På sviktende kunnskapsgrunnlag?
Assistert befruktning for lesbiske par
Artikkelen drøfter i
hvilken grad den norske loven om assistert befruktning
for lesbiske par vektlegger forskningsbasert kunnskap
om barnas oppvekstvilkår. En kunnskapsteoretisk
diskusjon om forholdet mellom forskning og politikk er
sentral i denne drøftingen. Artikkelens empiriske
grunnlag er i hovedsak dokumenter om lovprosessen,
resultater fra forskningsfeltet generelt og
tilsvarende lovprosess i Sverige. Dessuten drøftes
kritikken rettet mot forskningsfeltet. Artikkelen
viser at forskningsbasert kunnskap er gitt så lav
prioritet i det norske lovarbeidet at det har skapt
tvil om kunnskapsstatus på området. Samtidig
synliggjør artikkelen at det foreligger mer forskning
på aktuelle forskningsfelt, som samlet sett går i
favør av assistert befruktning for lesbiske par.
Nøkkelord: assistert
befruktning, lesbiske mødre, forskningsstatus,
betydningen av farsfravær
Innledning
Etter innføringen i Norge av
felles ekteskapslov for heterofile og homofile par1.
januar 2009 kan to personer av samme kjønn inngå
ekteskap på lik linje med to av motsatt kjønn. Som en
følge av lovendringen kan også ektepar av samme kjønn
bli vurdert som adoptivforeldre. Det mest sentrale i
denne sammenheng er at den nye loven gir lesbiske par,
som er gift eller samboere i ekteskapslignende forhold,
tilgang til assistert befruktning. Tidligere sa
samfunnet nei til lesbiske par på vegne av de ufødte
barna. Lovendringen kan leses som at samfunnet har
endret oppfatning. Siden det norske helsevesenet i all
hovedsak er offentlig finansiert, er det som i
samfunnets øyne anses moralsk akseptabelt, ofte
sammenfallende med det tillatte. Det gjør Norge
forskjellig fra eksempelvis USA, hvor det meste
tillates, men hvor den moralske beslutningen er
individualisert.
Målsettingen med denne
artikkelen er å se nærmere på hvordan barneperspektivet
er blitt integrert i lovarbeidet som omhandler lesbiske
pars adgang til assistert befruktning. I den forbindelse
er det av spesiell interesse å se hvordan
forskningsbasert kunnskap om barn som vokser opp med
likekjønnede foreldre, er blitt vektlagt. Et sentralt
anliggende i så måte er å foreta en kunnskapsteoretisk
diskusjon om sammenhengen mellom forskning og politikk.
Det empiriske grunnlaget for denne artikkelen er i
hovedsak offentlige dokumenter som omhandler
lovprosessen. Videre ser vi på forskningen som er lagt
til grunn for loven, i lys av forskningsfeltet om barn
med samkjønnede foreldre. I artikkelen trekkes det
paralleller til tilsvarende lovprosess i Sverige, og
denne sammenligningen gir utdypende perspektiv på
vektleggingen av forskningen av barnas situasjon i den
norske prosessen. Avslutningsvis retter vi
oppmerksomheten mot kritikken som er blitt reist mot
forskningsfeltet, mer spesifikt hvorvidt forskningen på
feltet taler med tilstrekkelig sikkerhet for å kunne si
noe om mulige konsekvenser av å vokse opp uten en far.
Lovbestemmelsen
Assistert befruktning
reguleres i Norge i lov om humanmedisinsk bruk av
bioteknologi m.m. (bioteknologiloven). I § 2–1 i denne
loven defineres assistert befruktning som henholdsvis
inseminasjon og befruktning utenfor kroppen.
Inseminasjon defineres som innføring av ektemannens sæd
eller donorsæd i kvinnen på annen måte enn ved samleie.
Videre defineres befruktning utenfor kroppen som
befruktning av egg utenfor kvinnens kropp. Assistert
befruktning som begrep brukes i tillegg som en
samlebenevnelse for alle behandlingsformene. I denne
artikkelen benyttes begrepet kun i betydningen
inseminasjon av donorsæd. Det har sammenheng med at et
tilbud om assistert befruktning for lesbiske kvinner
først og fremst innebærer inseminasjon av donorsæd, selv
om befruktning utenfor kroppen unntaksvis også kan være
aktuelt dersom det skulle bli påvist medisinsk
infertilitet hos kvinnen.1
Veien fra
kriminalisering til assistert befruktning
For å forstå rekkevidden av at
lesbiske kvinner nå tilbys assistert befruktning i
Norge, kan det være nyttig med et tilbakeblikk over nær
norsk historie. I løpet av de siste årtiene har det
skjedd en formidabel holdningsendring i favør av
lesbiske kvinner og homofile menn (se f.eks. Ulstein
Moseng, Hegna & Kristiansen 1999). Forbudet i
straffeloven mot sex mellom menn ble opphevet i 1972, ti
år senere ble homofili som sykdomsdiagnose fjernet, og
med partnerskapsloven i 1993 ble lesbiske og homofile
tilkjent juridiske rettigheter. Sammenlignet med
ekteskapsloven var partnerskapsloven unntatt mulighet
til adopsjon og vigsel. Til tross for unntaket om
adopsjon, bidro debatten om innføringen av
partnerskapsloven til at adopsjon for lesbiske og
homofile partnere ble satt på dagsordenen. I denne
sammenheng kan det også være verdt å merke seg at
manglende kunnskap om barnas oppvekstvilkår ble brukt
som argument mot adopsjon (Ot.prp. nr. 32, 1992–1993).
Neste milepæl var i 2002 da
registrerte partnere fikk adgang til stebarnsadopsjon.
Nettopp fordi manglende kunnskap om barns oppvekstvilkår
tidligere ble vektlagt som argument mot adopsjon, er det
grunn til å forvente at denne lovendringen bygde på
samme argumentasjon, men da med motsatt fortegn. Det var
ikke tilfelle, i stedet var kunnskap om barnas situasjon
helt utelatt i forarbeidet til loven (Ot.prp. nr. 71,
2001–2002).
Startskuddet for felles
ekteskapslovgivning var dokument 8-forslaget om
kjønnsnøytral ekteskapslovgivning i 2004, fra
stortingsrepresentantene Siri Hall Arnøy (SV) og May
Hansen (SV) (Dokument nr. 8:52, 2003–2004).2
Adopsjonsprøverett for lesbiske og homofile var en del
av dette forslaget, men til forskjell fra den nå
vedtatte loven, var rett til assistert befruktning for
lesbiske par fraværende i denne omgang. Forslaget hadde
ikke politisk flertall, men innstillingskomiteen anmodet
Stortinget om å be Regjeringen utrede spørsmålet nærmere
(Innst. O. nr. 9, 2004–2005). Forslaget medførte at
adopsjonsdebatten blusset opp på ny i media. En viktig
grunn til det var at Barneombudet gikk imot at lesbiske
og homofile skulle gis lik rett til å bli vurdert som
adoptivforeldre som heterofile (TV2-nyhetene 2004). En
viktig bestanddel i Barneombudets argumentasjon var
påstanden at det ikke forelå forskning på adopsjon til
homofile par, og at man av den grunn visste lite hva
adopsjon ville medføre for det enkelte barn (Hjermann
2004, jf. Barneombudet 2004). Det var et synspunkt som
møtte delvis sterk motbør, anført av profilerte homofile
aktører (Krekling 2004; Juritzen 2004).
Kunstig befruktning for
lesbiske kvinner, som det da het, ble første gang
tematisert i stortingsmeldingen Evaluering
av lov om medisinsk bruk av bioteknologi (St.meld.
nr. 14, 2001–2002). Saken ble diskutert i forbindelse
med vilkår for tilbud om kunstig befruktning, nærmere
bestemt hvem som bør få tilbud om behandling. Etter
diskusjonen i meldingen å dømme, hadde spørsmålet blitt
aktualisert av innføringen av stebarnsadopsjon tidligere
samme år. Det ble også vist til diskusjoner i Danmark om
lesbiske par burde få tilbud om kunstig befruktning, som
i 1998 førte til at det ble reist lovforslag om en slik
endring. Dette forslaget ble for øvrig forkastet av det
danske Folketinget. Foruten å bringe innføringen av
stebarnsadopsjon og diskusjonene i Danmark på bane,
avstedkom ikke temaet noen større diskusjon i meldingen.
Snarere ble et tilbud for lesbiske kvinner raskt avvist
som mulighet under henvisning til den medisinske
begrunnelsen at kunstig befruktning var et tilbud for å
avhjelpe mannlig og kvinnelig medisinsk infertilitet, og
at årsaken til barnløshet for lesbiske kvinner var en
annen enn den gjeldende lovs begrunnelse.
Med innstillingen fra
sosialkomiteen om bioteknologiloven i 2003 ble begrepet
kunstig befruktning erstattet med assistert befruktning
(Innst. O. nr. 16, 2003–2004). I innstillingen ble
betingelsen om medisinsk infertilitet igjen diskutert,
men fastholdt. Likevel kan man merke seg at det var en
bevegelse i diskusjonen ved at kunnskapsgrunnlaget
omkring barns oppvekstforhold ble gjort til et tema. Det
ble til og med fremlagt forslag, riktignok av et
mindretall, om en offentlig utredning om barn som vokser
opp med lesbiske og homofile foreldre. Det ble blant
annet vist til at Sverige hadde fått en bred debatt på
grunnlag av den offentlige utredningenBarn i
homosexuella familier (SOU
2001:10). En norsk utredning ble det imidlertid ikke noe
av.
Det endelige forslaget om
assistert befruktning for lesbiske par ble forelagt av
Barne- og likestillingsdepartementet i Høringsnotat
forslag om felles ekteskapslov for likekjønnede og
ulikekjønnede par i 2007
(Barne- og likestillingsdepartementet 2007). En viktig
markør i så måte var at flertallet i Bioteknologinemnda
gikk inn for assistert befruktning for lesbiske par
(Bioteknologinemnda 2007, jf. Barne- og
likestillingsdepartementet 2007).
Argumentasjonen
for lovforslaget
Barne- og
likestillingsdepartementets overordnede argument for
lovforslaget var at assistert befruktning for lesbiske
par ville medføre likebehandling, og dermed likestilling
mellom lesbiske og heterofile par. I tillegg ble det
argumentert ut fra et rettighetsperspektiv når det
gjaldt barna. Argumentasjonen var at barn med lesbiske
mødre og født ved hjelp av donor, skulle likebehandles
med barn med heterofile foreldre tilkommet på samme
måte. Departementet refererte i den anledning til at ved
fastsettelse av foreldreskap for medmor har lesbiske
mødre til nå måttet gå veien via stebarnsadopsjon. Det
ble påpekt at det er en praksis som står i kontrast til
fastsettelse av farskap. Heterofile par som har fått
barn på nøyaktig samme måte, har i stedet fått saken
behandlet etter barneloven. Det innebærer at det har
vært tilstrekkelig at mors ektemann eller samboer har
samtykket til behandlingen for at han kan erklæres som
barnets far etter dom. I høringsnotatet ble det
foreslått tilsvarende regel for fastsettelse av
foreldreskap for mors kvinnelige ektemake, med den nye
juridiske betegnelsen; fastsettelse av medmorskap. Det
anføres fra departementets side at medmorskapet kan være
på plass fra barnet blir født. Da unngår en usikkerheten
som har vært knyttet til den skjønnsmessige vurderingen
som ligger til grunn for stebarnsadopsjon, og barnet
sikres juridisk dersom biologisk mor dør under eller
like etter fødselen (Barne- og
likestillingsdepartementet 2007). I den påfølgende
odelstingsproposisjonen, Felles
ekteskapslov for heterofile og homofile par (Ot.
prp. nr. 33, 2007–2008), argumenterte Barne- og
likestillingsdepartementet i tillegg for at det er
positivt for barna at lesbiske par får assistert
befruktning i Norge, for det innebærer at barna får rett
til informasjon om sædgivers identitet etter at de har
fylt 18 år.
Tvist om
forskning på barnas oppvekstvilkår
I høringsnotatet fra Barne- og
likestillingsdepartementet (BLD) ble det også fremhevet
at barnas oppvekstvilkår er et viktig moment i saken. I
den forbindelse ble det forut for høringsnotatet
gjennomført en litteraturgjennomgang om barn som vokser
opp med likekjønnede foreldre (Barne- og
likestillingsdepartementet 2007). Etter oppdrag fra
Barne- og likestillingsdepartementet ble
litteraturgjennomgangen gjennomført av kriminolog
Katharina Gjeruldsen. Av mandatet for oppdraget fremgår
det at hovedvekten av kunnskapsoversikten bør
konsentrere seg om norske og nordiske undersøkelser, men
et resymé av nyere amerikanske undersøkelser kan også
være av interesse. Innledningsvis fremgår det at utreder
synes det er viktig å presisere at hun ikke har arbeidet
med homofilispørsmål tidligere. Videre poengterer hun at
tiden har vært en stor utfordring ved at hun har hatt to
måneder til disposisjon for sitt arbeid.
Litteraturgjennomgangen er på til sammen 36 sider
(Gjeruldsen 2006).
I litteraturgjennomgangen
vises det til den svenske utredningen Barn i
homosexuella familjer (SOU
2001:10), og til Fiona L. Tasker og Susan Golombok
(1997) sin longitudinelle undersøkelse Growing
up in a lesbian family, hvor barn først ble
intervjuet i 10-årsalderen og igjen 15 år senere. Av
forskning i Norge vises det til at det først og fremst
er hovedfagsstudenter som har forsket på dette temaet.
Konklusjonen av litteraturgjennomgangen gjengis her i
sin helhet, og er som følger:
Gjennom den
foretatte kunnskapsoversikten er det ikke funnet
studier som avdekker særlige avvik mellom heterofile
og homofile par verken når det gjelder parets
oppfatning av foreldrerollen eller barnets
oppvekstvilkår. Det fremgår bl.a. at den biologiske
morens kvinnelige partner (sosial mor), oppleves som
en viktig person i barnets liv og bidrar aktivt til
oppfostring og oppdragelse av barnet. Det fremkommer
heller ingen forskjell når det gjelder barnas evne til
å få eller beholde venner, deres psykiske og sosiale
velbefinnende eller deres kjønnsutvikling. (Barne- og
likestillingsdepartementet 2007: pkt. 5.3.5)
I allerede refererte svarbrev
fra Bioteknologinemnda til BLD er forskningen på feltet
gjenstand for diskusjon, en diskusjon som også er
gjengitt i høringsnotatet. Hovedpunktene er hvorvidt
forskningen på feltet er tilstrekkelig for å kunne si
noe om mulige konsekvenser for barn som vokser opp uten
en far. Bioteknologinemnda refererer til at en rekke
forskere på feltet hevder at forskningen entydig kan
oppsummeres med at barn ikke tar noen påviselig skade av
farsfraværet. Samtidig viser nemnda til at andre
forskere har satt spørsmålstegn ved kvaliteten på
forskningen, som innbefatter kritikk av at en del av
undersøkelsene har få deltakere og mangler relevante
kontrollgrupper. Videre refererer de til at sistnevnte
forskere også har trukket frem forskning som viser at
farsfravær har stor negativ betydning. Samtidig gjøres
det rede for at dette er forskningsresultater som blir
avvist av førstnevnte forskergruppe på grunnlag av at
disse studiene omhandler det å miste en far, og ikke i
tilfeller hvor man fødes til verden med to mødre og uten
en far. Avslutningsvis gjør Bioteknologinemnda rede for
at noen, underforstått mindretallet i nemnda, anser
forskningen å være mangelfull, mens andre anser den å
være tilfredsstillende (Bioteknologinemnda 2007, jf.
Barne- og likestillingsdepartementet 2007).
I ovennevnte
odelstingsproposisjon er høringsinstansenes syn på å
tilby assistert befruktning for lesbiske par gjengitt,
og i alt 57 høringsinstanser uttalte seg om forslaget
(Ot.prp. nr. 33, 2007–2008). 31 av instansene var mot
forslaget, og i proposisjonen presiseres det at tre av
disse ikke tilhører Den norske kirke, andre trossamfunn
eller kirkelige organisasjoner. En av hovedinnvendingene
fra høringsinstansene som er imot lovforslaget, er at
konsekvensene for barn som vokser opp med likekjønnede
foreldre, må utredes nærmere. Barne- og
likestillingsdepartementet innleder sitt tilsvar på
kritikken med å klargjøre at de har merket seg at det er
forskjellige syn på barneperspektivet. I den forbindelse
vises det til at både tilhengere og motstandere
begrunner sitt syn med barnets beste. Hva gjelder
kunnskap om barnas situasjon eksplisitt, støtter
departementet seg til resultatet av
litteraturgjennomgangen. I tillegg støtter de seg til
Barneombudets høringsuttalelse som fremholder at
forskningen viser at ingen har funnet tegn til at barn
tar skade, verken psykisk eller sosialt, av å vokse opp
med likekjønnede foreldre. Departementet konkluderer med
at det ikke er behov for mer forskning for å
tilrettelegge for ekteskap mellom samkjønnede par. Det
anføres videre at det viktigste for barn er å vokse opp
i trygge og gode omgivelser, og at ekteskap er den mest
stabile rammen rundt barns liv. For øvrig avholder
departementet seg fra å kommentere forskningen
ytterligere under punktet som omhandler assistert
befruktning direkte.
Spenning helt til
slutt
I behandlingen av lovforslaget
om felles ekteskapslov for heterofile og homofile par i
Odelstinget var det uttrykte formålet – like rettigheter
for lesbiske/homofile personer som for heterofile –
sterkt fremme. Det ble blant annet trukket paralleller
til innføringen av allmenn stemmerett og
likestillingsloven. Som en del av samme resonnement ble
det slått fast at innføringen av felles ekteskapslov
ville fjerne all diskriminering av homofile og lesbiske
i lovverket. Også barnas rettigheter ble fremhevet. I
tillegg til argumentasjonen om å sikre barn to juridiske
foreldre allerede fra fødselen av, ble det i Odelstinget
sterkere betonet enn tidligere at et tilbud i Norge
ville medføre at barna kunne få kjennskap til sitt
mannlige biologiske opphav (Møte i Odelstinget 11.
juni 2008: eks. stortingsrepresentant Gunn Karin
Gjul, Ap (Ordfører for saken)).
I odelstingsdebatten oppsto
det et skille i argumentasjonen. Representanter fra
regjeringspartiene, samt Høyre og Venstre, som talte for
lovforslaget, argumenterte i hovedsak ut fra et
rettighetsperspektiv. Som en del av dette resonnementet
ble det fremhevet at fraværet av like rettigheter i
gjeldende lovgivning var diskriminerende. Representanter
fra Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, som var
imot lovforslaget, argumenterte mot at dette handlet om
diskriminering. I stedet var hovedinnholdet i
argumentasjonen deres at felles ekteskapslov ville
medføre en svekkelse av ekteskapet som institusjon, og
at barna ved innføring av assistert befruktning for
lesbiske kvinner ville bli fratatt en far. Det er
interessant å merke seg at det i hovedsak var
motstanderne av lovforslaget som bygde sin argumentasjon
på forskning om barnas situasjon. Blant annet ble
følgende sagt i debatten, av stortingsrepresentant Ulf
Erik Knudsen (FrP):
Vi bør
erkjenne at erfaringen og forskningen omkring barn i
homofile forhold er så mangelfull at man bør handle ut
fra føre-var-prinsippet. I et dyptgripende spørsmål av
denne art er det uansvarlig å innføre irreversible
lovendringer når vi har så lite kunnskap. (Møte i
Odelstinget 11. juni 2008:
stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen, FrP)
I debatten gikk statsråd
Anniken Huitfeldt i rette med kritikken ved blant annet
å vise til at Sverige, «som har utredet saken enda mer,
altså har innført assistert befruktning for lesbiske» (Møte
i Odelstinget 11. juni 2008: statsråd Anniken
Huitfeldt, Ap). Stortingsrepresentant
Anette Trettebergstuen (Ap) tilbakeviste også behovet om
mer utredning, men da ved å avvise at dette er en sak
som behøver utredning overhodet, og å argumentere for at
«man trenger ikke noen utredning for å slå fast at
homofile og lesbiske er like gode – eller like dårlige,
for den saks skyld – omsorgspersoner som det heterofile
er» (Møte i Odelstinget 11. juni 2008:
stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen, Ap).
Stortingsrepresentantens tilbakevisning av behovet for
utredning overhodet står i et motsetningsforhold til
statsrådens uttalelse om «nok utredning». Dersom man ser
denne motsetningen blant meningsfeller i lys av kravet
om nærmere utredning fra de som var imot lovforslaget,
kan det sees som uttrykk for at forskningen på området
er blitt svært politisert.
Forskningens
rolle for lovutviklingen i Sverige
I Sverige har kvinner som er
samboer eller partner med en annen kvinne, fått utført
assistert befruktning ved svenske universitetssykehus
siden 1. juli 2005 (Regeringskansliet 2005). Inntil
denne lovendringen hadde denne type behandling – som i
Norge, vært forbeholdt kvinner som er gift eller samboer
med en mann. Et sentralt poeng i denne sammenheng er at
til forskjell fra det medisinske argumentet – å
avhjelpe mannlig og kvinnelig medisinsk infertilitet – som blir
anvendt i Norge, har argumentasjonen i Sverige handlet
om forskning. Mer presist, den opprinnelige
inseminasjonsloven fra 1984 omfattet ikke lesbiske
kvinner fordi man på det tidspunktet påpekte at det
forelå for lite forskningsbasert kunnskap om barns
situasjon unnfanget gjennom inseminasjon. Dette hevdet
man i sin tur talte mot at man anvendte teknikken i
andre tilfeller enn for barn som kunne vokse opp med
foreldre av begge kjønn (Regeringens proposition
1984/1985:2). Spørsmålet om assistert befruktning for
lesbiske kvinner ble igjen aktualisert med innføringen
av partnerskapsloven i 1994. Begrunnelsen for fortsatt
utelatelse omhandlet også denne gang manglende forskning
(Bet.1993/94:LU28).
I likhet med i Norge, ble
adopsjon et unntak i den svenske partnerskapsloven.
Likeledes bidro unntaket til å aktualisere spørsmålet om
adopsjon. På dette punktet skiller situasjonen i Sverige
seg fra den i Norge. I Sverige resulterte spørsmålet om
adopsjon i at den svenske regjeringen i 1999 initierte
en utredning og opprettet den parlamentarisk sammensatte
komiteen «Barn i homosexuella familjer». Komiteen hadde
to hovedoppgaver: å utrede tilgjengelig forskning om
barns oppvekstvilkår og å ta stilling til de juridiske
forskjellene mellom homofile/lesbiske respektive
heterofile par (Regeringskansliet 2004). Dette arbeidet
resulterte i utredningen Barn i
homosexuella familier (SOU
2001:10).3 Utredningen baser seg på i
overkant av 40 undersøkelser, og de internasjonale
studiene er stort sett utført i USA, men også i
Storbritannia og Belgia. I tillegg ble det utført
kompletterende studier ved to svenske universitet om
hvordan barn som lever i lesbiske og homofile familier,
selv opplever sin situasjon. Komiteen gjennomførte også
en undersøkelse i samarbeid med Statistiska centralbyrån
om lesbiske og homofilt foreldreskap, og om lesbiske og
homofiles innstilling til familie og barn. I tillegg ble
det gjennomført en undersøkelse om allmennhetens
innstilling til lesbisk og homofilt foreldreskap. Med
tanke på spørsmålet om adopsjon redegjorde også komiteen
for forskning om adoptivbarns særskilte behov
(Regeringens proposition 2001/2002:123). Samlet sett
består utredningsarbeidet av om lag 1000 sider. Til
sammenligning var den norske litteraturgjennomgangen på
36 sider.
I komiteens konklusjon anføres
det at kunnskapen om barn med lesbiske og homofile
foreldre fra andre land har relevans for svenske
forhold. Det vises også til at forskningsmetodene som er
benyttet i de utenlandske studiene, er i samsvar med
metodene som brukes i psykologisk forskning om barn i
Sverige. Komiteen fremhever også at resultatene av de
egne kompletterende studiene er i samsvar med de
internasjonale studiene (SOU 2001:10). Komiteen
oppsummerer forskningsresultatene på følgende måte:
Den samlade
forskningen visar att barn med homosexuella föräldrar
har utvecklats psykologiskt och socialt på liknande
sätt som de barn de jämförts med. Inga skillnader har
heller framkommit vad gäller barnens könsutveckling.
För en del av barnen kan det i vissa skeenden av
uppväxten uppstå konflikter som är relaterade till
föräldrarnas homosexualitet. De barn som växer upp i
familjer där det finns starka positiva känslomässiga
band mellan barnen och föräldrarna har dock goda
förutsättningar att hantera sådana konflikter. Även om
resultaten från den samlade forskningen inte fullt ut
är generaliserbara kan kommittén således konstatera
att vi numera har en god kunskapsbild vad avser
förhållandena för barn som växer upp i homosexuella
familjer. I forskningen har inga skillnader upptäckts
mellan homosexuella och heterosexuella föräldrar vad
gäller deras förmåga att erbjuda barn god omsorg och
omvårdnad. (SOU 2001:10, pkt. 13.2.7: 306)
Utredningen av tilgjengelig
forskning om barns oppvekstvilkår resulterte først i
innføringen av adopsjonsprøverett for registrerte
partnere på lik linje med heterofile par, også partneres
rett til å adoptere hverandres barn, tilsvarende norsk
stebarnsadopsjon, i 2003 (Regeringskansliet 2003). Med
bakgrunn i utredningen kom regjeringen frem til at det
er grunn til å anta at lesbiske par generelt sett kan
tilby barn et godt oppvekstmiljø og tilgodese de
særskilte behovene for omsorg som barn unnfanget ved
assistert befruktning kan ha (Regeringens proposition
2004/2005:137). Det resulterte i innføringen av
assistert befruktning for lesbiske kvinner i Sverige i
2005.
Betydningen av
farsfravær
Kritikken rettet mot
forskningen dreier seg om betydningen av farsfravær for
barn med lesbiske mødre, unnfanget ved assistert
befruktning. Kritikken fulgte hele lovprosessen i Norge.
Denne kritikken består av to ulike bestanddeler. Den ene
er påstanden om at forskningen er mangelfull,
og den andre er at forskningenmangler troverdighet.
I det følgende vil jeg se nærmere på denne kritikken.
Fordi kritikken har bidratt
til å skape tvil om hvorvidt man kan feste lit til
forskningen, vil jeg innlede med å si noe om hvordan den
empiriske dokumentasjonen er fremkommet. Et viktig
moment i så måte er at Susan Golombok er en sentral
kilde i denne gjennomgangen, når det refereres til både
empiriske enkeltundersøkelser og oppsummerende
undersøkelser. Bakgrunnen for det er at Golombok er den
mest anerkjente forskeren på temaet barns utvikling i
lesbiske familier. Hun står blant annet bak klassikeren Growing
up in a lesbian family (Tasker
& Golombok 1997), og hennes posisjon bekreftes av en
av de fremste kritikerne på forskningsfeltet, for denne
studien er trukket frem som en av de mest stringente
undersøkelsene på feltet (Nock 2000).
I det videre vil jeg
presentere forskningsresultater om betydningen av
farsfravær. Fiona MacCallum og Susan Golombok har i
artikkelen «Children raised in fatherless families from
infancy: A follow-up of children of lesbian and single
heterosexual mothers at early adolescence» (2004)
oppsummert resultatene fra forskning om dette temaet,
som jeg her vil støtte meg til. De første undersøkelsene
om betydningen av farsfravær konkluderte med at barn med
enslige mødre hadde økt risiko for kognitive, sosiale og
emosjonelle problemer (Biller 1974; Herzog & Sudia
1973, etter MacCallum & Golombok 2004). Forklaringen
som ble lagt til grunn, var at det skyldtes farsfraværet
i seg selv. Dersom man ser nærmere på familieforholdene,
viser det seg at denne første forskningen var
konsentrert om familier der far hadde flyttet fra
familiehjemmet etter separasjon eller skilsmisse. Det
innebar at barna hadde blitt eksponert både for
disharmoniske foreldrerelasjoner, og for tapet av en
tilstedeværende far. Andre studier som kontrollerte for
de sosiale og emosjonelle problemene, tilbakeviste at
det var farsfraværet i seg selv som hadde negativ
innvirkning på barnas intellektuelle eller
sosioemosjonelle tilpasning (Broman, Nichols, &
Kennedy 1975; Crockett, Eggebeen & Hawkins 1993;
Ferri 1976, etter MacCallum & Golombok 2004). I
stedet viste forhold som dårligere familieøkonomi seg å
være den mest fremtredende faktoren knyttet til barnas
vanskeligheter i eneforsørgerfamilier (McLanaLanahan
& Sandefur 1994, etter MacCallum og Golombok 2004).
Et annet moment av betydning var at disse barna var
blitt eksponert for konflikter mellom foreldrene. I
forbindelse med foreldrenes skilsmisse erfarte barna at
det nettopp var konfliktene mellom foreldrene som var
den største følelsesmessige belastningen (Amato 1993,
etter MacCallum & Golombok 2004). At farsfravær i
seg selv ikke nødvendigvis er et problem, bekreftes av
funn som viser at barn som aldri har bodd med sine
fedre, ikke oppviser samme problemer (Ferri 1976, etter
Golombok 2000). Barns vansker knyttet til farsfravær er
altså mer sammensatt enn hva man kan få inntrykk av når
farsfravær forklares i termen av uteblivelse av mannlig
rollemodell (MacCallum & Golombok 2004).
Den videre gjennomgangen av
forskning om betydningen av farsfravær omhandler
eksplisitt barn med lesbiske mødre. En sentral kilde i
denne sammenheng er artikkelen «Children of lesbian
mothers: From the 1970s to the Millennium»
(Mooney-Somers & Golombok 2000). De første studiene
på barn med lesbiske mødre ble igangsatt i Storbritannia
og USA mot slutten av 1970-tallet. Foranledningen til
forskningen var at flere lesbiske mødre skilte seg, og
at deres seksuelle orientering ble gjenstand for
vurdering i barnefordelingssaker. Det innebar antakelsen
om, og ikke minst bekymringen for, at barn som vokser
opp med lesbiske mødre er i risikosonen for å utvikle
psykiske problemer og atypisk kjønnsutvikling.
Bekymringen for barnas utvikling var basert på den
allment aksepterte oppfatningen at noen erfaringer i
barndommen medfører risiko for ens psykiske helse. I
dette tilfellet hadde det sammenheng med at homofili
ikke var sosialt akseptert, og at man av den grunn antok
at barna ville bli utsatt for sosial fordømmelse. Man
antok at barna ville bli ertet og mobbet av sine
jevnaldringer, noe man hevdet kunne resultere i at de
ble sosialt mistilpasset. I tillegg ble det antatt at de
ikke kunne få eller beholde venner, noe som igjen ville
medføre dårligere selvtillit og ha negativ innvirkning
på deres psykologiske helse senere i livet.
Den første sentrale
undersøkelsen om barn med fraskilte lesbiske mødre ble
påbegynt i Storbritannia i slutten av 1970-tallet, for å
undersøke om det var noe hold i antakelsene nevnt
ovenfor. Undersøkelsen var en komparativ studie av barn
i skolealder, henholdsvis med frakilte lesbiske mødre og
enslige heterofile mødre. Bakgrunnen for å sammenligne
disse utvalgene var å se hvilken betydning farsfravær og
mødrenes seksuelle orientering hadde for barnas
utvikling. Studien viste at barna med lesbiske mødre
verken ble ertet eller mobbet mer eller opplevde
psykiske vanskeligheter i større grad enn barna med
heterofile mødre (Golombok, Spencer & Rutter 1983,
etter Mooney-Somers & Golombok 2000).
I samme tidsperiode ble det
utført flere undersøkelser i USA på barn med fraskilte
lesbiske mødre. Den første undersøkelsen var Green
(1978). Den ble etterfulgt av kontrollstudier publisert
av Green, Mandel, Hotvedt, Gray og Smith (1986) og
Kirkpatrick, Smith og Roy (1981). Mooney-Somers og
Golombok påpeker i sin artikkel at resultatene fra disse
studiene var påfallende like resultatene fra
Storbritannia: Det å vokse opp med lesbiske mødre var
ikke til skade for barnas sosiale eller emosjonelle
utvikling.
For å kontrollere for mulige
langtidseffekter av å vokse opp i lesbiske familier ble
barna i studien fra Storbritannia fulgt opp 14 år
senere. Den longitudinelle studien motsvarer den
allerede omtalte klassikeren på området: Growing
up in a lesbian family (Tasker
& Golombok 1997).4 I den longitudinelle
studien kombineres kvantitative og kvalitative metoder.
Originalstudien baserer seg i hovedsak på standardiserte
intervju, og i oppfølgingsstudien kombineres
standardiserte og semi-strukturerte intervju. I den
første undersøkelsen ble to grupper sammenlignet,
bestående av 27 lesbiske mødre og deres 39 barn, og
tilsvarende antall single, heterofile mødre og deres
barn. Barna var i gjennomsnitt 9.5 år. Da
oppfølgingsstudien ble utført 14 år senere, var barnas
gjennomsnittsalder altså 23,5 år. 18 av de 27 lesbiske
mødrene fra den originale gruppen, og 25 av deres barn,
og 16 av de single heterofile mødrene og 21 av deres
barn deltok i oppfølgingsstudien.
Hovedfunnene fra den
longitudinelle studien er at barna i lesbiske familier
fortsatt hadde god mental helse da oppfølgingsstudien
ble utført. Likeledes viste studien at kvaliteten på
familierelasjonene, nærmere bestemt forholdet til mor,
mors partner og far, var gode. Det samme gjaldt deres
relasjoner til venner og partnere. Med tanke på
utvikling av barnas seksuelle orientering viste studien
at 23 av 25 av de unge voksne med lesbiske mødre
identifiserte seg som heterofile. Det var ingen
forskjell mellom gruppene når det gjaldt rapportering av
minst et tilfelle av tiltrekning til noen av samme
kjønn. Derimot viste undersøkelsen at flere med lesbiske
mødre hadde overveid muligheten for å ha forhold til
noen av samme kjønn (Tasker & Golombok 1997). Det
innebærer at de i mindre grad tar sin seksuelle
orientering for gitt.
I motsetning til innledende
undersøkelser om barn med fraskilte lesbiske mødre har
senere studier omhandlet barn som fra starten av har
vokst opp i lesbiske familier, i betydningen at barna er
født av kvinner som har definert seg som lesbiske før de
ble mødre. Mange av disse barna er unnfanget ved
donorinseminasjon. Den første studien av dette slag ble
utført i USA i 1985 (Steckel 1985; 1987, etter
Mooney-Somers & Golombok 2000). Undersøkelsen viste
at barn med lesbiske mødre og heterofile mødre var mer
like, enn forskjellige. Etterfølgende studier, også fra
USA, viste sammenlignbare resultater: Samtlige 37 barn i
alderen 4–9 år i Pattersons (1994) studie utviste atferd
som var innenfor normalområdet. Det samme gjorde barna i
undersøkelsen til Flaks, Ficher, Masterpasqua &
Joseph (1995), som ikke fant noen forskjell i
atferdsmessig tilpasning eller kognitiv fungering i
sammenligningen av 15 lesbiske familier og 15 heterofile
familier. Videre viste Chan, Raboy & Pattersons
(1998) undersøkelse av 55 lesbiske familier at
foreldrenes seksuelle orientering var irrelevant, ikke
bare for barnas atferdsmessige tilpasning, men også for
deres sosiale kompetanse.
I Storbritannia sammenlignet
Golombok & Tasker (1994) 30 barn i alderen 3–8 år,
som fra fødselen av hadde vokst opp med lesbiske mødre,
og hvor de fleste av barna var unnfanget ved
donorinseminasjon, med et matchet utvalg bestående av 42
familier med single heterofile mødre og 41 familier med
to heterofile foreldre med barn unnfanget ved
donorinseminasjon. Barna i de lesbiske familiene viste
seg å være like psykisk veltilpass, og ikke mer
disponert for emosjonelle vansker eller atferdsproblemer
enn barna fra de to andre familietypene. Det ble heller
ikke funnet noen forskjell mellom de ulike gruppene med
tanke på hvor godt barna følte seg akseptert av sine
mødre og jevnaldringer, selv om barna i familiene med
fravær av far i noe mindre grad følte seg trygg på sine
fysiske og kognitive ferdigheter. I Belgia kom Brewaeys,
Ponjaert, Van Hall & Golombok (1997) frem til
tilsvarende resultater i sammenligningen av 30 lesbiske
familier med barn unnfanget ved donorinseminasjon og 68
heterofile familier med to foreldre. Med bakgrunn i
resultatene presentert over konkluderer Mooney-Somers og
Golombok (2000) med at det å vokse opp med lesbiske
mødre fra fødselen av, ikke er noen tilleggsrisiko for
barns psykologiske utvikling.
Den første undersøkelsen
basert på et stort nasjonalt utvalg, ble utført i USA i
2004 (Wainright et al. 2004). I studien sammenlignes
ungdommer i alderen 12–18 år som har lesbiske mødre, med
ungdommer i tilsvarende alder som har heterofile
foreldre. De lesbiske mødrene i studien ble identifisert
ved at foreldrene rapporterte å være gift med eller leve
i ekteskapslignende forhold med en person av samme
kjønn. Av studien fremgår det ikke hvorvidt barna er
resultat av tidligere heterofile forhold eller om de er
født inn i planlagte lesbiske familier. Tidligere
studier har imidlertid sannsynliggjort at majoriteten
foreldre i planlagte lesbiske familier har fått utført
donorinseminasjon (Gartrell et al. 1999; Rothizen et al.
2001, etter Bos & Hakvoort 2007), og det gir grunn
til å tro at også utvalget i Wainright et al.
innbefatter barn med lesbiske mødre unnfanget ved
donorinseminasjon. Resultatene fra undersøkelsen viste
at foreldrenes seksuelle orientering var uten betydning
for hvor godt ungdommene klarte seg på det personlige
plan. Det ble ikke funnet noen forskjeller mellom
gruppene når det gjaldt selvtillit, depressive symptomer
eller angst. Det ble heller ikke påvist noen forskjeller
på hvor godt ungdommene gjorde det på skolen, det vil si
hvilke karakterer de fikk, samt deres følelse av
tilhørighet på skolen og atferd. Undersøkelsen viste
derimot at det var en klar sammenheng mellom hvordan
ungdommen fungerte og kvaliteten på deres relasjon til
foreldrene sine. Ungdommer som hadde et godt forhold til
foreldrene, klarte seg best på nevnte områder (Wainright
et al. 2004).
Sviktende
kunnskapsgrunnlag?
Som tidligere diskutert i
artikkelen har kritikken mot forskningsfeltet bidratt
til å trekke kunnskapsstatusen i tvil. Når man ser
nærmere på kritikken, er det viktig å ha i mente at
dette er et svært politisert forskningsfelt, og at
kritikken av forskningen delvis må forstås ut fra en
slik sammenheng. For å sette nevnte kritikk i perspektiv
vil jeg først presentere det jeg anser være hovedlinjene
fra forskningsfeltet.
Uansett forskningsfelt må
samtlige undersøkelser som publiseres i vitenskapelige
tidsskrifter, gjennom en omfattende vitenskapelig
kontroll, i form av fagfellevurdering. Metode, teoribruk
og holdbarheten i resultatene er sentrale momenter i
denne vurderingen. Studier om barn med lesbiske mødre er
intet unntak fra denne regelen. De fleste undersøkelser
som omhandler barnas utvikling, har brukt
dybdeobservasjoner foretatt av flere sentrale
observatører som foreldre, lærere, klinikere og
forskere, og standardiserte tester. Målsettingen med
studiene har vært å forstå komplekse og nyanserte
problemstillinger knyttet til barns psykologiske
utvikling under påvirkning av ulike former for
foreldreskap og intervensjon fra voksne. Dette
forskningsdesignet er i tråd med generelt aksepterte
vitenskapelige standarder for psykologi som
forskningsdisiplin. Flere av artiklene er publisert i de
mest prestisjefylte internasjonale tidsskriftene
innenfor feltet barns utvikling, som tidsskriftene Child
Development og Developmental
Psychology (Stacey
& Biblarz 2001).
Å trekke i tvil hvorvidt
kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig for å kunne si noe
om mulige konsekvenser av at barn vokser opp uten far,
er ikke av ny dato. Steven L. Nock er en av de fremste
representantene som hevder at den metodologiske
tilnærmingen i studiene, og følgelige kvaliteten på
forskningen, ikke holder nødvendig akademisk standard.
Nocks hovedbidrag i denne sammenheng er gjennomgang av
49 fagfellevurderte studier i tidsrommet 1978 til 2000.
Hans konklusjon er at samtlige artikler inneholder minst
én alvorlig feil, og at ikke en eneste artikkel er
utført i henhold til generell akseptert vitenskapelig
standard. Det innebærer at alle studiene praktisk talt
hevdes å være uvitenskapelige, og således uten verdi.
Nock fremholder at man ganske enkelt ikke vet hvordan
det går med barn med lesbiske og homofile foreldre,
sammenlignet med barn med heterofile foreldre (Nock
2000). Det betyr at samtlige 49 artikler, som etter
vitenskapsverdenens egen bedømming er blitt vurdert som
vitenskapelige, har Nock bedømt som uvitenskapelige.
Undersøkelsene det rettes
kritikk mot, er i hovedsak psykologiske studier. Nock
går følgelig i rette med forskningsdesignet som er
vurdert å holde vitenskapelig mål innenfor psykologisk
forskning. Han anvender sitt eget utgangspunkt som
survey-forsker og befolkningsstatistiker som
vitenskapelig målestokk. Av den grunn fremstår
undersøkelser som benytter andre vitenskapelige metoder,
som de han her kritiserer, som uvitenskapelige. Fra
denne posisjonen gjør han seg til talsmann for at
spørreundersøkelser basert på representative nasjonale
utvalg er den eneste akseptable forskningsmetoden
innenfor samfunnsforskning generelt. Han hevder videre
at man ikke kan feste lit til forskningsresultatene
spesielt fordi ingen av studiene han referer til, er
basert på nasjonale utvalg, men på bekvemmelighetsutvalg
som er for små til å kunne etablere statistiske
forskjeller mellom grupper. Videre hevder han at
utvalgene ikke er representative, og at funnene ikke kan
generaliseres for å kunne sammenligne foreldre av samme
kjønn med heterofile foreldre (Nock 2000).
Forskningsundersøkelsene innenfor psykologifaget
oppfyller følgelig ikke Nocks vitenskapelige standard.
Den omtalte klassikeren Growing
up in a lesbian family er ifølge
Nock et eksempel på en undersøkelse som ikke holder
nødvendig vitenskapelig standard. Han anerkjenner
undersøkelsen som en av de mest stringente innenfor
dette forskningsfeltet, men avviser
forskningsresultatene fordi det etter hans oppfatning
ikke ble utført nødvendig statistisk kontroll for å
kompensere for ytre faktorer. Når det gjelder barnas
kjønnsidentitet og seksuell orientering, hevder Nock at
det ikke er grunnlag for å hevde at det ikke er noen
forskjell mellom barn med lesbiske mødre og barn med
heterofile mødre. Denne påstanden begrunnes med funn fra
undersøkelsen som viser at det er større sannsynlighet
for at barn med lesbiske mødre har erfaring med
likekjønnede forhold enn unge voksne med heterofile
mødre (Nock 2000). Judith Stacey og Timothy Biblarz
(2001) har gjennomgått Nocks kritikk, og konkluderer med
at dersom man skulle akseptere professor Nocks
bedømmelse av disse studiene, måtte man i praksis avvise
hele faget psykologi som forskningsdisiplin. Å kaste
vrak på så å si hele forskningsfeltet ved å hevde at
resultatene ikke sier noe om disse barnas situasjon,
slik Nock gjør, fremstår med bakgrunn i dette som noe
ytterliggående.
Det er for øvrig et poeng at
man ved bruk av utvalg som ikke er representative, ikke
kan foreta statistiske generaliseringer til
populasjonen. Konsekvensen av det er at man på grunnlag
av denne type utvalg ikke kan slå fast at funnene fra
aktuelle undersøkelser også gjelder for befolkningen som
helhet. Det er derfor ideelt sett ønskelig med et større
representativt utvalg, for å kunne si noe om både omfang
og årsakssammenhenger. I mangel på sådanne, vil
imidlertid en analyse av de studiene som er gjennomført,
gi det beste resultat for å si noe samlet om situasjonen
til barn som vokser opp med lesbiske mødre.
Avsluttende
kommentar
Denne artikkelen viser at
Barne- og likestillingsdepartementet i all hovedsak
argumenterte for assistert befruktning for lesbiske par
ut fra et rettighetsperspektiv, med full rettslig
likestilling mellom heterofile og lesbiske/homofile par
og deres barn som det uttalte mål. Artikkelen viser at
dette står i et motsetningsforhold til tilsvarende
lovprosess i Sverige, hvor empirisk forskning om barnas
situasjon utgjorde selve kjernen i argumentasjonen.
Artikkelen synliggjør at manglende
kunnskap om
barnas oppvekstvilkår ble brukt som argument mot
adopsjon allerede i forbindelse med partnerskapsloven,
men også senere, da debatten om adopsjon blusset opp
igjen i 2004. Sannsynligheten var derfor stor, ikke bare
for at det skulle bli et sentralt anliggende også i
denne debatten, men at det i tillegg ville oppstå strid
om temaet. Denne striden gjorde det etter min oppfatning
umulig å reindyrke rettighetsperspektivet, tvert imot
bidro det til å skjerpe kravet til myndighetene om å
presentere aktuelle forskning på en overbevisende måte.
Som vist ble det også laget en
litteraturgjennomgang om barn som vokser opp med
likekjønnede foreldre i Norge, men hverken
litteraturgjennomgangen eller forarbeidene for øvrig tok
høyde for å gripe tak i kritikken rettet mot
forskningsfeltet. I stedet ble litteraturgjennomgangen
stående side om side med Bioteknologinemndas diskusjon
om hvorvidt forskningen på feltet var tilstrekkelig for
å si noe om betydningen av farsfravær for barn med
lesbiske mødre unnfanget ved assistert befruktning.
Paradoksalt nok bidro litteraturgjennomgangen på denne
måten til å skape tvil om kunnskapsstatus på området.
Dette inntrykket forsterkes dersom man sammenholder
kunnskapsstatusen i Norge med Sverige. På grunnlag av
utredningen konstaterte den svenske komiteen at de hadde
et godt kunnskapsbilde av forholdene for barn som vokser
opp med samkjønnede foreldre. Fordi Sverige satset langt
mer på utredning enn Norge, er det grunn til å tro at de
av den grunn unngikk tilsvarende diskusjoner i det
svenske lovarbeidet. Det resulterte i at
forskningsresultatene som forelå i Sverige, fremsto som
langt mer robuste og tilforlatelige enn i Norge.
Fordi assistert befruktning
for lesbiske par var den delen av lovgivningen det var
knyttet størst usikkerhet til i Norge, var det etter
mitt skjønn et politisk sjansespill ikke å utnytte
potensialet som ligger i argumentasjon basert på
kunnskap. Det viktigste i denne sammenheng er imidlertid
det at forskningsbasert kunnskap om barnas
oppvekstvilkår fikk så lav prioritet at det bidro til å
tilsløre kunnskapsstatus på området. Det skapte et
mulighetsrom for motstanderne av loven til å trekke inn
vitenskapen, i håp om å kunne si at det ikke var til
barnas beste å vokse opp med lesbiske foreldre –
samtidig som politikerne som var for loven, ikke støttet
seg til forskning som dokumenterer at det går bra med
barna. Motstanderne kunne på denne måten dra veksler på
usikkerheten dette skapte, og bruke den som grunnlag for
sin tvil og sitt nei til loven, som av samme grunn ble
stående ubesvart av forkjemperne for loven. Disse
forholdene tatt i betraktning er min påstand at
assistert befruktning for lesbiske par i Norge ble
innført på sviktende kunnskapsgrunnlag. Som denne
artikkelen har vist, er ikke det på grunn av at det ikke
foreligger dokumentert kunnskap på området, heller tvert
imot. Forklaringen ligger heller i at myndighetene ikke
har gjort tilstrekkelig for å presentere foreliggende
kunnskap på en grundig, og dertil overbevisende måte.
Barnets beste er implementert
i norsk lov og utgjør et fundament i barneretten.
Begrepet har ikke et entydig innhold, og er i mange
sammenhenger å betrakte som en overordnet grunnverdi
hvor faglig skjønn er påkrevd, og som defineres ulikt
avhengig av profesjon og kontekst (Barne- og
familiedepartementet & Utenriksdepartementet 2003).
Hovedlinjene i begrepet er at barns interesser og behov
skal vektes foran voksnes når rettslige spørsmål skal
avgjøres. Hva som er barnets behov, stilles åpent, slik
at innholdet skal kunne utvikle seg i takt med skiftende
verdioppfatninger i samfunnet, tilpasset til enhver tid
gjeldende oppfatning om hva som er best for barnet
(Haugli 2003).
Bioteknologinemnda har
tradisjon for å vurdere assistert befruktning ut fra
hensynet til barnets beste. For
å finne ut hva barnets beste er i denne sammenheng, er
det nærliggende å søke i forskningsbasert kunnskap om
barn som allerede lever i denne typen
familiekonstellasjon. Som forskningsresultatene viser,
er sannsynligheten stor for at det vil gå bra med disse
barna. Spørsmålet er dersom forskningsresultatene skulle
ha indikert at det ikke gikk så bra med dem, ville da
rettighetsargumentet fremdeles ha blitt tillagt
avgjørende betydning? Etter min oppfatning bør alltid
hensynet til barnets beste veie tyngst. Dersom
forskningen hadde gått i disfavør av barna, hadde det
vært uetisk å tilby assistert befruktning til lesbiske
par. Det er imidlertid ikke situasjonen, da forskningen
samlet sett peker i positiv retning for assistert
befruktning for lesbiske par.
Noter
1 Befruktning
utenfor kroppen er mest kjent som prøverørsbehandling,
men blir også kalt IVF (in vitro fertilisering).
2 Et
dokument 8-forslag er stortingsrepresentantenes mulighet
til å fremme private saker i Stortinget, på linje med
proposisjoner og meldinger fra regjeringen.
3 SOU
(Statens offentliga utredningar) tilsvarer vår NOU
(Norges offentlige utredninger).
4 For
å gi et noe mer utførlig bilde av den longitudinelle
studien er det her lagt til opplysninger om i
originalstudien.
Litteratur
Amato, P.
(1993) Children's adjustment to divorce:Theories,
hypotheses, and empirical support. Journal
of Marriage and the Family, 55, s. 23–38.
Barne- og
likestillingsdepartementet. (2007). Høringsnotat
forslag om felles ekteskapslov for likekjønnede og
ulikekjønnede par, 16. mai 2007. Oslo:
Forfatteren.
Barne- og
familiedepartementet & Utenriksdepartementet. (2003) Barnets
rettigheter. Norges tredje rapport til FNs komité for
barnets rettigheter. Oslo. Barne- og
familiedepartementet. Utenriksdepartementet.
Barneombudet.
(2004) Om
adopsjon til homofile par. Ikke homofob, men
barnevennlig. Lastet
ned 17. februar 2009 frawww.barneombudet.no/kommentar_/2004/om_adopsj_/
Besl. O. nr.
91 (2007–2008) Lov
om endringer i ekteskapsloven, barnelova,
adopsjonsloven, bioteknologiloven mv. (felles
ekteskapslov for heterofile og homofile par). Oslo:
Odelstinget.
Bet.
1993/94:LU28. Lagutskottets
betänkanden. Registrerat partnerskap m.m.Stockholm:
Justitiedepartementet.
Biller, H.
B. (1974) Paternal
deprivation: Family, school, sexuality, and society.Lexington,
MA: Lexington Books.
Bioteknologinemnda
(2006) Sæddonasjon
til lesbiske og enslige? Rapport 30.
mars 2007. Oslo: Forfatteren.
Bioteknologinemnda
(2007) Endring
av bioteknologiloven for å tillate assistert
befruktning til lesbiske par. Svarbrev
til Helse- og omsorgsdepartementet, 1. februar 2007.
Oslo: Forfatteren.
Bos, H. M.
W. & Hakvoort, E. M. (2007) Child adjustment and
parenting in planned lesbian families with known and
as-yet unknown donors. Journal
of Psychosomatic Obsterics and Gynecology, 28
(2), s. 121–129
Brewaeys,
A., Ponjaert, I., Van Hall, E. V. & Golombok, S.
(1997) Donor insemination: Child development and family
functioning in lesbian mother families. Human
Reproduction, 12, s. 1349–1359.
Broman, S.
H., Nichols, P. L. & Kennedy, W. A. (1975) Pre-school
IQ: Parental and early development correlates.
Hillsdale, NJ: Erlbaum.
Chan, R.W.,
Raboy, B. & Patterson, C. J. (1998) Psychological
adjustment among children conceived via donor
insemination by lesbian and heterosexual mother, Child
Development, 69, s. 443–457.
Crockett, L.
J., Eggebeen, D. J., & Hawkins, A. J. (1993)
Fathers' presence and young children's behavioral and
cognitive adjustment. Journal
of Family Issues, 14, s. 355–377.
Dokument nr.
8:52 (2003–2004) Privat
forslag fra stortingsrepresentantene Siri Hall Arnøy
og May Hansen. Oslo:
Representanter.
Ferri, E.
(1976) Growing up in a one parent family. Slough: NFER.
Flaks, D.
K., Ficher, I., Masterpasqua, F. & Joseph, G. (1995)
Lesbians choosing motherhood: A comparative study of
lesbian and heterosexual parents and their children. Developmental
Psychology, 31, s. 105–114.
Gartrell,
N., Deck, A., Rodas, C., Preyser, H. & Banks, A.
(1999) The national lesbian family study, 2. Interviews
with mothers of toddlers. American
Journal of Orthopsychiatry, 69, s. 362–369.
Gjeruldsen,
K. (2006). Barn
som vokser opp i likekjønnspar. Oslo:
Barne- og likestillingsdepartementet.
Golombok,
S., Spencer, A. & Rutter, M. (1983) Children in
lesbian and single parent households:Psychosexual and
psychiatric appraisal, Journal
of Child Psychology and Psychiatry, 24,
s. 551–572.
Golombok, S.
& Tasker, F. (1994). Children in lesbian and gay
families: Theories and evidence, Annual
Review of Sex Research, 5, s. 73–100.
Golombok, S.
(2000) Parenting:
What really counts? London:
Routledge.
Green, R.
(1978) Sexual identity of 37 children raised by
homosexual or transsexual parents. American
Journal of Psychiatry, 135 (6), s. 692–697.
Green, R.,
Mandel, J. B., Hotvedt, M. E., Gray, J. & Smith, L.
(1986) Lesbian mothers and their children: A comparison
with solo parent heterosexual mothers and their
children. Archives
of SexualBehaviour, 15, s. 167–184.
Haugli, T.
(red.) (2003) Nordisk
samarbeid og utfordringer knyttet til innholdet i
begrepet barnets beste. Rapport fra ekspertmøte i
Tromsø 29.–31. januar 2003 på oppdrag fra Barne- og
familiedepartementet og Nordisk Ministerråd. Skriftserie
nr. 56. Tromsø: Det Juridiske fakultet, Universitet i
Tromsø.
Herzog, E.
& Sudia, C. (1973) Children in fatherless families.
I Review
of child development research, red. B. Caldwell
& H. Ricciuti, vol. 3, s. 141–232. Chicago, IL:
University of Chicago Press.
Hjermann, R.
(2004) Ikke homofob, men barnevennlig. VG,
26. juli 2004.
Innst. O.
nr. 9 (2004–2005) Innstilling
fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om
forslag fra stortingsrepresentantene Siri Hall Arnøy
og May Hansen om lov om endring i lov 4. Juli 1991 nr
47 om ekteskap. (kjønnsnøytral ekteskapslov).
Oslo: Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen.
Innst. O.
nr. 16 (2003–2004) Innstilling
fra sosialkomiteen om lov om humanmedisinsk bruk av
bioteknologi m.m. (bioteknologiloven). Oslo:
Sosialkomiteen.
Juritzen, A.
(2004) Barnefiendtlig barneombud. VG,
24. juli 2004.
Kirkpatrick,
M., Smith, C. & Roy, R. (1981) Lesbian mothers and
their children: A comparative survey, American
Journal of Orthopsychiatry, 51, s. 545–551.
Krekling, D.
V. (2004) Lesbe refser barneombudet. Dagbladet,
22. juli 2004.
Lov om
humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven).
LOV-2003–12–05–100. Oslo: Helse- og
omsorgsdepartementet.
MacCallum,
F. & Golombok, S. (2004) Children raised in
fatherless families from infancy: A follow-up of
children of lesbian and single heterosexual mothers at
early adolescence. Journal
of Child Psychology and Psychiatry, 45 (8), s.
1407–1419.
McLanahan,
S. & Sandefur, G. (1994) Growing
up with a single parent: What hurts, what helps.
Cambridge, MA: Harvard University Press.
Mooney-Somers,
J. & Golombok, S. (2000) Leading comment. Children
of lesbian mothers: from
the 1970s to the new Millennium. Sexual
& Relationship Therapy, 15 (2), s. 121–126.
Møte i
Odelstinget onsdag 11. juni 2008. Sak
nr. 1. Innst. O. nr. 63 (20072008) Innstilling fra
familie- og kulturkomiteen om lov om endringer av
ekteskapsloven, barnelova, adopsjonsloven,
bioteknologiloven mv. (felles ekteskapslov for
heterofile og homofile par), jf. Ot.prp. nr. 33
(2007–2008). Debattinnlegg: stortingsrepresentant Gunn
Karin Gjul, Ap (Ordfører for saken);
stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen, FrP; statsråd
Anniken Huitfeldt, Ap; stortingsrepresentant Anette
Trettebergstuen, Ap.
Nock, S. L.
(2000) Affidavit
of Steven Lowell Nock. Ontario.
Superiour Court Of Justice (Divisional Court). Court
File No. 684/00. Canada.
Ot.prp. nr.
32 (1992–1993) Registrert
partnerskap. Oslo:
Barne- og familiedepartementet.
Ot.prp. nr.
71 (2000–2001) Om
lov om endringer i lov 28. februar 1986 nr. 8 om
adopsjon og i lov 30. april 1993 nr. 40 om registrert
partnerskap. Oslo: Barne- og
familiedepartementet.
Ot.prp. nr.
33 (2007–2008) Om
lov om endringer i ekteskapsloven, barnelova,
adopsjonsloven, bioteknologiloven mv. (felles
ekteskapslov for heterofile og homofile par). Oslo:
Barne- og likestillingsdepartementet.
Patterson,
C. J. (1994) Children of the lesbian baby boom:
Behavioural adjustment, self-concepts, and sex-role
identity. I Comtemporary
perspectives on lesbian and gay psychology: Theory,
research and application, red. B. Greene & G.
Herek, s. 156–175. Beverly Hills, CA: Sage.
Regeringens
proposition (1984/1985:2) Om
artificiella inseminationer.Stockholm:
Justitiedepartementet.
Regeringens
proposition (2001/2002:123) Partnerskap
och adoption.Stockholm: Justitiedepartementet.
Regeringens
proposition (2004/2005:137) Assisterad
befruktning och föräldraskap. Stockholm:
Justitiedepartementet.
Regeringskansliet.
(2003) Partnerskap
och adoption m.m. Faktablad,
mars 2003. Stockholm: Justitiedepartementet.
Regeringskansliet.
(2004) Ny
lagstiftning om partnerskap och adoption - ett exempel
ur verkligheten. Lagstiftningsprocessen.
Publisert 20. april 2004. Stockholm:
Justitiedepartementet.
Regeringskansliet.
(2005) Assisterad
befruktning och föräldraskap. Faktablad, juni
2005. Stockholm: Justitiedepartementet.
Rothuizen J.
(2001) Lesbisch ouderschap [Lesbian parenting]. I Liever
vrouen. Theorie en praktijjk van de lesbische
hulpverlening [Preferably
women. Theory and practiceof lesbian specific
counselling], red. K. A. P. de Bruin & M.
Balkema, s. 119–136. Amsterdam: Schorer Boeken.
SOU
(2001:10) Barn
i homosexuella familjer. Stockholm:
Justitiedepartementet.
Stacey, J.
& Biblarz, T. (2001) Affidavit
of Judith Stacey and Timothy Biblarz.Ontario.
Superiour Court Of Justice (Divisional Court). Court
File No. 684/00. Canada.
Steckel, A.
(1985) Separation-individuation
in children of lesbian and heterosexual couples.
Upublisert doktorgradsavhandling, Wright Institute
Graduate School, Berkley, CA.
Steckel, A.
(1987) Psychosocial development of children of lesbian
mothers. IGay and lesbian parents, red. F.W.
Bozett, s. 75–85. New York: Praeger.
St.meld. nr.
14 (2001–2002) Evaluering
av lov om medisinsk bruk av bioteknologi. Oslo:
Helse- og omsorgsdepartementet.
St.meld. nr.
29 (2002–2003) Om
familien – forpliktende samliv og foreldreskap.
Oslo: Barne- og likestillingsdepartementet.
Tasker, F.
L. & Golombok, S. (1997) Growing
up in a lesbian family. Effects on child development. New
York: The Guilford Press.
TV2-nyhetene
(2004, 20. juli) Barneombudet: Advarer mot homoadopsjon.
Ulstein
Moseng, B., Hegna, K. & Kristiansen, H. W. (1999) Levekår
og livskvalitet blant lesbiske kvinner og homofile
menn. NOVA
Rapport 1/1999. Oslo: Norsk institutt for forskning om
oppvekst, velferd og aldring.
Wainright,
J. L., Russell, S. T. & Patterson, C. J. (2004).
Psychosocial adjustment, school outcomes, and romantic
relationships of adolescents with same-sex parents. Child Development,
75 (6), s. 1886–1898.
|