var et viktig redskap for utviklingen av et voksende borgerlig publikums selvfølelse.

Forestillingene fant sted i skjæringspunktet mellom den private, halvoffentlige og offentlige sfære. Nettopp derfor er sammenhengene og samvirket mellom institusjoner, skuespillere, sangere, kapellmestre, repertoar og publikum vesentlig for å forstå utviklingen av musikkens komposisjon, produksjon, utførelse og mottagelse.

Et utvalg stykker oppført i de største norske byene vil bli undersøkt. Kildematerialet er rikt og variert, og mye har ikke vært undersøkt tidligere. Repertoaret vil bli analysert i et bredt kulturelt og sosialt perspektiv, og med spesielt fokus på kjønnsperspektiv og ulike tolkninger av begrepene «dilettantisme» og «profesjonalitet».

Annabella Skagen:
Fra grevens gård til Prinsens gate - teater i Trondhjem 1790-1814

Prosjektet er en studie i teatervirksomheten hjemmehørende i Trondhjem i overgangen mellom 1700- og 1800-tallet, med henblikk på å belyse forholdet mellom scenisk praksis og kulturell kontekst. Repertoar, organisasjon og teaterlokaler er empiriske innganger til en analyse av teatervirksomhetens estetiske og sosiale funksjon i en historisk periode som spenner mellom absolutisme og demokrati, og hvor aristokratiske dannelsesidealer ble overtatt og uttrykt gjennom nye borgerlige praksiser.

Cecilie L. M. Stensrud:

Prosjektet mitt tar for seg syngespillet i Norge fra slutten av 1700-tallet til 1820-tallet. På denne tiden ble det stiftet musikalske og dramatiske selskaper i nesten hver by i Norge. Dette skjedde etter europeisk modell, der et fremvoksende borgerskap ønsket, og fikk mulighet til, å dyrke sine kunstneriske interesser i kombinasjon med en ny form for selskapelig samvær. På samme tid fikk syngespillet, eller opera med talt dialog, en økende popularitet i Europa, dette ser vi også i Danmark-Norge. 

Jeg ønsker å undersøke hvilken plass syngespillet hadde i tidens borgerlige kulturuttrykk, og hvordan det passer inn i et borgerligestetisk ideal. Dette vil jeg bruke som en inngang til å forstå borgerskapets identitetskonstruksjon og sosiale tilhørighet.