Produsere
ISP. Et prosjekt for å utvikle feltet tjenesteforskning
Prosjektet «The ‘politics’ of a changing institutional ecology: coordination, prioritization and labour in Norwegian health, care and welfare services» er et institusjonsforankret strategisk forskningsprosjekt (ISP) som skal bidra til å utvikle tjenesteforskning som forskningsfelt.
Tjenestesamhandling, prioritering og arbeid som forskningsfokus
ISP-prosjektet relaterer seg til samfunnsutfordringen om velferdsstatens kapasitet og hvordan skape bærekraftige offentlige tjenester grunnlagt i verdier om universalisme og likeverd i et samfunn med raskt økende ulikhet.
De kommunale helse og omsorgstjenester inngår i et større institusjonelt landskap i Norge og har blitt karakterisert som den institusjonelle ryggraden i velferdsstaten. Gjennom en flerfaglig og sammenlignende utforsking av samarbeid i og mellom de kommunale sosiale, helse- og omsorgstjenestene og mellom kommunale og spesialiserte tjenester søker vi å finne sammenhenger mellom hvordan styring, politisering og prioritering av tjenester former vilkår, arbeid og tjenestelevering på kommunalt nivå.
Vi fokuserer på hvordan sosiale og strukturelle dynamikker skaper vilkår for de kommunale helse og omsorgstjenestene og identifiserer forhold som kan fremme eller hemme samarbeid i tjenestene, men vi ser også på hvordan endringer lokalt kan spre seg og forme politikk nasjonalt.
Partnere og organisering
Vårt forskningsfokus i fire arbeidspakker dekker en rekke forhold som vil gi ny kunnskap om tjenestesamhandling og inkluderer utforskning av; vilkår for å utvikle bærekraftige tjenester; arbeidet som produserer tjenester; styring og organisering av kommunale tjenester; kommunal og nasjonal politikk rundt tjenestesamhandling, og; internasjonale policy-trender i velferd og omsorg.
Prosjektet er finansiert av NFR og ledes av Anette Fagertun ved Senter for omsorgsforskning vest, Høgskulen på Vestlandet (HVL), og er et femårig(2019 – 2024) samarbeid mellom alle de fem sentrene for omsorgsforskning og NORCE.
Vi har også fire internasjonale partnere; University of California San Fransisco (UCSF), Midt-Sverige Universitet (MSU), Netherlands Institute for Health Services Research (NIVEL) og Aarhus Universitet. Vi er om lag 25 forskere knyttet til prosjektet, inkludert stipendiater og post.doc.
Aktiviteter
ISP-prosjektet hadde oppstart i oktober 2019 og rakk så vidt å ha kick-off i februar 2020 før utbruddet av pandemien. Dette vil si at prosjektet i sine første leveår ikke har hatt optimale forhold, men til tross for dette har vi hatt god fremdrift men selvsagt også noen forsinkelser. Prosjektet har årlig hatt samlinger på zoom og vi fikk til en fysisk samling over tre dager i Bergen i oktober 2021 og håper dette lar seg gjennomføre også i 2022.
I prosjektet benyttes både kvalitative og kvantitative forskningsmetoder, og per i dag så er de fleste forskerne godt i gang med innsamling av data og analyse. Vi er ute i mange kommuner i Norge og gjennomfører feltarbeid med deltakende observasjon og intervjuer ledere og ansatte i tjenestene samt brukere og pårørende. Vi gjør også dokument og policy analyser av dokumenter som angår helse og omsorgssektoren, men også arbeidslivet.
Funn i en policy analyse viser at logikker i helse-politikk tenderer mot et fokus på tjenestene i form av innhold og organisering, og i mindre grad på arbeidsintensiteten som kreves i produksjon av tjenestene. Dette bidrar til å fremme viktigheten av tjenestekvalitet, men samtidig hemme et fokus på vilkår for arbeid i tjenestene som et viktig moment for å skape grunnlag for samarbeid/samhandling (Fagertun 2021).
Vi har nylig startet på et bokprosjekt i samarbeid med Universitetsforlaget. Boken skrives på norsk for å nå tjenestene i kommunene, profesjonsutdanningene og det skandinaviske forskermiljøet.
Den mangekulturelle staben i norske sykehjem
Et nylig avsluttet fellesprosjekt på tvers av sentrene for omsorgsforskning, er prosjektet Multicultural staff in Nursing Homes: Contemporary challenges, opportunities and the potential for the future. Prosjektet er et NFR-prosjekt med fokus på den mangekulturelle staben i norske sykehjem.
Den kommunale helse og omsorgssektoren er i økende grad en arena hvor innvandrere og arbeidsmigranter finner seg jobb, særlig kvinner. Studien indikerer at innvandrere ofte arbeider i det laveste sjiktet i denne sektoren, som assistenter og helsefagarbeidere, og at det tar lang tid for dem å formelt kvalifisere seg i den norske konteksten på grunn av krav til både kompetanse og antall arbeidstimer i praksis.
Samhandling styrker likestilling
Dette fører blant annet til at de står lenge i prekære arbeidssituasjoner, som ringevikarer, midlertidige eller på lav stillingsprosent. Studien viser at flere av de minoritetsansatte opplever diskriminering ut fra etnisitet og/eller hudfarge, og særlig fra beboere og pårørende. På den annen side finner man også samhandlingsmønstre som styrker etnisk likestilling og likeverd innad i staben og der lederne spilte en nøkkelrolle.
I samhandling med personale fra det norske majoritetssamfunnet ble ikke kompetanse primært relatert til utdannelsesnivå, kulturell bakgrunn eller aksent, men heller i hvilken grad ansatte hadde:
- Profesjonell kunnskap om hvordan gi omsorg til beboerne
- Viste god språkkompetanse eller arbeidet hardt for å oppnå dette
- Viste genuin interesse for å arbeide i sykehjem
- Viste evne til å prioritere på en slik måte at man kom i havn med plikter og gjøremål
Funn i prosjektet indikerer også at migranter som arbeider i norske sykehjem kan oppleve at deres identitet og moralske verdier blir truet av at kjerneverdier fra opprinnelseslandet står i motstrid til noen av verdiene i sykehjemmet, og at disse kjerneverdiene ofte ikke blir anerkjent av ledelsen på sykehjemmet.
Forskerne fant for øvrig at minoritetsansatte en del ganger kommer til kort i samhandling med beboere, ikke primært pga. språklige hindre, men fordi de ikke deler sentrale kulturelle og historiske erfaringer med beboerne og dermed mangler et viktig innhold for kommunikasjon. Forskningen indikerer også at beslutninger som tas på avdelingene, tar den norske kulturelle bakgrunn for gitt i kommunikasjon med minoritetsansatte, noe som blant annet får konsekvenser for hvordan arbeidsvakter tildeles og hvordan arbeidsdagen tilrettelegges for de minoritetsansatte.
Partnere og aktiviteter
Prosjektet ble ledet av Senter for omsorgsforskning, vest v/Frode F. Jacobsen, med Senter for omsorgsforskning, øst som hovedpartner. Andre partnere var NORCE Samfunn, Universitetet i Stavanger, VID vitenskapelige høgskole og NIVEL, en nederlandsk forskningsinstitusjon. Ved prosjektslutt ble det rapportert to PhD-avhandlinger, 18 vitenskapelige artikler samt en rekke andre formidlingsaktiviteter. Avslutningskonferanse for prosjektet, ble omgjort til en nettbasert konferanse pga. koronasituasjonen.
Utvalgte publikasjoner og prosjekter
Selv om koronapandemien stakk kjepper i hjulene for enkelte prosjekter, og gjorde det vanskelig med fysiske intervjuer, fokusgrupper og feltarbeid, har Senter for omsorgsforskning hatt et produktivt år i 2021. Her gir vi deg et lite innblikk i noen utvalgte artikler og prosjekter som er verd å merke seg. Fullstendig oversikt finner du på våre egne nettsider.
Her er en oversikt over alle publikasjoner.
Stormottakere av spesialisthelsetjenester
Dette prosjektets overordnede mål er å fremskaffe kunnskap som kan bidra til å forbedre tjenestetilbudet og samhandling om tjenestene til eldre stormottakere av spesialisthelsetjenester. Her kan du lese mer om prosjektet som har tittelen Stormottakere av spesialisthelsetjenester – hvilke kommunale helse- og omsorgstjenester bruker de?
Beslutninger om behovsmedisin
Hensikten med denne studien var å utvide forståelsen vår av eldre i omsorgsbolig sine erfaringer med å være deltakende i beslutninger om behovsmedisin. Studien baserer seg på dybdeintervju med beboere i ulike omsorgsboliger for eldre i Norge. Du kan lese studien i sin helhet her.
Inkluderingi arbeidslivet
Det tverrfaglige prosjektet EQUALPART har søkelys på inkludering av immigrantkvinner i arbeidslivet og deres ansettelseshistorikk ut over de første årene etter deres ankomst til Norge, og de ulike kontekster som virker inn på deres stilling på arbeidsmarkedet. Se lenke: On Equal Grounds?
Trygghet i palliativ omsorg
For at hjemmet skal fungere som en god arena for palliativ behandling og omsorg, må samspillet mellom pasienten, pårørende og helsetjenesten baseres på trygghet. Hensikten i denne studien var å undersøke hva som fremmer trygghet hos pasienter og deres pårørende når de mottar palliativ behandling og omsorg i hjemmet, uavhengig av diagnose. Les studien.
Velferdsteknologi i primærhelsetjenesten
Velferdsteknologier beskrives ofte som en løsning på det økende presset på primærhelsetjenestene. Men til tross for flere prosjekter i helsesektoren og ulike statlige insentiver, tyder forskning på at det er vanskelig å integrere velferdsteknologi i en kompleks og varierende hverdag. Dette er en landsomfattende tverrsnittsundersøkelse med tittelen «Integrating Welfare Technology in Long-term Care Services».
Sviktende forutsetninger
Artikkelen «Demografisk utvikling og potensialet for uformell omsorg i Norge» konkluderer med at myndighetenes forventninger om opprettholdt eller økt innsats fra pårørende og frivillige er basert på sviktende demografiske forutsetninger. Forfatterne mener den demografiske utviklingen bør være en tydeligere del av kunnskapsgrunnlaget for utformingen av fremtidens pårørende- og frivillighetspolitikk.
Leve hele livet
Dette er en oppsummering av kunnskap om frivillighet, pårørende, medvirkning og digital kompetanse. Kunnskapsoppsummeringen er en del av arbeidet med kvalitetsreformen Leve hele livet. Les oppsummeringen.
Knowledge to action
Knowledge to action (K2A) er et tverrfaglig og internasjonalt forskningsprosjekt som undersøker sykehjemsbeboeres bruk av akuttjenester, og særlig knyttet til pasientoverføringer (NFR 2021-2025). Hovedmålet i prosjektet er forbedret praksis knyttet til pasientoverføringer, med søkelys på hvilke overføringer kan unngås og hvordan, og når overføringer ikke kan eller bør unngås, hvordan disse kan bli best mulig for pasientene. Se lenke: From Knowledge to Action (K2A).
Asymmetri i interkommunalt samarbeid
Over hele Europa ytes lokale helsetjenester i økende grad gjennom ulike former for interkommunalt samarbeid. En av de vanligste formene er når små kommuner delegerer ansvaret for helsetjenester over til en større vertskommune. Studien med tittelen «Asymmetry in inter-municipal cooperation in health services – How does it affect service quality and autonomy?» undersøker hvordan denne typen størrelsesforskjeller påvirker tjenestekvaliteten.
Samarbeid på tvers
Det er begrenset med forskning på hvordan sykepleiere i sykehjem og hjemmetjenester oppfatter samarbeid med andre kommunale helse- og omsorgsleverandører. Dette bidraget finner at sykepleierne opplever samarbeidet med hjemmetjenestene som best, mens samarbeidet med allmennleger ble vurdert som minst bra. Les studien.
Personsentrert omsorg
Målet med denne studien har vært å utforske personsentrert omsorg gitt til en gruppe eldre ved å forstå deres opplevelser av den mottatte omsorgen, deres egen deltakelse og hva som betyr noe for dem under og etter overgangen mellom sykehus og hjem. Klikk her for å komme til studien som heter What matters to older adults? Exploring person-centred care during and after transitions between hospital and home.
Pasientsikkerhet med velferdsteknologi
Denne artikkelen tar sikte på å beskrive hvordan pasientsikkerhet i hjemmesykepleie ivaretas med velferdsteknologi. Studien ser på bruken av trygghetsalarm som er en vel etablert teknologi som omsorgsarbeidere forventes å håndtere som en integrert del av sitt ordinære arbeid. Klikk her for å lese «A qualitative study of what care workers do to provide patient safety at home through telecare»
Tre rapporter i 2021
Senter for omsorgsforskning publiserte tre rapporter i 2021. Den mest kjente av dem er koronarapporten. De to andre studerer forebyggende hjemmebesøk og medisinskfaglig tilbud i omsorgsboliger.
COVID-19 i sykehjem
I hvilken grad var sykehjemmene forberedt på en pandemi? Hvilke prioriteringer ble i praksis gjort i sykehjemmene? Og hvilke erfaringer har de pårørende hatt under pandemien? Dette er noen av spørsmålene som en forskergruppe fra Senter for omsorgsforskning har undersøkt i rapporten som ble oversendt den regjeringsoppnevnte Koronakommisjonen.
Nasjonale tall fra Folkehelseinstituttet for det første året av pandemien viser at i underkant av 50 % av alle covid-19 relaterte dødsfall har skjedd i sykehjem, og at det har vært en dødelighet på om lag en tredjedel av de covid-19 smittede sykehjemspasientene. Like fullt indikerer tallene at kun 3 % av sykehjemsbeboerne ble smittet mens cirka 1 % døde. Klikk her for å lese rapporten.
Forbyggende hjemmebesøk
Hva kjennetegner dem som mottar forbyggende og helsefremmende hjemmebesøk? Hvilke endringer skjer mellom førstegangsbesøket og oppfølgingsbesøket fire år senere?
Denne rapporten er basert på data som er registrert i forbindelse med forebyggende hjemmebesøk i Grimstad kommune i perioden oktober 2012 til mars 2020.
Resultatene viser at opplevd fysisk og psykisk helse i utvalget var god. Nesten 90 % av oppga at de var fysisk aktive minst 30 minutter daglig. Det sosiale aktivitetsnivå var også høyt, og de aller fleste hadde god tilgang på sosialt nettverk og hadde ofte kontakt med andre.
Et stort flertall opplevde at de på ulike måter var en ressurs, og hyppig bruk av ulike media indikerer at de var opptatt av å være orientert. Noen opplevde likevel at de var mer alene enn de ønsket.
Klikk her hvis du vil lese rapporten om forbyggende og helsefremmende hjemmebesøk til eldre.
Medisinskfaglig tilbud i omsorgsboliger
På oppdrag fra Helsedirektoratet har Senter for omsorgsforskning, øst gjennomført en kartlegging av det medisinskfaglige tilbudet i heldøgns omsorgsboliger. Oppdraget har bakgrunn i at det tidligere er gjennomført undersøkelser av det medisinskfaglige tilbudet i sykehjem og at det mangler tilsvarende undersøkelse for heldøgns omsorgsboliger.
To forskere gjennomførte kartleggingen i perioden juni 2020-februar 2021. Det ble valgt en kvalitativ innfallsvinkel for best å kunne få frem de erfaringer og opplevelser bemanning i boligene, fastleger og brukerrepresentanter hadde. Til sammen ble elleve ledere og ansatte i heldøgns omsorgsboliger intervjuet i tillegg til syv fastleger og fire representanter for brukerorganisasjoner.
Samlet sett ut ifra denne studien ser man at noen verktøy og virkemidler kan være nyttige for å sikre medisinskfaglig kompetanse og oppfølging til beboere i heldøgns omsorgsboliger. Dette innbefatter særlig å utvikle et system for faste årskontroller hos beboere som i liten grad er i stand til å kontakte fastlege selv.