SUPER-prosjektet har som mål å lære studenter å løse  samfunnets umedgjørlige problemer. For å få til dette kobler de sammen studenter, faglærere og næringsliv for å utvikle fremtidens utdanning. 

– For at studentene skal kunne takle morgendagens komplekse utfordringer, må vi endre utdanningsmetodene for hvordan studentene lærer. I SUPER-prosjektet ser vi derfor på hvordan studentaktiv læring kan gjøre studentene bedre rustet til å takle såkalte «umedgjørelige» problemer.

Det sier Dag Håkon Haneberg. Han er til daglig førstemanuensis på Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse. Han er også prosjektleder for det tverrfaglige SUPER-prosjektet som SFU Engage – Senter for fremragende utdanning gjennom entreprenørskap – har ansvaret for å drive.

Utgangspunktet for SUPER-prosjektet er at vi i dagens samfunn ofte står overfor komplekse utfordringer som er vanskelige og nesten umulige å løse. Disse blir ofte referert til som «umedgjørlige problemer» – et problem som ikke har en klar løsning. Haneberg forteller at  studenter i høyere utdanning oftere blir opplært til å løse «tamme problemer». Dette er problemer som kan løses ved å velge riktig metode, fortsetter Haneberg. Han ønsker med dette prosjektet å sette fokus på problemstillingen rundt mangelen på umedgjørlige problemer i høyere utdanning.

– Dagens næring- og samfunnsliv står overfor en rekke «umedgjørlige problemer» og tanken er derfor å la studentene i større grad få føle på reelle caseutfordringer fra næringsliv, og for det trengs et bedre og mer integrert samarbeid, sier Haneberg.

Arbeidslivsrelevans

Haneberg peker på at ulike aktører har ulike forventninger til hvordan studentene skal utdannes gjennom SUPER-prosjektet. Næringslivet har et behov og ønske om hva studentene skal se på, noe som ofte er nær virkeligheten. Faglæreren ønsker at prosjektet skal passe til litteraturen på pensumlisten, mens studentene selv har sine idéer om hva som motiverer, hva som gir eierskap og hva som ikke gjør det.

– Nå samler vi representanter fra alle tre gruppene og ber de jobbe sammen, sier Haneberg.

Med dette som utgangspunkt deltok en gruppe med studenter, faglærer og representanter fra næringslivet på en felles workshop i studentinnovasjonshuset Oppredningen på Gløshaugen. Tema for samlingen var hvordan de kan integrere mer samarbeid, arbeidslivsrelevans og bedriftskontakt gjennom hele studiet – et typisk umedgjørlig problem, uten noen klar løsning.

– Målet her er å komme frem til konkrete, utprøvbare forslag til hvordan dagens utdanning kan legge til rette for flere og bedre samarbeid med næringslivet, sa Haneberg til de fremmøtte.

Presentasjon foran studentpanel

De ulike gruppene gikk med stor iver løs på utfordringen, og etter en drøy time var det klart for presentasjon av ideene fra scenen. Til å evaluere og gi tilbakemelding, fikk de et panel av studenter til å gi tommel opp eller ned. Noen av forslagene gruppene kom med var

  • egne fag bestående av fire ukeslange internship, der karakteren settes av bedriften studenten jobber i.
  • alternative opptaksmetoder basert på studentens motivasjon
  • mer bruk av reelle case fra næringslivet
  • faglige lavterskel lunsjsamtaler mellom bedrifter og studenter.

En av studentene i panelet var Amanda Limstrand. Hun var imponert over forslagene fra de ulike gruppene.

– Mange av ideen som ble presentert var nyttige og veldig innovative. Noen er enklere å se for seg enn andre som var mer svevende, men det er på høy tid at dette diskuteres, sier hun.

Limstrand legger også til at kapasitet kanskje er den største bøygen for å sette mange av disse ideene ut i livet.

En unik møteplass

Å klekke ut ideer sammen med representanter fra næringsliv var noe studentene satte pris, og som ikke var daglig kost.

– Det jeg vil ta med meg videre er at studenter absolutt i større grad burde ta tak i reelle problemstillinger som næringslivet møter på i dag og prøve å anvende den teorien man kan i slike problemer. Jeg var i gruppen med folk fra både næringsliv og ansatte på NTNU. Det er en kombinasjon jeg aldri har møtt på før, sier student Gangeya Balarajah.

Også representantene fra næringslivet var fornøyd å få komme med forslag til hvordan fremtidens utdanning kan komme tettere på næringslivets utfordringer.

– Jeg syntes det har vært veldig nyttig. Vi har mye å hente på å være tettere koblet på NTNU og studenter spesielt. Både for å få innspill fra studenter på reelle ting vi jobber med, og for at studenter kan lære om flere problemstillinger fra den virkelige verden som vi møter i jobben vår. Vi kan presentere det vi jobber med og på hvilken måte og kanskje bruke noen av de utfordringene vi har og sparre sammen med studenter sånn at studentene kan komme med forslag til løsning, og være med i prosessen sammen med oss, sier, Yngve Syrtveit, fra PwC.

SUPER-prosjektet arrangerer en ny workshop om tema 1. november før de samler alle ideene og begynner teste og jobbe med hva som skal arbeides videre med.

Les mer om SUPER.

Skrevet av Jørgen Flint fra Institutt for Industriell økonomi og teknologiledelse