Av Bjørn Kvaal

130 ansatte som jobber på ambulanse skal nå trene på å jobbe i team. Gevinsten skal bli økt pasientsikkerhet.

– Vi har gode rutiner i dag. Men pasientarbeid og samhandling kan alltid bli bedre. For eksempel er det viktig at det er en felles forståelse av situasjonen i ambulansen og ved overlevering av pasient fra for eksempel oss til sykehus, eller mellom sykehjem og legevakt.

Det sier Kristian Nordahl (49). Han er paramedic ved ambulansestasjonen på Hamar og jobber i kompetanseavdelingen ved Divisjon prehospitale tjenester. Nå er han også instruktør i TeamSTEPPS. 

130 ambulansearbeidere trener på teamarbeid

TeamSTEPPS er et kunnskapsbasert teamtreningsprogram der det trenes på fire ferdigheter: kommunikasjon, ledelse, situasjonsovervåking og gjensidig støtte.

Sammen med 18 andre ansatte som jobber som ambulansepersonell, og som også har gjennomgått instruktørkurs, kurser nå Nordahl 130 kolleger i TeamSTEPPS.

Deretter skal forskere se om opplæringen øker kompetansen innen teamarbeid og om det gir tryggere håndtering av legemidler i ambulansetjenesten.

To PhD-stipendiater

I prosjektet er det to PhD-stipendiater. Kjetil Myhr er anestesilege og jobber ved Akuttmedisinsk avdeling Elverum-Hamar og ved legebilen i Prehospital divisjon. Myhr skal forske på pasientsikkerhetskultur og teamarbeid i ambulanse før, under og etter opplæring i TeamSTEPPS.

Den andre stipendiaten er Eystein Grusd. Han jobber som paramedic i ambulansetjenesten ved Oslo universitetssykehus. Han skal studere arbeidsprosesser ved legemiddelhåndtering, og sammen skal de kartlegge legemiddelhendelser før, og etter opplæring i TeamSTEPPS.

Vil lete etter hva som gir forbedringer

– Feil skjer, og vi trenger å vite mer om hva som kan skape forbedring. Og om TeamSTEPPS er relevant for endring av arbeidet til ambulansearbeidere, sier prosjektleder Anne Vifladt, førsteamanuensis ved Institutt for helsevitenskap ved NTNU i Gjøvik.

Prosjektet er et samarbeid mellom Sykehuset Innlandet og NTNU i Gjøvik.

Første gang i ambulansene

Studier fra andre land og fra NTNU viser at TeamSTEPPS endrer rutiner. Men det er ikke gjort systematiske undersøkelser fra ambulansetjenesten.

Når ambulansepersonell får stadig flere og viktigere oppgaver i pasientarbeidet, er det derfor viktig å ha kunnskap som kan styrke blant annet legemiddelbruk, dialogen mellom de ansatte og i overgangene til og fra ambulansen.

Une Jacobsen ved ambulansetjenesten i Elverum og Kristian Nordahl ved Hamar ambulanse skal lære opp kollegaer i et teamtreningsprogram.

Une Jacobsen (til venstre) ved ambulansetjenesten i Elverum og Kristian Nordahl ved Hamar ambulanse skal lære opp kollegaer i et teamtreningsprogram. Til høyre Anne Vifladt, førsteamanuensis ved Institutt for helsevitenskap ved NTNU i Gjøvik, som leder arbeidet med å se hva som kan skape forbedringer i ambulansetjenesten. (Foto: Bjørn Kvaal, NTNU)

For arbeidet til ambulansepersonell kan skje på gaten eller i skogen, pasienten kan være nyfødt eller hundre år, ambulansen skal forsere bygater eller suse avgårde i 140 kilometer i timen på motorvegen. De ansatte kan ha lang fartstid eller være nyutdannet, de kan være topp skjerpet eller ha en dårlig dag.

Den første fagarbeiderutdanningen i ambulansefag ble etablert i 1999. Samtidig var det først i 2014 at det kom bachelorutdanning for ambulansepersonell.

Hva gjør du med den mutte kollegaen?

Kjetil Myhr, en av de to stipendiatene i prosjektet og som underviser nye instruktører i TeamSTEPPS, reiser spørsmål under opplæringen og som skal skape refleksjoner. Når og hvordan tar man opp med en lærling som setter en kanyle feil? Hvordan håndterer du en kollega som er mutt og irritert, når dere samtidig skal hjelpe en pasient?

Une Jacobsen (24) ved ambulansetjenesten i Elverum, har i høst fått opplæring i TeamSTEPPS. Hun er nå en del av endringsteamet i prosjektet.

– I vår ambulansetjeneste har vi ansatte fast makker. Men det er i seg selv ingen garanti for at vi unngår feil. Felles for oss alle er at vi helt sikkert har nytte av å bli mer bevist på samhandling og være åpne for forbedringer, sier hun.

– Vi trenger felles språk

Kristian Nordahl, som også er del av endringsteamet, holder selv på med master i prehospital critical care.

– Kollegaer jeg snakker med er motiverte for å lære mer. Felles språk og forståelse i arbeidet vårt og i samhandling med andre i helsevesenet er viktig, sier han.

Opplæring av ambulanseansatte som har gjort dem til TeamSTEPPS-instruktører har pågått i 2022. Nå kurser de kolleger.

De første forskningsfunnene vil komme i 2023.