Ny oversikt viser kompetanse sykepleiere i KAD må ha

Kommunene gir behandling av pasienter som sykehus tidligere hadde ansvar for. En ny kunnskapsoppsummering viser at Helsedirektoratets veiledningsmateriell sier lite om hvilken kompetanse sykepleiere i KAD bør ha.

Av Bjørn Kvaal

Kommunale akutte døgnplasser (KAD) skal redusere unødvendige innleggelser i spesialisthelsetjenesten. Dette har vært lovpålagt siden 2016, og ga fart i etablering av kommunale tilbud. Disse fungerer som alternativer til sykehusopphold, eller før, i stedet for eller etter et slikt opphold. Dette er for eksempel intermediær- og korttidsavdelinger og kommunale akutte døgnplasser.

Oppsummeringen er publisert på Omsorgsbiblioteket.no (Les oppsummeringen her) og viser kompetansebehov sykepleierne i KAD har. Den gir også oversikt over juridiske, politiske og faglige dokumenter som regulerer og legger føringer for kommunens ansvar for KAD.

Kunnskapsoppsummeringen er utgitt av Senter for omsorgsforskning. Den er skrevet av Helle Krone-Hjertstrøm, som til daglig jobber som forsker ved Telemarksforskning.

Rutiner må på plass

Oppsummeringen inkluderer 18 forsknings- og utviklingsarbeider fra 2012–2024.

– Funnene viser at gode rutiner, informasjonsflyt og koordinering trekkes frem som viktige faktorer for å sikre god samhandling og helhetlige pasientforløp i KAD. Det innebærer ikke nødvendigvis at dette alltid mangler i dag, men viser at det er viktig at det er på plass, sier Krone-Hjertstrøm.

Kunnskapsoppsummeringen kan være relevant for ledere, sykepleiere, studenter og andre som jobber med utvikling, utdanning eller planlegging i kommunal helse- og omsorgstjeneste.

Kompetansen varierer

Oppsummeringen viser også:

• Det er store variasjoner i sykepleiernes kompetanse og tilgang til opplæring.
• Flere studier etterlyser systematisk kompetanseheving, særlig innen avansert klinisk sykepleie, akuttmedisin, geriatri og psykisk helse.
• Det fremheves behov for styrket opplæring i tverrfaglig samarbeid, ledelse og organisering.

Krone-Hjertstrøm mener KAD har bidratt til økt kompleksitet i helsetjenesten. Hun viser da til at pasientene har mer alvorlige og sammensatte sykdomstilstander enn tidligere.

Lege-kompetanse kan mangle

– KAD ble etablert som et alternativ til sykehusinnleggelse. De skal håndtere pasienter som har behov for akutt helsehjelp, men som kan behandles i kommunen. Pasientene har ofte sammensatte og alvorlige sykdomstilstander. Sykepleierne må gjøre mer komplekse vurderinger og ta større ansvar, ofte i situasjoner med begrenset legetilgjengelighet. Denne overføringen av oppgaver og ansvar til kommunalt nivå bidrar til økt kompleksitet i helsetjenesten.

– Hva kan vi lære av funnene?

– Avansert klinisk kompetanse, relasjonelle ferdigheter og god samhandling er avgjørende. Men også kontekstuelle faktorer, tilgang på ressurser, støtte og tydelige rammer er viktig. I tillegg viser flere av studiene at organisatorisk kompetanse er sentralt for å sikre gode rutiner og effektiv informasjonsflyt og koordinering. Dette gjelder både internt i tjenesten, mellom de kommunale tjenestene og mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, sier Krone-Hjertstrøm.

Komplekse vurderinger

Hun legger til:

– Det kan være behov for mer systematisk kompetanseutvikling, bedre tilrettelegging og økt oppmerksomhet om strukturelle forhold som gjør det mulig å bruke og utvikle kunnskapen i praksis.

Krone-Hjertstrøm mener det er behov for videre forskning på hvordan sykepleiernes kompetanse kan utvikles i møte med økende krav til kvalitet, samhandling og kompleksitet i kommunale helsetjenester.