Forskningsløp Historien

Forskningsløp Historien handler om Mjøsa fra førhistorisk til moderne tid.

Mjøsa vi kjenner i dag er et produkt av ulik bruk og forvaltning siden mennesker først slo seg ned i nærområdene. Mens historiske kilder kan belyse og forklare mye omkring Mjøsas betydning og tilstand, kan også Mjøsa selv være en natur- og kulturhistorisk kilde til kunnskap om innsjøens både nære og fjerne fortid.

Tema i forskningsløp Historien vil kunne integreres i flere av de andre forskningsløpene, og understreke viktigheten av en tidsakse på tvers av hele programmet, ikke minst i den digitale tvillingen.

Forskningsleder: Mats Ingulstad

Ph.d.-stipendiater

Even Næss Bergseng

Hovedveileder: Pål Thonstad Sandvik

Utforsker hvordan holdninger til bruken av Mjøsa endrer seg over tid.

Vilde Antonie Haug Slottemo

Hovedveileder: Fredrik Thue, Senter for Profesjonsforskning, OsloMet

Biveileder: Espen Storli, Institutt for moderne samfunnshistorie, NTNU

Stipendiat ved Senter for Profesjonsforskning, OsloMet, eksternt tilknyttet Oppdrag Mjøsa.

Dette doktorgradsprosjektet er en studie av ammunisjonsdumpingens historie i Norge, og hvordan eksperter har kategorisert og løst problemet med militært avfall.

Fram til 1970-tallet var det vanlig å hive militært avfall i hav og innsjøer, både nasjonalt og internasjonalt. I Norge hadde Forsvaret flere ulike dumpefelt langs kysten, og dumping var en utbredt og legitim metode for å håndtere militært avfall. Slike dumpinger skjedde også i Mjøsa, en sak som har fått stor oppmerksomhet etter årtusenskiftet.

I dette prosjektet vil jeg se nærmere på hvorfor ammunisjon ble dumpet i Mjøsa, hvorfor dette tok slutt og hvordan det har blitt diskutert i ettertid. Jeg vil plassere Mjøsa og ammunisjonen der i en større nasjonalt og internasjonalt kontekst, og analysere hvordan ulike eksperter innenfor forsvar, forvaltning og ulike organisasjoner har vært delaktige i å omformulere og kategorisere dumping av ammunisjon og eksplosiver som legitime metoder for å håndtere avfall, potensielt forurensende materiale eller nødvendige løsninger.

Prosjektets tidsmessige avgrensing er fra rundt 1945 til 2010, og utgjøres av tre ulike nedslagsfelt: Perioden ammunisjonen ble dumpet og institusjonalisert i forsvarsdriften (1945-1972), da ammunisjonsdumping ble diskutert og problematisert i lys av miljøpolitiske endringer (1970-tallet) og da ammunisjonen i Mjøsa ble en forurensingsbekymring (1999-2010). På et generelt plan vil prosjektet bidra med ny kunnskap innenfor miljø- og avfallshistorie, militærhistorie og bedriftshistorie, og vise hvordan avfall vil bli tolket og re-tolket i samspillet mellom ekspertise, vitenskap og teknologi, politikk og den offentlige diskusjonen.