@article{Larsen_Møller_Ursin_Robsahm_2022, title={Krefttrender i Norge i perioden 1953–2021}, volume={30}, url={https://www.ntnu.no/ojs/index.php/norepid/article/view/4971}, DOI={10.5324/nje.v30i1-2.4971}, abstractNote={<p>Prostatakreft ble den dominerende kreftformen tidlig på 1960-tallet, mens brystkreft har vært den vanligste kreftformen blant kvinner siden Kreftregisteret ble etablert. I 2021 utgjorde prostata-, bryst-, tarm- og lungekreft, nesten halvparten (47%) av alle nye krefttilfeller. Når vi ser på trender over tid, har de aller fleste kreftsykdommene hatt en økning i de aldersstandardiserte insidensratene. Siden 1950-tallet er lungekreft blant kvinner og hudkreftformene melanom og plateepitelkarsinom de kreftformene som har økt mest, mens magesekkreft er den eneste kreftformen som har hatt en jevn og stabil reduksjon i insidensen.</p> <p>Hjerte- og karsykdom var lenge den vanligste dødsårsaken i Norge, men den aldersstandardiserte mortalitetsraten har gått ned siden 1970-tallet. Mortalitetsraten for kreft har sunket de siste 20 årene, men i mye mindre grad enn for hjerte- og karsykdom. Fra 2017 har kreft vært den sykdomsgruppen som har hatt høyest mortalitetsrate. Av spesifikke kreftformer hadde magesekk den høyeste mortalitetsraten (for begge kjønnene samlet) fram til 1970-tallet. Bryst- og prostatakreft lå høyest på 1970-, 80-, og 90-tallet. Fra 2000-tallet har lungekreft hatt den høyeste mortalitetsraten.</p> <p>Overlevelsen har økt for alle kreftformer, og i dag overlever tre av fire sin kreftsykdom i 5 år eller mer. Kreftformer med dårlig langtidsprognose har hatt en betydelig forbedring i overlevelsen de siste 10–20 årene. En tallmessig økende befolkning og en høyere andel av eldre vil føre til et økt antall krefttilfeller i de kommende årene.</p>}, number={1-2}, journal={Norsk Epidemiologi}, author={Larsen, Inger Kristin and Møller, Bjørn and Ursin, Giske and Robsahm, Trude Eid}, year={2022}, month={Oct.} }