@article{Holmen_Espnes_Håpnes_Rangul_Svebak_Sørensen_Theorell_2016, title={Jakten på helsefremmende faktorer i epidemiologisk forskning: Eksempler fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT)}, volume={26}, url={https://www.ntnu.no/ojs/index.php/norepid/article/view/2025}, DOI={10.5324/nje.v26i1-2.2025}, abstractNote={Epidemiologisk forskning har tradisjonelt hatt fokus på å studere utbredelsen av sykdommer, risikofaktorer og<br />årsaksfaktorer, og med forebygging som et hovedmål. Forskning på helsefremming har som hensikt å undersøke<br />hvilke faktorer som er vesentlige for å styrke helsa til enkeltmennesker og befolkninger, og undersøke<br />hvilke ressurser som kjennetegner mennesker og samfunn som utmerker seg med god helse. Kunnskapen fra<br />forsking om helsefremmende faktorer skal brukes til å styrke folks helse og mestringsfølelse, enten de i<br />utgangspunktet er friske eller syke. Det er derfor vesentlige forskjeller på både tenkning og empiri knyttet til<br />helsefremming sammenlignet med forebygging. Helsefremming er i dag blitt en viktig innfallsvinkel til<br />helseutfordringer verden over, og i helsefremmende arbeid er politiske beslutninger og policyarbeid en viktig<br />del av prosessene. Men helsefremmende tenkning har enda ikke fått ordentlig fotfeste innen epidemiologien.<br /> Målet med denne artikkelen er å beskrive mulighetene for å finne ny kunnskap om helsefremmende faktorer<br />i norske befolkningsdatabaser, med Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) som et eksempel.<br /> I HUNT er det allerede samlet ei rekke helsefremmende faktorer, som fysisk aktivitet, kosthold, sans for<br />humor, sosial kapital, livssyn og deltakelse i kulturaktiviteter, og flere studier er publisert. Opplevelse av<br />sammenheng (sense of coherence) og engasjement er andre viktige helsefremmende faktorer. Sammenhengen<br />mellom musikk og helse har vært kjent lenge, og ei rekke studier har vist både nevrologiske, hormonelle,<br />immunologiske, psykiske og sosiale effekter av musikk. Også for flere av de andre helsefremmende faktorene<br />er det beskrevet biologiske effekter, og to oppfølgingsstudier av sans for humor har vist tydelig effekt på<br />dødelighet.<br /> Konklusjonen er at epidemiologiske studier kan være viktige kilder til kunnskap om helsefremmende faktorer,<br />og slike studier kan dermed gi vesentlige bidrag til folkehelsearbeidet. Det aller beste vil være å satse på<br />triangulering av kvalitative (intervju), deskriptive (kvantitativ kartlegging/tverrsnittsstudier) og eksperimentelle<br />(kausale) metoder, alle med fokus på utvikling av kunnskap om en bestemt faktor basert på data fra en og<br />samme populasjon.}, number={1-2}, journal={Norsk Epidemiologi}, author={Holmen, Jostein and Espnes, Geir Arild and Håpnes, Odd and Rangul, Vegar and Svebak, Sven and Sørensen, Torgeir and Theorell, Töres}, year={2016}, month={Jul.} }