Archives - Page 2

  • EiP 2/2011

    No. 2 (2011)

    Dette nummeret av Etikk i praksis er i utgangspunktet ikke et temanummer. Profesjonsetiske utfordringer synes likevel å utgjøre et gjennomgangstema i de fleste av artiklene som utgis i dette nummeret. Det er en påminnelse om at en aldri blir ferdig med etiske problemstillinger innenfor et fagfelt, siden fagfeltene og profesjonelle oppgaver samt forventninger til profesjonen forandres hele tiden.

    Publiseringsdato 2011-10-11

  • EiP 1/2011

    No. 1 (2011)

    What is the social responsibility of business? Basically, it is the answer to this question which delimits the concept of Corporate Social Responsibility (CSR). However, it seems unrealistic to expect a final, universal answer to this question. The content of the concept changes over time and varies with respect to cultural and political factors. When the concept originated in the USA in the mid 20th century, it was fundamentally understood as a normative concept and referred primarily to the moral responsibility of business owners to «give back» to the society – in other words philanthropy. It was taken to mean discretionary action, initiated from the side of the business owners and leaders. This is still a major part of what is referred to as CSR. However, over the last few decades, the discussion has increasingly turned towards structural and principal questions regarding the political role of corporations in the face of economic globalisation and deregulation. It is still broadly understood as a business-driven concept. However, with the focus on political issues, both governments and non-governmental organisations are increasingly recognised as important co-drivers of CSR. Partnerships between private and public bodies, and between business and academic organisations, develop as a response to the societal challenges brought about by globalisation and environmental degradation.

    Publiseringsdato 2011-05-01

  • EiP 2/2010

    No. 2 (2010)

    Both the scholarly and certainly the popular literatures surrounding information and computing ethics make frequent reference to one or more revolutions. To be sure, in an age that has witnessed—and is increasingly driven by—rapid technological innovation and diffusion, it is tempting to believe that new technologies cannot help but to transform our lives and worlds in radical, dramatic, and thus revolutionary ways.

    Publiseringsdato 2010-07-01

  • EiP 1/2010

    No. 1 (2010)

    Idrettens etiske spørsmål oppleves særdeles engasjerende for svært mange mennesker. Enten man er topp- eller breddeidrettsutøver, TV-titter, foreldre til idrettsaktive barn eller man har en idrettsbarndom bak seg – hvilket til sammen utgjør en stor del av befolkningen – så oppleves idrettens etiske utfordringer så å si på kroppen. Juks og urettferdighet i idretten setter følelsene i kok.

    Publiseringsdato 2010-01-01

  • EiP 2/2009

    No. 2 (2009)

    Moderne samfunn synes mer sårbare enn vi synes å like og ta inn over oss. Flere tenkere som Ulrich Beck og Anthony Giddens har påpekt sammenhengen mellom teknologi, kompleksitet og risiko som et særtrekk ved det moderne samfunnet. De teknologier som bidrar til vår velstand og trygghet, er samtidig opphav til nye former for risiko. Vi utsettes dermed for risikoformer som er skapt av en utvikling vi alle har medansvar for, og som ingen enkeltpersoner eller grupper alene kan bære ansvaret for. Det førmoderne livet var farefullt, og samfunnet ble utsatt for alvorlige kriser, men det var en type krise man i mindre grad kunne kalle menneskeskapt og som vi derfor ikke behøvde å laste oss selv og andre for. Noen av de mest alvorlige av vår tids kriser, derimot, er knyttet til våre egne, kollektive handlinger, og det stiller oss overfor spesifikt moderne etiske og politiske utfordringer.

    Publiseringsdato 2009-11-01

  • EiP 1/2009

    No. 1 (2009)

    Den dominerende oppfatningen i den politiske og moralfilosofiske tenkningen de siste tiår har vært at religion ikke bør spille noen avgjørende politisk rolle i det moderne sekulariserte demokrati. Religion tilhører privatsfæren, og politiske avgjørelser må fattes på et felles grunnlag, uavhengig av livssyn. De mest sentrale tenkerne i vår tids politiske filosofi, John Rawls og Jürgen Habermas, har begge i tidlige arbeider gitt uttrykk for at dette er en oppfatning som vil få en allmenn, global tilslutning, for de ser modernisering og sekularisering som to sider av samme sak. Det er nærmest to uunngåelige fenomen ettersom globalisering og modernisering vil føre til svekkelse av tradisjonelle kulturer og utbredelse av individualisme og demokratiske idealer. Bakgrunnen for dette temanummeret er at en rekke erfaringer fra de siste tiår har ledet til en gjenåpning av spørsmålet om religionens plass i sekulariserte samfunn.

    Publiseringsdato 2009-05-01

  • EiP 2/2008

    No. 2 (2008)

    Dette nummeret av Etikk i praksis fokuserer på et av de største, om ikke det største, satsningsområdet vi har sett innenfor forskningsverdenen. Det handler om nanoteknologi, et felt som forventes å få betydelige positive samfunnsmessige konsekvenser i form av industriutvikling og forbedrede produkter for befolkningen. Nanoteknologien er et omfattende og uoversiktlig fagfelt, der det viktigste felles kjennetegnet er at en opererer med strukturer som er 100 nanometer eller mindre. Materialer i denne størrelsesorden har endrete egenskaper som innebærer en rekke nye anvendelsesmuligheter innen medisin, elektronikk, fysikk og energiproduksjon. Artiklene i temadelen omhandler utfordringer og muligheter for utvikling av en etikk-komponent innenfor dette satsningsområdet. Når vi ser på hvor tidlig vi er i utvikling av nanoetikk som fagfelt, kan man spørre om det er for tidlig å ha et temanummer i et nordisk tidsskrift. Tross alt trenger en tid for å kunne si noe forskningsmessig interessant om et fagområde. Samtidig er det første internasjonale tidsskriftet for nanoetikk over ett år gammelt, og de nordiske land er generelt langt framme i teknologiutvikling, så det skulle være god grunn til å presentere feltet. I tillegg er de senere års studier av teknologiutvikling som en etisk og samfunnsmessig størrelse i økende grad opptatt av å være i forkant av utviklingen, og da er det rimelig å formidle tidlige resultat av denne oppstrømsforskningen.

    Publiseringsdato  2008-11-01

  • EiP 1/2008

    No. 1 (2008)

    I dette nummeret av Etikk i praksis ønsker vi å fokusere på et betent problemområde, nemlig etikken rundt teknologisk fravalg og tilvalg av fremtidige syke og funksjonshemmede barn. Det handler om abort, medisinsk teknologi og valg av barn. Det kan synes som om vi står overfor nye muligheter for fravalg og tilvalg som ikke bare setter en ny debatt, men som samtidig krever en tilbakevending og nyåpning av tidligere gjennomdiskuterte spørsmål og tema. Debattene rundt «valg av barn» berører dype, eksistensielle dimensjoner ved menneskelivet. I tillegg berører det store samfunnsmessige temaer som inklusjon og menneskeverd, selvbestemmelse, abort, eugenikk og samfunnets forståelse av funksjonshemming.

    Publiseringsdato  2008-05-01

  • EiP 1/2007

    No. 1 (2007)

    Etikk i praksis: Artikulere og vurdere

    Velkommen til Etikk i praksis Nordic Journal of Applied Ethics. Gjennom dette tidsskriftet ønsker vi å bidra til bedre kontakt mellom forskere innenfor anvendt etikk i Norden. Det finnes et økende antall forskere som arbeider med anvendte etiske problemstillinger, og anvendt etikk har blitt et tverrfaglig forskningsfelt i alle nordiske land. Etikk i praksis har som mål å gjøre den anvendte etikken i Norden sterkere og synligere.

    Nye tidsskrift oppstår ofte som et ledd i prosessen med å etablere eller utvikle fagområder. Et fagfellesskap trenger møteplasser og kommunikasjonskanaler for å føre en fokusert samtale. Etikk i praksis er et tidsskrift for et fagfelt under utvikling. Tidsskriftet ønsker å bidra til denne utviklingen ved å skape en arena hvor fagfeltets identitet kan utprøves og utformes.

    Publiseringsdato  2007-11-01

26-34 of 34