Hva kan Bo trygt hjemme lære av Leve hele livet?

Regjeringer og reformer kommer og går. Men arbeidet med trygg alderdom fortsetter. Hva bør kommunene ta med seg fra vi skulle leve hele livet til vi nå skal bo trygt hjemme?

Leve hele livet skulle bidra til at eldre mestrer livet lenger og ha en trygg og aktiv alderdom. Det sa den forrige regjeringen. Så la dagens regjering fram en ny reform, Bo trygt hjemme. Den kan du lese om her.

Da Helsedirektoratet inviterte til samling med støtteapparatene i Leve hele livet i høst, var oppgaven å oppsummere og lære av erfaringene fra Leve hele livet.

Vi spurte noen av deltakerne på konferansen hva de ser, når de nå kikker i bakspeilet?

 – Vi var for første gang med på konferansen med støtteapparatet om denne reformen. Vi har jobbet i fylkeskommunen i ett år og kom med i støtteapparatet vinteren 2023. Det var veldig nyttig for oss og få en innføring i hva som er i «Leve hele livet» og hva som kommer i «Bo trygt hjemme». Vi tar med oss at når vi kommer med uttalelser i kommunale planer, så vil vi kommentere Bo trygt hjemme-reformen overfor kommunene som ikke har tatt med dette i sine planer, sier Magnhild H. Stock og Eline T. Schanche, folkehelserådgivere i Troms og Finnmark fylkeskommune.

 – Hva tar du med deg fra konferansen, Siv Fladsrud Magnussen i Senter for omsorgsforskning?

– Gode innlegg og stort engasjement blant deltakerne. Det at vi gjennom Leve hele livet-arbeidet har hatt jevnlige møter med statsforvaltere og regionale og nasjonale støtteapparat har formet oss. Vi ble en trygg gjeng som hadde stor nytte av å møtes og som ikke var redde for å si vår mening, og som gjerne vil bidra med det vi har lært i Bo trygt hjemme-arbeidet.   

– Hva vil du ta med fra arbeidet med Leve hele livet?

– Bekreftelse på hvor viktig det er bli kjent og skape tillitt og å verdsette hverandres ulike roller og perspektiver, som alle er viktige for å drive med endringsarbeid. Det opplever jeg at vi fikk til i arbeidet med Leve hele livet.

– Kan Bo trygt hjemme-meldingen underbygge de store, overordnede målene om bedre folkehelse?

– Vanskelig spørsmål, men det er viktig å ta innover seg at eldre ikke er en ensartet gruppe, men unike individer som gjennom å ha levd et langt liv har svært ulike preferanser på hva som fremmer helse, sier Siv Faldsrud Magnussen.

Gro Nina Helberg, fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Trøndelag, har sælig merket seg følgende: 

• At forventningene til store satsinger må være godt definert
• At det er store sprik i hva kommunene tar med seg fra Leve hele livet
• At det er også er store sprik i forståelsen av Leve hele livet
• At nettverk er nyttige

– Regionale støtteapparat for å bistå og koordinere er nyttig, og samordning av aktiviteter regionalt er viktig. Det er også nødvendig å være lydhøre for kommunenes ulike behov, samtidig som kommunene må spørre seg «whats in it for me?» sier Helberg.

Hun fremhever også at det er viktig å vite hva en driver med på hver sin kant slik at vi ikke driver dobbeltarbeid. Hun er opptatt av at støtteapparatet må være godt tverrfaglig sammensatt, og at det trengs ressurser for at kommunene skal jobbe godt med store reformer.

– Det trengs også forankring i politisk og administrativ ledelse. Og så er det lurt å ta med arbeidet inn i allerede etablerte fora, eksempelvis eksisterende nettverk, eller slå sammen eksisterende nettverk slik at ikke alt blir «i tillegg til». Det kan bli mye for kommunene å delta på etter hvert, og spesielt for små kommuner kan dette være utfordrende, sier Helberg. 

– Kan Bo trygt hjemme-meldingen underbygge de store, overordnede målene om bedre folkehelse?

– Da trengs det en dreining fra eldreform til samfunnsreform, hele kommunen må inkluderes, ikke bare helsefeltet. Kort sagt oppmerksomheten rettet mot å styrke befolkningens helsekompetanse fra vugge til grav, sier Helberg.