Teknologi i demensomsorgen

Velferdsteknologien fremheves som en avgjørende brikke i fremtidens helse- og velferdssystem. I tiden fremover kommer Norge og andre land til å investere store summer i både teknologi og nødvendige organisatoriske tilpasninger. Samtidig er kunnskapsgrunnlaget fragmentert. Mads Solberg har skrevet en oppsummering av kunnskap om velferdsteknologi for personer med demens.

– Jeg skulle likt å sett en mer koordinert forskningsinnsats på feltet nasjonalt, med multisenterstudier og mange deltakerkommuner, eksempelvis etter modellen som Nasjonalt Velferdsteknologiprogram har brukt for å studere effekten av digital hjemmeoppfølging. Men det koster naturligvis masse penger. Dessuten er det ikke sikkert funnene fra slike undersøkelser vil gjøre livet enklere for politikerne, administratorer og helsepersonell som må prioritere knappe ressurser i et allerede presset helsevesen, sier Mads Solberg. Han har skrevet en oppsummering av kunnskap om velferdsteknologi for personer med demens.

Klikk her for å lese oppsummeringen.

Stort og vrient potensiale

Mads Solberg er førsteamanuensis og nestleder for Innovasjon ved NTNU i Ålesund. Han ser stort potensiale, men også utfordringer knyttet til velferdsteknologi.

– Vi mennesker kan åpenbart bli tett sammenvevd med teknologi, i den forstand at teknologien under visse betingelser kan bli som en forlengelse av kropp og sinn. Veldig få av oss går for eksempel rundt og husker telefonnummer eller bruker papirkart når vi skal finne frem på bilferie; det er en jobb vi har delegert til smarttelefoner og annen teknologi. Jeg ser et stort potensiale i å utnytte forbrukerteknologi som personer med demens selv er vant til å benytte i hverdagslivet før sykdommen rammer. Samtidig kan det være vrient å integrere kommersielle hyllevarer med systemene i den offentlige helsetjenesten på grunn av personvernutfordringer og liknende, sier han.

Vi spør hva som skal til for å lykkes med velferdsteknologi. Om det finnes noen suksesskriterier?

Støtte hele veien

– Det finnes mange gode ressurshefter og dokumenter som beskriver suksesskriteriene, utviklet i samarbeid mellom kommuner, stat og forskningsinstitusjoner på grunnlag av erfaringer fra de siste ti årene. Jeg skal ikke forsøke å oppsummere alle disse, men en ting som peker seg ut er viktigheten av medvirkning og involvering også etter at teknologien er kommet ut til sluttbrukeren. Det vil alltid oppstå vanskeligheter, uansett hvor robust teknologien måtte fremstå. Da må det være et enkelt støtteapparat som brukere og ansatte kan forholde seg til for å få ting til å virke igjen, mener Solberg.

Begrensninger i grunnlaget

Oppsummeringen til Mads er skrevet for Omsorgsbiblioteket. Det er en oppsummering som kan være nyttig for helsepersonell som trenger oversikt over kunnskapen på et bredt og sammensatt fagfelt, og for forskere og studenter som planlegger fremtidige forskningsprosjekter på området.

– Men til tross for stor oppmerksomhet på feltet, er det overraskende mange studier som påpeker begrensningene i det eksisterende kunnskapsgrunnlaget, sier Mads Solberg.