Kristine Pettersen, Geir Bjørkøy og Sonja Andersen ved Institutt for bioingeniørfag. Foto: Per Henning/NTNU
Kreftforeningens pionerprosjekter skal hjelpe yngre forskere til å forske på sine spennende forskningsideer.
Kristine Pettersen, forsker og celle- og molekylærbiolog fra NTNU, fikk i dag bevilget 2 millioner kroner til sin forskning på kakeksi. Hun er en av seks forskere som får midler fra Kreftforeningens helt nye finansieringsordning; Kreftforeningens pionerprosjekter.
– Jeg har kanskje ikke så lang erfaring som forsker, sammenlignet med mange andre. Det er derfor ekstra godt å se at også andre har troa på prosjektet og meg, sier en svært glad Pettersen, som har jobbet med kakeksi over ti år, først som PhD-student, siden som posttdoktor og forsker.
Rugekasse
Målet med pionerprosjektene er at de skal være en «rugekasse for gode ideer». Prosjektene kan være nyskapende på ulike måter, det kan være å utvikle en ny teknologi, en helt ny måte å angripe et problem på eller en helt ny og original hypotese som skal testes.
Totalt kom det inn 68 søknader. Nåløyet var smalt, og det var mange solide forskningsprosjekter som falt gjennom på at de ikke var nyskapende og innovative nok.
– Hensikten med denne nye finansieringsmodellen er at ideen og ideens potensiale er det viktigste. Ikke navnet eller alderen til den som signerer søknaden, sier Tom Anders Stenbro, distriktsleder i Kreftforeningen Midt-Norge. Kreftforeningen er veldig fornøyde med den store responsen fra forskningsmiljøene, og planlegger å gjenta utlysningen igjen i 2022.
Immunceller som budbringere
Pettersen har jobbet med kakeksi gjennom hele sin karriere. Kakeksi innebærer tap av muskelmasse. Det er en alvorlig tilstand som rammer mange kreftpasienter på tvers av kreftdiagnoser og som i seg selv gi økt dødelighet.
– Det har vist seg at økt matinntak eller trening alene, ikke er tilstrekkelig for å motvirke tapet av muskelmasse. Energibalansen i hele kroppen er ikke som normalt, forklarer Pettersen.
Det er kjent at kreftceller vil aktivere immunforsvaret, og dette kan gi effekter ikke bare lokalt, men i hele kroppen. Ved kakeksi blir muskelmasse brutt ned og kreftpasienter kan oppleve stort vekttap, redusert evne til å tåle kreftbehandling, få redusert livskvalitet og symptomer som for eksempel fatigue.
– Vi tror at immuncellene er viktige budbringere mellom kreftcellene og muskelcellene. Vi vil nå prøve å forstå hvordan vi kan hemme denne prosessen, sier Pettersen.
Dersom hypotesen til forskningsprosjektet stemmer gir det ny forståelse av hvordan kreftpasienter utvikler kakeksi. Pettersen samarbeider med Tora Solheim, professor ved NTNU og overlege ved St. Olavs hospital, som også har en større klinisk studie på samme pasientgruppe.
– Samarbeid mellom molekylærbiologer og klinikere er veldig viktig og nyttig. Slik kan vi tilnærme oss utfordringen med kakeksi med ulike perspektiv, sier Pettersen.
