Francisco J. Beltrán Tapia har fått støtte fra Forskningsrådet for å se på hvorfor det er så stor forskjell i dødeligheten blant gutter og jenter i historiske Europa.

Francisco J. Beltrán Tapia ved Institutt for historiske studier 9,7 millioner til forskningsprosjektet «Missing girls in historical Europe».

– Dette prosjektet skal se på dødelighet blant jentebarn og hvordan omsorgssvikt av unge jenter har ført til at det har vært skjev kjønnsbalanse i Europeiske land på 1800-tallet, forteller Tapia.

Vet lite om Europa

Francisco J. Beltrán Tapia, førsteamanuensis
ved Institutt for historiske studier

Denne typen kjønnsdiskriminering kjenner vi fra mange moderne utviklingsland i dag. For eksempel viser tidligere forskning at tørke faktisk fører til at ti prosent flere jentebabyer enn guttebabyer dør i det første leveåret, men vi vet svært lite om dette i vår europeiske historie.

– Tidligere studier foreslår faktisk at dødelighet blant unge jenter var høyere enn det som var forventet i noen områder, men det betyr ikke nødvendigvis at jentene ble behandlet dårligere, sier Tapia.

Han forklarer derimot at i områder der dødeligheten blant unge jenter var høy, kunne det være en diskriminering i hvilken type mat unge jenter fikk og hvordan de ble behandlet da de var syke samt mengden arbeid de ble tildelt. Dette kunne resultere i at flere jenter døde av de samlede faktorene underernæring og sykdom.

 

Flere faktorer spiller inn

Prosjektet skal også vurdere om denne typen kjønnsdiskriminering tidlig i livet også var et resultat av strukturelle samfunnsøkonomiske trekk, slik som arbeidsmuligheter for kvinner og bestemte familietyper, eller sykdomsepidemier og hungersnød.

– I prosjektet skal vi se på antallet gutter per hundre jenter på 1800-tallet i Europa med utgangspunkt i et bredt spekter av historiske kilder.

Han forteller at tidligere forskning viser negativ kobling mellom skjev kjønnsbalanse og økonomisk utvikling. Derfor mener han det er viktig å avdekke mønstre i kjønnsdiskriminering for å forstå årsakene og prøve å forklare hvorfor noen regioner er mer utviklet enn andre.

– Det er også avgjørende at dette prosjektet vil øke vår forståelse av hvordan kjønnsspesifikk dødelighet blant små barn har utviklet seg de siste årene, noe som biomedisinsk vitenskap vet lite om, sier Tapia.

 

Støtte til flere forskningsprosjekt

Andre som har fått støtte fra Forskningsrådet til sine prosjekt innenfor humaniora er Ulla Angkjær Jørgensen ved Institutt for kunst- og medievitenskap og prosjektet hennes «The Legacy of Feminism in Art Museums». Hun får 12 millioner kroner til sitt prosjekt.

Det samme får prosjektet «Grammatical Gender in Norwegian Dialects: Variation, Acquisition & Change» som er ledet av professor ved Instistutt for språk og litteratur, Terje Lohndal.

Joe Collins og Giosuè Baggio ved Institutt for språk og litteratur blir også tildelt et mobilitetsstipend fra Forskningsrådet på 3,5 millioner kroner.