Studentene ved NTNU trives, og de aller fleste er fornøyde med studiene de har valgt. Men NTNU skal bruke resultatene fra Studiebarometeret til å bli bedre der det trengs.

Skrevet av: Steinar Brandslet

Studenter fra koret  Pirum opptrer på en scene under immatrikuleringen 2019 i Trondheim. En dirigent iført mørke klær dirigerer koret. Rundt scenen står publikum og følger med. Foto.

Fra immatrikuleringen i 2019 da koret Pirum underholdt de nye studentene i Trondheim. Foto: Thor Nielsen, NTNU

Studiebarometeret ble gjennomført for sjuende gang høsten 2019. Her kan studenter landet rundt gi karakter fra 1 til 5 på ulike sider ved studiene og studentlivet.

På institusjonsnivå er det små forskjeller i resultatene fra Studiebarometeret i 2019 og tidligere år. Det gjelder både for NTNU og nasjonalt. Men vi ser større endringer når vi går i detalj.

Hele 5775 av NTNUs 2. og 5. årsstudenter deltok. Det betyr at 50 prosent valgte å svare (mot 49 prosent nasjonalt).

Dette er en klar forbedring fra 2018 (46 prosent), som igjen var en økning fra året før (43 prosent). Når så mange deltar, blir undersøkelsen mer relevant og anvendelig når NTNU skal planlegge og kvalitetssikre framtidas utdanning.

Godt miljø og god kvalitet

Det sosiale miljøet mellom studentene vurderes til 4,1 (mot 4,0 i 2018). Dette er godt over de andre store universitetene som ligger mellom 3,6 – 3,9. Det nasjonale gjennomsnittet er 3,9.

Mange av våre studenter trives. Dette er gledelig, samtidig som vi ikke skal glemme å ta vare på dem som ikke trives så godt. Vi vet at noen sliter.

De fleste studentene ved NTNU er også godt fornøyd med kvaliteten på studieprogrammene.  Alt i alt ligger tilfredsheten stabilt på 4,1 for studentene ved NTNU.

NTNUs studieprogram er faglig utfordrende og studentene går på det studieprogrammet de helst vil, viser resultatene. Begge får score 4,4, noe som er like over nasjonal score.

Studentene våre jobber hardt med studiene. Tidsbruk på studier er i snitt 35,7 timer, mot 36,5 timer i 2018. Selv om de ser ut til å bruke noe mindre tid enn året før, er dette godt over studenter ved de andre store universitetene. Men det er store forskjeller mellom de ulike studieprogrammene ved NTNU.

Møte med arbeidsliv

Ikke alt er som det skal være. NTNUs studenter er for eksempel bare middels fornøyd med muligheten til å møte potensielle arbeidsgivere, og gir karakteren 3,7. Selv om dette ligger over landsgjennomsnittet på 3,4, har vi et godt stykke arbeid å gjøre.

Studentene som har obligatorisk praksis som del av sitt studieprogram, er derimot svært fornøyde. Det gjelder både veiledning, om arbeidsoppgavene i praksisperioden er relevante for studiet, innpasning av praksisperioden og hvordan de ble tatt imot på praksisstedet (4,1-4,5).

Studentene er minst fornøyde med informasjonen fra lærestedet i forkant av praksisperioden, og hvordan NTNU forberedte studentene på den (3,4-3.5).

Digitalisering – et paradoks

Hele samfunnet digitaliseres. Det gjelder så klart også akademia. For NTNU som ett universitet i tre byer, er det viktig med pedagogisk bruk av digitale verktøy fordi de skal bidra til å sikre likeverdige studietilbud i alle studiebyene.

Studentenes tilfredshet med NTNUs læringsplattform, programvare og PC-tilgang ligger stabilt på 3,8. Bruk av digitale læringsplattformer fungerer godt (3,5). Men et paradoks er det tilsynelatende når de oppgir at digitale arbeidsformer i liten grad bidrar til deres læring (3,3).

Det kan være at manglende kompetanse og opplæring både blant ansatte og studenter betyr noe for dette resultatet.

Topp og bunn

De største forskjellene fra år til år ser vi på studieprogramnivå. Størst nytte av Studiebarometeret har derfor studieprogramledere, instituttledere og emneansvarlige. Det er da også på dette nivået studentene skal involveres og sikres medvirkning.

Studentene er ikke fornøyde med muligheten for å gi innspill på innhold og opplegg, og hvordan innspill følges opp. På dette området har det vært lite utvikling over tid, en trend som gjelder hele sektoren.

NTNU har flere studieprogram som ligger opp mot maksimal studenttilfredshet og i toppen nasjonalt. I år har det vært endringer på hvilke som hevder seg best:

  • 4,8 Master Helse, miljø og sikkerhet, ØK
  • 4,8 Master Embedded Computing Systems, IE
  • 4,7 Master Kulturminneforvaltning, HF
  • 4,7 Master Rådgivningsvitenskap, SU
  • 4,6 Master Information Systems, IE
  • 4,6 Master Elektronisk systemdesign og innovasjon, IE

Men NTNU har også 8 studieprogrammer med lavere score på alt-i-alt-tilfredsheten enn 3,25, et nivå NOKUT anser som svært lite tilfredsstillende.

NTNU bruker resultatene

Studiebarometeret og Kandidatundersøkelsen er gode verktøy som sier noe om hvordan studenter og uteksaminerte kandidater selv opplever kvaliteten i studieprogrammene.

I fjor vedtok NTNU Politikk for kvalitet i og utvikling av studieporteføljen, foruten to utviklingsplaner innen utdanningsområdet. Målet er å sikre høy kvalitet i utdanningene, og fokus er rettet mot teknologiutvikling, og samfunnets- og arbeidslivets fremtidige behov.

Politikken har løftet frem fem kvalitetsområder i kvalitetsarbeidet med studieprogrammene. Det gjelder blant annet arbeidsrelevans, digitalisering og ikke minst at læringsmiljøet skal være preget av studentinvolvering og medvirkning. Dette passer godt med det vi kan se i Studiebarometeret.

NTNU tar med seg resultatene fra både Studiebarometeret og Kandidatundersøkelsen inn i kvalitetsarbeidet og i revisjonen av NTNUs kvalitetssystem i 2020.

Eksterne lenker:

Pressemelding fra NOKUT om Studiebarometeret og rapport
på hovedtendenser