Norsk Epidemiologi https://www.ntnu.no/ojs/index.php/norepid <p>Norsk Epidemiologi (The Norwegian Journal of Epidemiology) is published by the Norwegian Epidemiological Association (NOFE). The journal is normally published twice a year; each individual issue covers a specific theme and is edited by one or more guest editors. The guest editors invite prospective authors to submit articles within the specific theme, unsolicited articles are generally not accepted. The main aims for the thematic issues are to provide comprehensive scientific overviews of the specific fields, and of the work going on within these fields in Norway, and partly in other countries. The Board of NOFE approves the themes for the specific issues, and appoints guest editors. All members of NOFE can suggest topics and editors.</p> Norsk forening for epidemiologi - The Norwegian Epidemiological Association en-US Norsk Epidemiologi 0803-2491 <p>Norsk Epidemiologi licenses all content of the journal under a Creative Commons Attribution (CC-BY) licence. This means, among other things, that anyone is free to copy and distribute the content, as long as they give proper credit to the author(s) and the journal. For further information, see Creative Commons website for human readable or lawyer readable versions.</p><p><span>Authors who publish with this journal agree to the following terms:</span></p><p>1. Authors retain copyright and grant the journal right of first publication with the work simultaneously licensed under a <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/">Creative Commons Attribution License</a> that allows others to share the work with an acknowledgement of the work's authorship and initial publication in this journal.</p><p>2. Authors are able to enter into separate, additional contractual arrangements for the non-exclusive distribution of the journal's published version of the work (e.g., post it to an institutional repository or publish it in a book), with an acknowledgement of its initial publication in this journal.</p><p><span>3. Authors are permitted and encouraged to post their work online (e.g., in institutional repositories or on their website) prior to and during the submission process, as it can lead to productive exchanges, as well as earlier and greater citation of published work (See <a href="http://opcit.eprints.org/oacitation-biblio.html">The Effect of Open Access</a>).<br /></span></p> Innhold https://www.ntnu.no/ojs/index.php/norepid/article/view/2393 - - - ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2017-10-26 2017-10-26 27 1-2 10.5324/nje.v27i1-2.2393 Forord https://www.ntnu.no/ojs/index.php/norepid/article/view/2394 - Lorentz M. Irgens ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2017-10-26 2017-10-26 27 1-2 10.5324/nje.v27i1-2.2394 Medisinsk fødselsregisters fødsel og senere vekst; noen observasjoner og refleksjoner fra hornet på veggen https://www.ntnu.no/ojs/index.php/norepid/article/view/2395 Da «Medisinsk melding om fødsel» ble etablert 1. januar 1967, var dette en melderutine som representerte<br />noe nytt ikke bare i et norsk, men også i et internasjonalt perspektiv. Bakgrunnen var thalidomid-katastrofen<br />som hadde rystet verden noen år tidligere. Men man hadde fra begynnelsen også et ønske om å skaffe et<br />kunnskapsbasert grunnlag for fremtidens obstetrikk, neonatalogi og habilitering. Initiativet ble tatt av Helsedirektoratet.<br />I den opprinnelige planen skulle fødselsmeldingene bearbeides og analyseres i Statistisk sentralbyrå<br />(SSB), men det ble tidlig klart at dette ville sprenge de rammene SSB vanligvis arbeidet innenfor. SSB<br />hadde heller ikke den medisinske kompetansen som var en forutsetning for en fullverdig utnyttelse av de<br />innsamlede data. På denne tiden arbeidet dr.med. Tor Bjerkedal som medisinsk statistisk konsulent/forsker I<br />i SSB. Da han i 1969 tiltrådte sitt professorat ved Institutt for hygiene og sosialmedisin (IHS), Universitetet i<br />Bergen (UiB), brakte han MFRs første årganger av fødselsmeldinger med seg. I en avtale med helsedirektør<br />Karl Evang ble Bjerkedal gitt i oppdrag å opprette og drive et register basert på meldingene. I informasjonsteknologiens<br />barndom representerte denne oppgaven en pionerinnsats. Meldeskjemaets data ble punchet på<br />et 80 karakterers hullkort som ble prosessert i UiBs store sentrale regnemaskin. Arbeidet ble utført av en<br />liten, men entusiastisk gruppe medarbeidere, i det alt vesentlige finansiert ved hjelp av lokale UiB-ressurser.<br />I tillegg gikk Norges almenvitenskapelige forskningsråd de første årene inn med midler, dels fordi ITaspektene<br />ble sett på som innovative, dels fordi man forsto at de innsamlede data ville få stor forskningsmessig<br />verdi. MFR ble raskt operativt med et system for overvåking av medfødte misdannelser og andre<br />uønskede svangerskapsutfall. For å sikre oppfølgning av barn med behov for spesielle medisinske hjelpetiltak<br />ble det startet prøveprosjekter med elektronisk registrering av data fra helsestasjonenes 1-års og 4-<br />årsundersøkelser samtidig som data fra vaksinasjonsprogrammet ble registrert, videreført i det nåværende<br />SYSVAK. Etablering av alle driftsrutinene knyttet til MFR krevet omfattende innsats. Derfor ble den<br />forskningsmessige utnyttelsen av de innsamlede data til å begynne med relativt beskjeden. Men etter hvert<br />vokste det frem en omfattende vitenskapelig produksjon samtidig som antall ansatte økte; de første årene var<br />6-8 personer tilknyttet MFR mens i 2002 da MFR ble integrert som en avdeling i Folkehelseinstituttet var<br />ca. 60 personer ansatt, herunder stipendiater. Virksomheten ved MFR kom til å bli avgjørende for at<br />registerbasert epidemiologi ble et prioritert innsatsområde for Det medisinske fakultet ved UiB og for den<br />videre etablering av helseregistre ved Folkehelseinstituttet i Bergen. Lorentz M. Irgens ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2017-10-26 2017-10-26 27 1-2 10.5324/nje.v27i1-2.2395 Fødsler i Norge 1967-2016 – noen nøkkeltall https://www.ntnu.no/ojs/index.php/norepid/article/view/2396 - Marta Ebbing ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2017-10-26 2017-10-26 27 1-2 10.5324/nje.v27i1-2.2396 Svangerskapsdatering https://www.ntnu.no/ojs/index.php/norepid/article/view/2397 <p>SAMMENDRAG<br />Svangerskapsdatering er et komplekst felt med mange aspekter. Minst tre svært forskjellige metoder for<br />datering er i bruk: siste menstruasjon, ultralyd samt tidspunkt for fertilisering eller overføring av embryo<br />ved in vitro-fertilisering. Bare innenfor ultralyddatering finnes en stor mengde forskjellige “formler” for<br />datering. Jeg gir her en kort oversikt over de forskjellige tilnærmingene til svangerskapsdatering og viser<br />noen av prinsippene bak populasjonsbasert ultralyddatering.</p><p>ENGLISH ABSTRACT<br />Pregnancy dating is a complex and multifaceted field. At least three very different methods for dating are<br />commonly used: last menstrual period, ultrasound, and date of fertilization or embryo transfer during in<br />vitro fertilization. Within ultrasound dating alone there is a wide range of different “formulas” for dating. I<br />present a short overview over the different approaches to pregnancy dating and show some of the principles<br />behind population-based ultrasound dating. </p> Håkon K. Gjessing ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2017-10-26 2017-10-26 27 1-2 10.5324/nje.v27i1-2.2397 Det ekstremt for tidlig fødte barnet; hvordan går det? https://www.ntnu.no/ojs/index.php/norepid/article/view/2398 - Trond Markestad ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2017-10-26 2017-10-26 27 1-2 10.5324/nje.v27i1-2.2398 Moderns övervikt och fetma och risker för barnet https://www.ntnu.no/ojs/index.php/norepid/article/view/2399 - Sven Cnattingius ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2017-10-26 2017-10-26 27 1-2 10.5324/nje.v27i1-2.2399 Løbende nationale reproduktionsregistre og ad hoc data https://www.ntnu.no/ojs/index.php/norepid/article/view/2400 ENGLISH SUMMARY<br />Olsen J. National registration in human reproduction and research oriented ad hoc data. Nor J<br />Epidemiol 2017; 27 (1-2): 27-31.<br />The Nordic countries have a long tradition for collecting and storing of data in reproductive health. These<br />registers cover the entire population and focus on health outcomes. They have gradually been made available<br />for research and if supplemented with data on potential risk factors in reproductive health, they provide<br />a strong basis for research in potential causes of disease in the reproductive system. Several pregnany/birth<br />cohorts have been successful in providing important information in preventive medicine. The most important<br />of these are the Norwegian birth cohort (MoBa) and the Danish National Birth Cohort (DNBC). Both<br />include about 100,000 newborns. They are based on the rationale that many diseases have causes that start<br />operating in fetal life – fetal programming of diseases – even diseases that manifest themselves later in life<br />(adult diseases). Examples of historic and more recent findings are presented in the following text.<br />Risk of disclosure of personal data is of concern. We have not had examples of such unwanted disclosure<br />and we want to keep this achievement. We clearly have to do many things different and better in the future.<br />Fortunately, technical solutions are available and promising.<br />The registers and the ad hoc data sources have given the Nordic epidemiologists a leading position in<br />reproductive health. To keep that position, we need to plan new cohorts and train more people. If we do that<br />we will be able to continue our collaboration with colleagues all over the world. Jørn Olsen ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2017-10-26 2017-10-26 27 1-2 10.5324/nje.v27i1-2.2400 Medfødte misdannelser med basis i Medisinsk fødselsregister; tidstrender og mulige sammenhenger https://www.ntnu.no/ojs/index.php/norepid/article/view/2401 - Kari Klungsøyr ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2017-10-26 2017-10-26 27 1-2 10.5324/nje.v27i1-2.2401 Medisinsk fødselsregister i miljøovervåkingen – muligheter og begrensninger https://www.ntnu.no/ojs/index.php/norepid/article/view/2402 <p>SAMMENDRAG<br />Overvåking har vært en prioritert oppgave for Medisinsk fødselsregister helt siden starten i 1967. Denne<br />oversikten dekker miljøovervåkingen, i første rekke arbeidsmiljø og ytre miljø. Overvåkingen har størst<br />fokus på medfødte misdannelser, men dekker også andre skadelige utfall som oppdages ved fødsel eller i<br />løpet av første leveår. Clustere, tilsynelatende uvanlige opphopninger i tid og/eller rom av skadeutfall, er<br />sentrale i overvåking. Den systematiske overvåkingen foregår i stor grad i EUROCAT-nettverket, og er<br />særlig egnet til å avdekke plutselige, utbredte, og/eller svært teratogene eksponeringsagens. Miljøovervåkingen<br />kan også være ad-hoc basert, enten proaktivt med oppfølging av skadeutfall under mistanke etter<br />en miljøhendelse, eller reaktivt som en utredning av miljøårsaker etter observasjon av et på forhånd uventet<br />cluster av sykdom eller skade. Som eksempler blir Medisinsk fødselsregisters rolle i oppfølging av<br />Tsjernobylulykken i 1986 og Kvikksaken på 1990- og 2000-tallet gjennomgått. Akilleshælen i miljøovervåkingen<br />er mangelfulle eksponeringsdata.</p><p>Kristensen P. The Medical Birth Registry of Norway in environmental surveillance – possibilities and<br />limitations. Nor J Epidem iol 2017; 27 (1-2): 41-46.<br />ENGLISH SUMMARY<br />Surveillance by The Medical Birth Registry of Norway has been a prioritized task since the start in 1967.<br />This presentation covers surveillance in the occupational and outer environment. Surveillance has primary<br />focus on birth defects but encompasses also other adverse effects present at birth or during the first year of<br />life. Clusters, apparent unusual increases in time and/or space of adverse events, are important in surveillance.<br />Systematic surveillance is largely carried out in the EUROCAT network, and is particularly suited for<br />discovering exposure agents that are sudden, widespread, and/or highly teratogenic. Ad-hoc environmental<br />surveillance can be carried out in the aftermath of an exposure incident, searching for increases in adverse<br />outcomes under suspicion, or as a search for causal explanations after observing unexpected clustering of<br />adverse outcomes. I present examples of the two: investigations after Chernobyl, and examinations of<br />clustering of birth defects among children whose fathers served on board the naval vessel KNM Kvikk. The<br />Achilles heel of the Birth Registry’s environmental surveillance is insufficient exposure data. </p> Petter Kristensen ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2017-10-26 2017-10-26 27 1-2 10.5324/nje.v27i1-2.2402 Nasjonale registerkilder i epidemiologisk forskning https://www.ntnu.no/ojs/index.php/norepid/article/view/2403 - Siri E. Håberg Marta Ebbing Camilla Stoltenberg ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2017-10-26 2017-10-26 27 1-2 10.5324/nje.v27i1-2.2403 En kvinnes reproduksjon og hennes livslengde – er der noen sammenheng? https://www.ntnu.no/ojs/index.php/norepid/article/view/2404 - Rolv Skjærven ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2017-10-26 2017-10-26 27 1-2 10.5324/nje.v27i1-2.2404 Genetisk perinatalepidemiologi; status presens https://www.ntnu.no/ojs/index.php/norepid/article/view/2405 - Rolv Terje Lie ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2017-10-26 2017-10-26 27 1-2 10.5324/nje.v27i1-2.2405 En fornyet informasjonsmodell for Medisinsk fødselsregister https://www.ntnu.no/ojs/index.php/norepid/article/view/2406 - Marta Ebbing ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2017-10-26 2017-10-26 27 1-2 10.5324/nje.v27i1-2.2406 Medisinsk fødselsregister fyller femti – Kan olje lære oss noe om helsedata? https://www.ntnu.no/ojs/index.php/norepid/article/view/2407 - Camilla Stoltenberg ##submission.copyrightStatement## http://creativecommons.org/licenses/by/4.0 2017-10-26 2017-10-26 27 1-2 10.5324/nje.v27i1-2.2407