Læring om læring

Geomatics Field Course for Norwegian Civil Engineers: A Norway-Canada Collaboration

Vilma Zubinaite — 2023-11-24

This paper presents a proposal for integrating a Geomatics Field Course into the Civil Engineering program at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) in Gjøvik. The Geomatics Field Course is specifically designed to meet the changing demands of the engineering industry by providing students with applied experiences and a broader perspective of social and environmental implications. Although the current geomatics program at NTNU in Gjøvik is based on a solid theoretical foundation and a practical focus, pedagogical innovations are needed to further enhance students' skills, promote cross-disciplinary learning, and provide diverse insights into geomatics issues. This paper outlines the rationale, structure, and critical considerations for the implementation of the Geomatics Field Course. The strength of the current geomatics program at NTNU in Gjøvik includes a structured curriculum, practical relevance, and integrated components. There are opportunities for improvement including broadening practical experience, developing soft skills, and further collaboration with industry partners. To address these issues, the paper draws on the joint field course experiences held with the University of Winnipeg; experiences which highlighted the benefits and considerations of project-based learning and multi-disciplinary teamwork. The proposed Geomatics Field Course aims to fill current gaps in the curriculum and provide students with an intensive learning experience that builds on their knowledge and skills from the previous year of study. The course will emphasize project management, extensive field experience, soft skills development (including communication and teamwork), and complex problem-solving. While acknowledging the challenges associated with implementing a field course, such as scheduling and cost, the authors strongly emphasize the need for such a program to increase students' career readiness. Furthermore, it is suggested that the proposed course approach, which combines project-based learning and international collaboration, could serve as a model for other engineering programs in Norway.

Hvordan få til et godt, desentralisert deltidsstudium?

Eirin Gudevold — 2023-04-20

I denne artikkelen beskrives noen erfaringer og eksempler fra hva som har blitt lagt vekt på når målet er å tilby et godt, desentralisert deltidsstudium. Med erfaringer fra oppbygningen av et nytt emne vil vi dele noen teorier og eksempler fra arbeidet med et emne på den nye desentraliserte deltids bachelorgraden i sykepleie som har blitt tilbudt av VID vitenskapelige høgskole i Sandnessjøen siden høsten 2021. Vi har valgt å avgrense oss til det første emnet studentene møter på dette studiet BASPDEL1010 – Grunnleggende sykepleie. Teknologien gir nye muligheter for å drive desentralisert utdanning og følge opp studenter som befinner seg andre steder enn på Campus. For eksempel kan ukentlige møter uten å måtte reise til Campus og digitale forelesinger tilknyttet et opplegg for omvendt undervisning, forelesninger som kan ses når som helst, gjøre utdanningen mer tilgengelig og fleksibel. Innlevering av digital praktisk prøve er et annet eksempel på hvordan teknologien kan skape endringer på studiet. Med utgangspunkt i sosiokulturell teori har vi lagt til rette for interaksjon og sosiale aktiviteter gjennom omvendt undervisning og studentaktiv læring. Et eksempel på studentaktivitet støttet av teknologi er bruken av blogging og mikroblogging for å lære om sykepleiens historie. Et annet eksempel er da studentene skulle lære om lover og forskrifter i sykepleie og valgte å lage video om temaet til de andre i klassen. I tillegg har vi hatt god erfaring med individuelle utviklingssamtaler. Blogging, mikroblogging, studentprodusert video og utviklingssamtaler er eksempler på aktiviteter som kan styrke et desentralisert studium.

Hvordan kan spillbasert læring bidra til et trygt engasjerende læringsmiljø for nye studenter?

Carina Johansson Nyvoll — 2023-04-20

I denne studien ser jeg på hvordan analogt spill kan brukes for nye studenter i høyere utdannelse for å gjøre starten enklere og skape en trygg arena for selvregulert læring. Høsten 2022 ble det innført et nytt pedagogisk læringsdesign ved Høyskolen Kristiania i emnet Serviceledelse (7,5sp), som er et fag på første studieår i blant annet bachelor i ledelse og servicestrategi og årstudium i serviceledelse. Det analoge spillet «Bli en bedre serviceleder» ble en ny del i læringsdesignet for faget. Spillaktivitetene foregikk i hver økt og baserte seg på de ulike temaene fra pensum. Det ble benyttet et kvalitativt forskningsdesign i undersøkelsen. Det ble foretatt uformelle intervjuer med studentene underveis, der de ble spurt om opplevelsen av spillaktivitetene og hvordan de følte det bidro til læring. Det ble også foretatt observasjoner av undervisere og studentassistenter. Ved oppstart av emnet høsten 2022 ble det gjort en kartlegging, /spørreundersøkelse i forkant av gjennomføringen av spillet. Spørsmålene kartla hvordan studentene tenkte de ville lære best og hvor trygge de følte de var på å ta ordet i en ny klassesammensetning. Erfaringene med spillet og resultatene av undersøkelsene viser at analogt spill skaper tilhørighet og et trygt læringsmiljø for utvikling av studentenes selvregulering gjennom å skape en arena for å diskutere fag sammen og lære av hverandre. De som hadde deltatt på spillerundene rapporterte at de hadde blitt kjent med fler i klassen, de hadde blitt tryggere i klassemiljøet, de følte at spillet bidro til bredere læring, og de ble tryggere på å ta ordet. Ved å bli kjent med fler i klassen fant de også ut hvem de jobbet godt med, noe som skapte læringsgrupper på tvers også i andre fag, med andre ord, en kultur der studentene tok et bredere ansvar for egen læring. Læring for videre utvikling er at man må investere mer tid til introduksjonen for å bli tydeligere på formålet og prosessen så man får med alle.

Lær å lære – et introduksjonskurs for førsteårsstudenter på Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Bergen.

Andrea Grytten — 2023-04-20

Formålet med Lær å lære-kurset er å gi en introduksjon til jusstudiet for førsteårsstudentene ved Det juridiske fakultetet i Bergen i studentatferd, studentaktive læringsformer og læringsopplegget. Samfunnsutviklingen gjør at det oppstår nye og komplekse juridiske problemstillinger. Nåværende og fremtidige jurister må være i stand til å løse problemstillingene som oppstår, og fakultetet må derfor tilrettelegge undervisningen slik at studentene er klare for å angripe spørsmålene som møter dem i arbeidslivet. Et tiltak for å forberede studentene på studiehverdagen på Det juridiske fakultetet, har vært innføringen av Lær å lære-kurset. Gjennom kurset har studentene blitt oppfordret til å være bevisste i sin egen læring, og være aktive i alle læringsaktivitetene de bruker i sin studiehverdag. Ved å bevisstgjøre studentene på deres studieteknikker og hvordan de forholder seg til ulike læringsaktiviteter, er målet at studentene gjennom studiet utvikler seg til å bli selvstendige, kritiske og reflekterte jurister. Erfaringer[1] etter kurset viser at studentene har behov for et introduksjonskurs til jusstudiet og ulike læringsaktiviteter. Det er likevel en vei å gå når det gjelder innholdet i kursrekken og hva studentene har behov for å bli introdusert for.

Mastery learning in introductory programming: plan for a new course

Guttorm Sindre — 2023-04-20

In the autumn semester of 2023 a new programming course will be given to students at the LUR program (STEM teacher education) at NTNU. The course will use mastery learning. Instead of an end-of-course exam, there will be a series of tests, each student able to choose their individual pace. In addition, each student will perform an individual programming project, making a Python program intended for use in STEM subjects in high school. The better grade a student is aiming for, the more tests must be passed, and the more iteration to add features and new programming concepts to the project. The article presents the motivation for trying out such a course design, going through some literature on mastery learning, specifically experiences from other learning institutions about mastery learning in intro programming, both in Norway and abroad. Thereafter, we present the planned course design, and how students from the program have been involved in the development process. Finally, we discuss potential risks and challenges that will have to be handled, what follow-up research is planned along the way, and how experiences from trying out this new course design might impact also other courses.

Veiledning anno 2023

Bente Kvilhaugsvik — 2023-11-24

Dagens kunnskapssamfunn stimulerer helse- og sosialfaglige profesjonsutøvere til å lære gjennom hele sin yrkeskarriere, for på den måten å bidra til utvikling og bruk av ny kunnskap på respektive fagområder. Høyskoler og universiteter tilbyr masterstudier, og skolerer vitenskapelig ansatte til å veilede masterstudentene. Dette essayet er skrevet i forbindelse med et kurs i veiledning på masternivå i Høgskulen på Vestlandet (HVL) våren 2023. Eksempelet essayet tar som utgangspunkt illustrerer at en del av dagens masterstudenter er voksne, med mange forpliktelser og aktiviteter i livene sine. Masterstudiene kan være noe de gjør i tillegg til heltidsstillinger og familieliv. I essayet blir det reflektert rundt praktisk og pragmatisk bruk av veiledningsteori, -metoder og studentenes eget ansvar midt oppe i denne travelheten, og der veileder i tillegg gjerne må legge til rette for fleksibilitet og veiledning via avstand.

Å velge et videoformat som gir pedagogisk verdi

Petter Skafle Henriksen — 2023-04-20

Video brukes i stadig større grad som læringsressurs. I nettstudier har de en helt sentral rolle i formidlingen av læringsinnhold. Tilgjengelig teknologi har muliggjort en demokratisering av produksjonen og produksjonsvolumet av læringsvideoer er økende. Det produseres etter hvert også mange ulike typer videoer til bruk i undervisning. Vi vet imidlertid lite om hvordan studentene bruker videoene og hvilken betydning ulike videoformatet har for studentenes læringsutbytte. I dette prosjektet ønsket vi å samle studenters og fagpersoners erfaringer med ulike typer videoer. Vi kartla også beste praksis for videoformater i bransjen og foretok en kategorisering av ulike formater vi selv produserer til bruk i våre nettstudier. Videre foretok vi et litteratursøk på nyere aktuell forskning på feltet. På bakgrunn av dette utviklet vi et interaktivt digitalt verktøy som er ment å være til hjelp når man skal velge format som egner seg for å oppnå ønsket pedagogisk formål med læringsvideoen som skal produseres.