Prosjektet som begynte i små provisoriske lokaler har nå, med roboten «Frank» i spissen, endelig fått mer albuerom i toppen av Ålesund sjukehus. Fredag kunne Ålesund Biomecahnics Lab (ÅBL) endelig invitere til visning av de nye arealene. Her jobber forskere, studenter og leger sammen for å utvikle nye operasjonsmetoder for ledd.

Ny robot

NTNU og Helse Møre og Romsdal har samarbeidet i flere år om det som nå er Skandinavias første biomekaniske robotlaboratorium.

– Kontrasten til begynnelsen er markant, forteller doktorgradsstipendiat Aleksander Larsen Skrede.

–  Fra å disponere to rom obduksjonssalen på sykehuset til endelig å få bruke disse nye lokalene er helt fantastisk.

Han viser stolt frem den nye og mer avanserte roboten «Frank» som er finansiert av Sparebanken Møre. Den åpner en rekke nye dører for hvilken type forskning de kan gjennomføre.

– Denne er kraftigere enn den forrige, som i seg selv gjør at vi kan begynne å forske på andre typer ledd og andre typer skader. «Frank» tillater også styring og lesing av kraften som virker på hvert ledd i roboten, i motsetning til den forrige der vi måtte ha en kraftsensor på enden av roboten. Dette åpner muligheter for en del spennende robotteknisk forskning på selve styresystemet som brukes til biomekanisk forskning, sier Skrede.

Simulering av kikkhullskirurgi

Simulering av kikkhullskirurgi/Foto: Eli Anne Tvergrov

Gründerånd

– Forskningen her kommer til å endre liv, slår leder for Institutt for IKT og realfag, Rune Volden, fast. – Her har du gründerånd i offentlig regi, vi har teknologer og ortopeder som utfører arbeidet og finner nye måter å gjøre ting på så vi kan spare samfunnet for store kostnader, og lidelser, ikke minst, sier Volden.

Han trekker frem ildsjelene Webjørn Rekdalsbakken fra NTNU og ortopeden Peter Klungsøyr som helt sentrale for prosjektets fremgang. Begge to var til stede ved markeringen.

Leder for ÅBL, Andreas Fagerhaug Dalen, under åpningen

Leder for ÅBL, Andreas Fagerhaug Dalen, under åpningen

Kompetansebygging og spisset forskning

Laben har mange spennende prosjekter på gang, blant annet studier innen ankel- og skulderskader, samt utvikling av ortopediske hjelpemidler.

 – Ingen arbeidsdag er typisk på ÅBL, sier Skrede. – Som ingeniør er det veldig spennende å få et innblikk i den medisinske verden og anvende den tekniske bakgrunnen inn mot ortopedien. Man blir aldri ferdig med å utvikle hva roboten skal klare å gjøre, det kommer stadig ønsker om gjennomføring av nye typer biomekaniske studier og de er aldri helt like.

Skrede forteller at i forkant av nye studier brukes det mye tid på utvikling og programmering av testene som roboten skal gjøre, og underveis er det veldig spennende å få være med på kirurgien som ortopedene gjør. – For å utvikle testene må man kjenne til anatomien og biomekanikken til leddet det gjelder, vi har jo ikke anatomi på ingeniørstudiet så dette må læres underveis. Dette er utrolig spennende!

–  Vi har en visjon om å være et tverrfaglig samlingspunkt for både medisinske og teknologiske fag, og et endelig mål om å bli et nasjonalt kompetansesenter for biomekanikk, avslutter leder for ÅBL, Andreas Dalen.