Mens snøen laver ned i Innlandet, opplever flere europeiske skinasjoner rekordvarme og snømangel. Selv om pilene peker i samme retning her hjemme, mener forsker Rune Strand Ødegård at Innlandet fortsatt vil klare seg bra og forbli en attraktiv vinterdestinasjon.

Av Mads Wang-Svendsen

Rune Strand Ødegård er førsteamanuensis ved Institutt for vareproduksjon og byggteknikk ved NTNU i Gjøvik. For tiden leder han et prosjekt som skal undersøke hvordan endringer i vær og klima påvirker framtidas snøforhold og skiføre i Innlandet. Høsten 2023 får vi resultatene.

Forsker står foran hovedbygget på campus. foto

Rune Strand Ødegård er optimistisk på skidestinasjonen Innlandets vegne. Foto: NTNU

Viktig næring

Skiturisme er ingen hvilken som helst næring i Innlandet. Bare i heiskort omsetter de største anleggene i fylket for over 400 millioner kroner årlig. Det er heller ikke fritt for at det drypper betydelige summer ned på overnattingssteder og andre lokale bedrifter.

Skisporten spiller dessuten en svært viktig rolle både historisk og kulturelt i Innlandet. Og i prosjektsøknaden kan vi lese at «Innlandet som vintersportsdestinasjon i tillegg [har] god markedsføring gjennom store arrangementer for langrenn og skiskyting, blant annet på Sjusjøen, Lillehammer, Rena og Beitostølen».

Ressurskrevende klimatilpasning

Dette til tross kan ikke skinæringen holdes liv i for enhver pris. Å produsere kunstsnø er nemlig en svært kostbar og energikrevende affære. Og det rimer dårlig med den utfordrende energisituasjonen Europa for øyeblikket står i.

Nettopp derfor blir det viktig å forstå utviklingen bedre, mener Ødegård. Ellers risikerer man å kaste bort tid og energi på ressurskrevende snøproduksjon og -lagring uten at det har noen god effekt. Forskerne vier av den grunn spørsmål som har med produksjon av kunstsnø, snølagring og preparering av skiløyper og -traseer å gjøre spesielt mye oppmerksomhet.

Værdata og klimaframskrivinger

I samarbeid med Meteorologisk Institutt og privatfirmaet Norwegian Snow Consulting håper forskerne å kunne tilby bransjeaktører et lokaltilpasset faktagrunnlag. Det skal i første omgang hjelpe dem å ta fornuftige avgjørelser i arbeidet med å sikre gode snøforhold framover.

For å få til det analyserer forskerne blant annet værdata fra de siste 40 årene. Klimaframskrivinger fram mot 2050 blir også å spille en viktig rolle i arbeidet. I tillegg håper de å få inn så mye data og værobservasjoner fra skianleggene som mulig.

Nye tanker i et annerledes klima

Selv om det blir stadig kortere mellom de snøfattige vinterne mange steder i Norge og ellers i Europa, mener Ødegård at Innlandet vil klare seg bra på kort sikt. Han ser for seg at det fremdeles vil være skiaktivitet i fylket 40-50 år fram i tid, om enn med en betraktelig kortere sesong.

Ødegård ønsker derfor ikke å proklamere skisportens nært forestående død – for slik trenger det på ingen måte å være. I stedet håper han at man vil finne nye, bærekraftige måter å forholde seg til skiidretten på i framtida. Bare det å utsette sesongstarten vil kunne ha mye å si for dagens drift, foreslår Ødegård.

Samtidig er det liten tvil om hvilken retning det går i på lang sikt. Og selv i Innlandet vil man antakelig måtte tenke nytt om friluftsliv og hva som er attraktivt i framtida.

Enn så lenge er imidlertid Ødegård optimistisk på skidestinasjonen Innlandets vegne.