Kunnskapen om de gamle håndverksmetodene forvitrer med årene. Hvorfor holder kirkespon på taket av Kvikne kirke i flere hundre år uten å råtne er nesten uforståelig. Vi trenger kunnskap for å finne ut hvorfor.

Av: Anne-Lise Aakervik

Dette er en av hovedgrunnene til at NTNU Fakultet for arkitektur og design, som den eneste utdanningsinstitusjonen i Norge, tilbyr en bachelorutdanning i tradisjonelt bygghandverk. Dette gir håndverkere med fagbrev muligheten til å gå faglig i dybden innen tradisjonelt bygghandverk. Våren 2022 gikk nok et kull ut, etter fire år med samlinger, praksisarbeid og gjennomført oppgave.

– Dette er kunnskap som forsvinner etter hvert som «gamle kara» faller fra, og det er absolutt kunnskap vi trenger i dag og i årene fremover, sier Roald Renmælmo som er universitetslektor og underviser i forskjellige emner på utdanningen.

Det var stor variasjon i oppgavene da de 20 studentene presenterte sine bacheloroppgaver i starten av juni. Fra studier over trenagler fra kirker i Romsdal, til takkonstruksjonen i tårnet i Bergen domkirke fra 1700 tallet der de ønsker å gjenskape arbeidsmetoden for å oppnå samme resultat.

To personer i en trapp i tre

De bygde like godt en kopi av spindetrappa som man kan finne i Baroniet i Rosendal, Alexander Günther fra Hardanger Fartøyvernsenter og Pål Inge Nilsen, fra Hellevik i Rogaland.

Viktig kunnskap

Morten Pedersen jobber i avdeling for kulturminnevern i Trøndelag Fylkeskommune. Han har også tømrerbakgrunn, og tok tradisjonelt bygghandverk for å få mer kunnskap. Han skrev en bachelor oppgave om oppgangssager og strømningsteori.

– Det er helt essensielt at vi har kunnskapen om håndverkstradisjonene og hvordan vi kan bruke dem i dagens byggevirksomhet og for å bevare det gamle. I fylkeskommunen har vi for eksempel en stor freda bygningsmasse, og for å ta best mulig vare på denne må vi ha kunnskapsrike og dyktige håndverkere og vi må også ha kunnskapen blant oss som administrerer. Derfor er denne utdanningen helt nødvendig. Det gir oss en unik mulighet til å gå i dybden og «nerde» litt på små, men sentrale ting.

Kopi av spindeltrapp

Midt i håndverksbygget står det en halv spindeltrapp. Den er en kopi av svingtrappa fra Baroniet i Rosendal. I trappa sitter Alexander Günther fra Hardanger Fartøyvernsenter og Pål Inge Nilen, fra Hellevik i Rogaland. Begge dyktige håndverkere.

De er godt fornøyde med utdanningen.

– Jeg er på et helt annet nivå nå enn da jeg begynte for fire år siden sier Pål Inge.

– Jeg er rett og slett blitt en bedre håndverker av å gå her også.

verktøy til å bygge spindeltrapp

I tillegg til å bygge spindeltrapp laget Günther og Nilsen verktøyet de benyttet for å høvle – både buer og flatt.

– Dette studiet er en av få muligheter til å få kompetansevurdert kunnskapen vi har, sier Alexander Günther.

– Restaureringshåndverk er en spesiell kunnskap og det er ikke mange som kan vurdere det vi gjør.

Alexander og Pål Inge har sammen fordypet seg i trappen de sitter i. Originalen som står i Baroniet er Norges eldste spindeltrapp (ca. 1665) Og de har gjennomført en dokumentasjonsoppgave – der de blant annet har sammenlignet digital oppmåling med tradisjonell metode. De har også laget alt verktøyet, som f.eks. tilpassede høvler selv.

Så god som ny

Bianca Röse er en av to kvinner som tar bachelorutdanningen og føler seg privilegert.

– Jeg har sett på kirketakspon fra Kvikne kirke, og rekonstruert arbeidsmåten ut fra gamle spon som er opp mot 350 år gamle.

Bianca er opprinnelig møbelsnekker, men jobber for tiden hos Røros dør og vinduer, en produksjonsbedrift.

– Jeg har fått permisjon fra jobben ved behov for å fullføre utdanningen, og de er ganske tålmodige, sier hun.

Bianca Röse utforsket takspon fra Kvikne kirke. Det over tre hundre år gamle materialet ser fremdeles helt friskt ut og har holdet seg bemerkelsesverdig godt. Hva er hemmeligheten? Dette har Bianca forsket på.

Hun roser studieopplegget. Det var godt tilrettelagt med læringsarenaer som ga gode muligheter til å fordype seg i håndverksteknikker og som ga godt læringsutbytte. I tillegg var det sosialt. I bacheloroppgaven utforsket hun kirkespon som lå på Kvikne kirke. Disse taksponene er nærmere 370 år gamle, og fremdeles hel ved, bare merket av tidens tann på overflata av sol, regn og vind.

– Jeg spurte meg selv om hvordan kan den være i så bra stand etter 370 år? Det handler mye om produksjonsteknikk, type tre og hvor i stokken man tar ut emnet. Det er også et område som det er lite forsket på. Min tilnærming var å gjenskape arbeidsprosessen som de hadde på 1600-tallet. Vi fant også ut ved hjelp av dendrokronologi at noen av sponene var fra 12-1300 tallet.

Attraktiv kompetanse

Ingegerd Eggen er avdelingssjef ved Stiklestad nasjonale kultursenter. Senteret er en av fem læringsarenaer der studentene har 10 uker praksis per år.

– Bare det at utdanningen finnes, betyr mye for oss som museum, sier Eggen.

Vi har stort behov for kompetanse og dyktige fagfolk da vi forvalter bygninger og tradisjoner som går 1000 år tilbake. Så det studentene lærer i løpet av de fire årene gjør de ettertraktet.

Studiet er populært og har stort sett vært fulltegnet med folk på venteliste. For kommer du ikke inn det året du søker, må man vente fire år før ny runde starter.

– Men dette har vi tenkt å gjøre noe med, sier Renmælmo. Det er jo ikke alltid det passer å vente i fire år med å starte et studium. Vi arbeider for å få til opptak hvert 2. år for å gjøre det lettere for aktuelle søkere å planlegge i forhold til livs- og arbeidssituasjonen sin. I tillegg gir det også lærerne og læringsarenaene bedre flyt og kontinuitet. Det handler også om at disse skal være oppdaterte.

Vil du vite litt mer om studentenes prosjekter så klikk deg inn på bloggen
Her kan du lese oppgavene