Støtter tre start-up-ideer fra NTNU med 350 000 kroner

– Det er svært motiverende å få en bekreftelse på viktigheten av det som vi jobber med ved at Equinor og NTNU Energy Transition Initiative har tro på prosjektet, sier masterstudentene fra Seqo Sollutions. De har utviklet en ide for å overvåke installasjoner på havbunnen på en effektiv og mer miljøvennlig måte.

Tekst: Hilde Wormdahl

Innovasjonsstøtten deles ut av Equinor i samarbeid med NTNU Energy Transition Initiative hvor målet har vært å støtte gode og visjonære ideer for fremtidens energisystemer med både penger og råd gjennom prosessen. Ideen skal være i startfasen og være et bidrag til overgangen til en mer bærekraftig framtid innen energifeltet.

Den offisielle overrekkelsen var det Anders Opedal, Konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring i Equinor som sto for torsdag 3. oktober under Equinors UKA-arrangement. De tre ideene som nå får støtte jobber alle med forskjellige former for energistyring.

Skal overvåke dypvannsbrønner

Den ene av prismottakerne, Seqo Solutions, består av Andreas Mauritzen, Morten Skogly og Fredrik Lilleøkdal fra NTNUs Entreprenørskole.

– Støtten gjør at vi nå kan bygge en større prototype for å lære hvordan løsningen fungerer i praksis, samtidig som vi kan hente inn mer kompetanse til prosjektet videre, sier masterstudentene.

Ideen deres er å utvikle undervannsteknologi som kan brukes til å kontrollere undervannsinstallasjoner på utilgjengelige steder. I første omgang ser de for seg at dette kan brukes til å overvåke dypvannsbrønner som ikke er operative. I dag brukes ROV for å inspisere disse brønnene.

– En overvåkningsmodul som er fast installert på havbunnen og som kan overføre video og bilder jevnlig, vil redusere behovet for transport av ROV med store supply-skip og utslippene og kostnadene knyttet til dette. Samtidig som man kan få oftere rapporter og kontinuerlig overvåkning, forteller Andreas Mauritzen.

Ett problem de må løse når de opererer på havbunnen er energikapasiteten og i første omgang bygger de en prototyp som er batteridrevet.

– Den skal kunne samle inn data i 1 minutt per dag, og overfører data ved å vinsjes opp til overflaten et gitt antall ganger i året. Visjonen vår på sikt er å utvikle et system som kan generere sin egen strøm og kan overføre store datamengder, som blant annet video. Dette vil muliggjøre kontinuerlig overvåkning av forlatte oljebrønner for å for eksempel oppdage olje- og gasslekkasjer, forklarer Mauritz.

I fremtiden tror de denne teknologien også vil være aktuelt når man skal kontrollere gamle olje- og gassfelt som skal brukes til CO2-lagring.

– Vi er tre studenter som har begynt på NTNUs Entreprenørskole fordi vi har et sterkt ønske om å skape noe. Samtidig er det viktig for oss å jobbe med noe som er i tråd med FN’s bærekraftsmål og som kan være et positivt bidrag til samfunnet. Vi syntes også at undervannsteknologi er svært spennende, forteller Mauritzen om deres motivasjon for prosjektet.

Tidligere på dagen presenterte prisvinnerne sine ideer til topplederne i Equinor, Anders Opedal og konsernsjef Eldar Sætre. Her er det Markus Löschenbrand fra Tronder Dynamics som forteller om sitt prosjekt. Til venstre Eirik Gjelsvik Medbø som er innovasjonsleder i NTNU Energy Transition Initiative. Morten Skogly og Fredrik Lilleøkdal fra Seqo Solutions til høyre. Foto: Lars Bang

Hadde samme ide

Det andre prosjektet som var tilstede på prisutdelingen var Tronder Dynamics. Samarbeidet mellom Simon Risanger, som er PhD-student på industriell økonomi, og Markus Löschenbrand, forsker på Elkraft, startet med at de hadde samme ide på hver sin kant. De fant hverandre gjennom doktorgradsstudiene, og slo seg dermed sammen. De skal bruke maskinlæring til å gi enda bedre algoritmer for når det er lønnsomt å produsere vannkraft.

– Energiskiftet som vi står ovenfor vil føre til at vi bruker en større andel av fornybare energikilder. Siden vann demmes opp, kan vannkraften produseres i perioder hvor det er lite andre fornybare energikilder, eller spares i perioder med høy fornybar produksjon. Softwaren som vi utvikler vil lære fra både brukere og maskiner og forutsi hva som var gode og dårlige avgjørelser i forskjellige scenario. Dermed kan den gi bedre og raskere anslag og automatisering for produksjon enn dagens algoritmer. Målet er å fordele ressursene i kraftsystemene på en bedre måte, forteller Markus Löschenbrand.

– I tillegg vil bedre utnyttelse av ressursene i kraftsystemet føre til bedre balansering av kraftsystemet. For eksempel vil vannkraft bli enda bedre egnet til å balansere ut perioder med lav fornybar produksjon og man kan spare vann i perioder med høy fornybar produksjon, legger Simon Risanger til.

De har et klart mål om å få satt ideen og algoritmene sine ut i live hos industrien.

– Vi har allerede noen forretningspartnere med i prosjektet, men innovasjonsstøtten kommer godt med til å kunne knytte kontakt med flere industripartnere, samt til å kjøpe inn hardware som vi har behov for, forteller de.

Lokalt salg av solenergi

Det siste prosjektet som får støte til sitt prosjekt er Wattero. Disse har også utspring fra NTNUs Entreprenørskole hvor en av grunnleggerne, Kjersti Blauenfeldt Næss, er student i dag, med teammedlemmer i Oslo, Trondheim, Texas og Elfebenskysten. De utvikler en programvare som kan brukes til å selge og kjøpe strøm i små lokale solenergi-systemer. Målgruppen for dette er land i Afrika sør for Sahara. Her kan en som investerer i et eget solcellesystem selge strøm fra dette til for eksempel naboen, og styre forbruk, kjøp og salg gjennom sin mobiltelefon. Målet er å gjøre fornybare strømkilder tilgjengelig, pålitelig og rimelig til de som ikke har andre strømkilder.

Anders Opedal fra Equinor er imponert over alle de tre start-up-prosjektene.

– Alle tre ideer er utrolig interessante og prøver å finne løsninger både til den energiovergangen vi står ovenfor og den digitale overgangen vi også trenger å gå gjennom fremover, sa han til prisvinnerne.