Prosjektbasert undervisning i et bærekraftperspektiv

Abstract

Utfordringene knyttet til begrepet bærekraft er med på å skape utfordringer for undervisningen. Den mest fundamentale utfordringen, relatert til konseptet bærekraft, er at vi foreløpig ikke vet hvordan vi skal klare å bebo planeten uten å «bruke den opp». Menneskeheten belaster kloden i dag på en slik måte at den måtte ha hatt 1.6x sin egen bærekapasitet for å opprettholde dagens befolkning uten at det blir opphopning av avfall eller at man har gjort seg avhengig av ikke fornybare ressurser. Dette problemkomplekset, som omhandler menneskenes primærbehov er koblet opp mot økonomiske systemer og sosiale systemer som har fått sine egne «bærekraftretningslinjer», men som det allikevel er viktig å påpeke at ikke har noen egenverdi om kloden skulle bli ubeboelig for mennesker. (dyr, bakterier, e.l. har liten glede av en bærekraftig økonomi, så verdien av dette forutsetter et menneskelig perspektiv).

Et problemkompleks av et slikt omfang kan ved første øyekast virke både vanskelig og meningsløst å få inn i undervisningen. Det de fleste kan enes om er imidlertid at vi har en utfordring, og vi har ikke alle svarene. En slik type konklusjon er lite verdt i en undervisningssituasjon hvor man bruker forelesninger, pensumlitteratur og eksaminering for å videreformidle- og teste forståelsen av kjent kunnskap. Det er vanskelig å lære bort ukjent kunnskap. Dette leder til at man heller må undervise i hvordan man driver med innovasjon, implementering og forskning. Når man jobber prosjektbasert, som i studioundervisningen ved arkitekturutdanninger, vil det utydelige bærekraftperspektivet kunne være et stimulerende rammeverk for inspirerte, innovative og forskningsbaserte studentprosjekter. Det krever imidlertid en forskningstilnærming, hvor det å avdekke problemer og å være kritisk også er et verdsatt utfall av prosjektarbeidet.

For å skape et arbeidsmiljø hvor studentene ønsker å utforske det ukjente må det være rom for å lage prosjekter som er kritiske til dagens modus operandi uten at det får uproporsjonale konsekvenser, som at man ikke består eller eventuelt får en dårlig karakter. Det må skapes en kultur hvor det å utfordre, eller å finne på noe nytt er noe positivt.