TY - JOUR AU - Galaasen, Anders M. AU - Bruusgaard, Dag AU - Claussen, Bjørgulf PY - 2010/01/06 Y2 - 2024/03/29 TI - Avslag på uførepensjon JF - Norsk Epidemiologi JA - Nor J Epidemiol VL - 19 IS - 2 SE - DO - 10.5324/nje.v19i2.591 UR - https://www.ntnu.no/ojs/index.php/norepid/article/view/591 SP - AB - <p><strong><em>Introduksjon: </em></strong>Mens mye er skrevet om hvem som får uførepensjon, foreligger det få vitenskapelige artikler om avslag på søknad om uførepensjon.</p><p><strong><em>Mål: </em></strong>Vi har gjennomført en undersøkelse over hvem som får avslag på søknad om uførepensjon og hvorledes det går med dem i en 6-7 års oppfølging.</p><p><strong><em>Metoder: </em></strong>Data fra FD-trygd, koplet med Statistisk sentralbyrås demografiske data er brukt for å sammenlikne dem som får avslag med dem som blir innvilget uførepensjon 1993 ut fra alder, kjønn, utdanning, etnisitet og inntekt. Trygdestatus for dem med avslag er så fulgt til 2000.</p><p><strong><em>Resultater: </em></strong>Vi har funnet at kvinner oftere får avslag enn menn, at de eldste og yngste sjeldnere får avslag og at de med minst inntekt og ikke-vestlig bakgrunn oftere får avslag, mens avslagsprosenten er omtrent den samme på alle utdanningsnivåer. I en oppfølging frem til 2000 viser det seg at de fleste ender opp med trygdeytelser, og at kjønnsforskjellene ytterligere forsterkes. De få av de yngste som får avslag, er relativt hyppig fortsatt uten ytelser.</p><p><strong><em>Konklusjon: </em></strong>Selv om noen av dem som får avslag, klarer å komme tilbake til normalt lønnsarbeid, og derigjennom bidra til økt produktivitet, resulterer avslag oftere kun i en utsettelse av overgang til permanente trygdeytelser. Hva den eventuelle samfunnsøkonomiske gevinsten av en slik utsettelse er, når man også tar i betraktning økt saksbehandling fra NAV, samt utgifter til attføring og rehabilitering, er et spørsmål for videre forskning.</p><p> </p><p>Galaasen AM, Bruusgaard D, Claussen B. <strong>Denial of disability pension. </strong><em>Nor J Epidemiol </em>2009; <strong>19 </strong>(2): 203-208.</p><p> </p><p><strong>E</strong><strong>NGLISH SUMMARY</strong></p><p><strong><em>Introduction: </em></strong>While much is written about who gets disability pensions, there are few scientific articles on the denial of disability pension.</p><p><strong><em>Objective: </em></strong>We conducted a survey of who is rejected disability pension and how their life situation evolves in a 6- 7-year follow-up.</p><p><strong><em>Methods: </em></strong>Data from FD-trygd, coupled with Statistics Norway's demographic data was used to compare those who were rejected by those who were granted disability pension in 1993, based on age, gender, education, ethnicity and income. Social security status for those who were rejected was then followed until 2000.</p><p><strong><em>Results: </em></strong>We found that women more often were rejected than men, the oldest and the youngest were less frequently rejected, and that those with least income and non-western backgrounds more often were rejected. The rejection rate was about the same at all educational levels. In a follow-up until 2000, we found that most of the rejected end up with social security benefits, and that gender differences were further amplified. The few rejected in the youngest age group, were relatively frequent still without benefits seven years later.</p><p><strong><em>Conclusion: </em></strong>Though some of the rejected manage to return to normal wage labor, and thus contribute to increased production, rejections more often result merely in a delay of the transition to permanent social security benefits. What the potential socio-economic gain of this postponement is, when also considered increased processing effort for NAV, and costs of treatment and rehabilitation, remains a question for further investigation.</p> ER -