Braut, Syse og Melby: – Bærekraft og beredskap er to sider av samme sak

Er det noen politikere som ennå ikke har brukt ordet bærekraft? Neppe! Men hva betyr det når begrepet brukes innen helse- og omsorgstjenestene? Og hva når det knyttes til beredskap? Tre forskere er gjesteredaktører i temanummer om bærekraft og beredskap i Tidsskrift for omsorgsforskning. Her forteller de hva de lærte.

Hvert år gir Tidsskrift for omsorgsforskning ut et spesialnummer. I 2023 er temaet bærekraft og beredskap.

I disse spesialnumrene inviteres det inn gjesteredaktører. For bærekraft og beredskap var det disse som ledet arbeidet, i samarbeid med redaktør Oddvar Førland og redaksjonskomiteen:

• Line Melby, forskningsleder hos Sintef (avd. Helse) og førsteamanuensis ved NTNU Gjøvik, Senter for omsorgsforskning.

• Astri Syse, seniorforsker ved Avdeling for helse og ulikhet og Senter for evaluering av folkehelsetiltak i Folkehelseinstituttet.

• Geir Sverre Braut, seniorrådgiver ved Stavanger universitetssjukehus og professor ved Høgskulen på Vestlandet.

Trenger nye boformer

I lederen i nummeret skriver de tre blant annet at «I årene som kommer blir det spennende å se i hvilken grad en økning av helsefremmende og forebyggende tiltak vil ha noe å si for den samlede ressursbruken i helse- og omsorgstjenestene».

– Hvor bør helsefremmende og forebyggende tiltak særlig skje?

– Over alt. Selv er jeg særlig opptatt av at vi må lage nye boformer, slik at eldre og yngre kan bo i gode omgivelser og være til glede og nytte for hverandre. Dette vil være omgivelser som fremmer fellesskap og aktivitet og som har en estetisk kvalitet. Det vil være helsefremmende. Og det vil kunne avlaste tjenestene, sier Melby.

Tiltak må måles

Astri Syse mener det vil være viktig å evaluere tiltak som settes i gang, slik at ressursbruken kan settes inn der det er mest å hente, både på kort og lang sikt.

– Det er viktig å sette søkelys på alle faser av livsløpet, selv om det på lang sikt nok vil være mest å hente på å investere i barn og unge som har lange livsløp foran seg, sier hun.

Geir Sverre Braut seier det er ei sentral oppgåve for kliniske leiarar å stadig vurdera om dei tenestene dei leier har ønskte verknader.

– Ikkje alltid at forebygging er kostnadsbesparande

– Ei utfordring med det helsefremjande og førebyggjande arbeidet er at det verkar så godt at befolkninga blir eldre og eldre. Det betyr at det kanskje ikkje er slik at førebygging sparar samfunnet for pengar eller ressursbruk i det lange løp. Det sparar liv og liding, men når vi vert tilstrekkeleg gamle tar demens og kreft oss igjen, og med så stor styrke at utgiftene vil vera der. Difor er det ei varig oppgåve å sjå til at ressursane blir brukte der ein har verksame tenester, seier Braut.

15 artikler på totalt 145 sider

Temanunmmeret er på 145 sider, fordelt på åtte vitenskapelige artikler og syv kommentarartikler.

–  Artiklane både kvar for seg, men ikkje minst samla sett, viser at både berekraft og beredskap må byggjast gjennom robuste mikrosystem, altså alle sosiale miljø som påverkar menneskeleg utvikling. Utan god fagkompetanse og brukbar kapasitet i det daglege, vil ein heller ikkje klara å byggja vern mot spesielle påkjenningar. Det som er svakt i det daglege, vil fort bryta saman når det blir utfordra. Det såg me under pandemien, det erfarte dei då krigen starta i 1940, og det er ein raud tråd i dette særnummeret av Tidsskrift for omsorgsforskning, sier Braut.

– Grunnbemanningen er viktig

Astri Syse mener at god grunnbemanning og et stabilt, godt arbeidsliv er viktig for både å opprettholde bærekraftige tjenester og respondere riktig når/hvis kriser kommer.

Line Melby mener det er mange nyanser og forståelser av hva bærekraft og beredskap er.

– Artiklene gir et bredt bilde av både utfordringer for bærekraft/beredskap og hva tjenestene gjør for å løse dem. Å sikre god grunnbemanning og ha et stabilt, godt arbeidsliv er viktig for å opprettholde bærekraftige tjenester og å respondere riktig når/hvis kriser kommer, sier hun.

– Erfarne, kunnskapsrike og kjappe

Melby beskriver gjesteredaktørjobben som gøy og lærerik.

– Det er artig å følge prosessen fra invitasjon til spesialnummeret til å se at det har blitt virkelig på trykk! Og så har det vært fint å jobbe sammen med de andre gjesteredaktørene, som begge er erfarne, kunnskapsrike og kjappe. Og redaktør Oddvar Førland har gjort en stor jobb.

Astri Syse synes det var interessant å lese om de mange ulike gode tiltakene og evalueringene som foregår rundt omkring i landet – fra ulike profesjoner og fra profesjoner i tverrfaglig samarbeid. 

Artikler som skaper sammenheng

Særlig syntes hun det var interessant å lære mer om beslutningsstøtte ved legevaktsentralen.

– Ordninger for beslutningsstøtte kan ha overføringsverdi også utover legevaktsentralen. Det var også spennende å lese kommentarartiklene. De løftet blikket noe og klarte å skape en sammenheng mellom det som skjer lokalt og mulige veier videre på et mer overordnet nivå, sier hun.

Braut synes jobben har vore inspirerande og med gode samarbeidsrelasjonar og god teknisk og administrativ støtte frå fastredaksjon.