Det gir håp og optimisme om at mange år med strategisk satsing er i ferd med å gi resultater. Mye takket være NTNUs egen likestillingsrådgiver, Svandis Benediktsdottir. Denne uka har hun sin siste arbeidsdag ved NTNU, etter mer enn 20 års arbeid med å få flere kvinner inn i akademia.
– Det har vært en fantastisk reise. Jeg har fått oppleve utrolig mange spennende situasjoner, møtt mange flotte mennesker, og reist både Norge og Europa rundt for å fortelle om mitt arbeid, forteller Svandis entusiastisk.
Gjennom to tiår ved NTNU har hun vært en viktig støtte før ledelsen i likestillingsspørsmål, og har jobbet med nettverksbygging og mentorprogrammer for kvinner.
Den som forberedte styresaken og gav innspill underveis var en hardtarbeidende likestillingsrådgiver med pågangsmot. Rett på sak, uredd og utålmodig. Og kanskje litt utradisjonell noen ganger. Egenskaper som, ifølge henne selv, har vært helt avgjørende når du skal navigere i en så stor organisasjon.
– Jeg følte det som en stor seier da vi endelig fikk et eget likestillingsbudsjett i 2003, forteller Svandis og mimrer tilbake til der det hele startet.
Bedre kjønnsbalanse
Allerede på begynnelsen av 2000-tallet var hun tidlig ute med å arrangere egne seminarer for daværende kvinnelige professorer. Formålet var å øke kjønnsbalansen ved universitetet spesielt og i akademia generelt.
En av dem som fikk merke dette tidlig i karrieren er professor Letizia Jaccheri ved Institutt for datateknologi og informatikk (IDI).
– Gjennom Svandis – og gjennom eksperter i team – har jeg utviklet et stort nettverk på NTNU som har betydd alt for meg. Hun har alltid stilt opp når jeg har trengt hennes råd, fra da jeg var instituttleder på IDI og startet et lite kvinnenettverk i IKT til vi startet prosjekt IDUN på IE-fakultet, forteller Jaccheri.
Professor Letizia Jaccheri er en av mange som hyller likestillingsrådgiver Svandis Benediktsdottir for hennes mangeårige innsats for å øke kjønnsbalansen ved NTNU. Foto: Kai T. Dragland, NTNU.
Lady Gaga i akademiske kretser
Strategisk posisjonering og iherdig innsats siden 2003 har gitt Svandis bred erfaring og ikke minst heltestatus innen nasjonalt og internasjonalt samarbeid.
– Hun er jo den reneste lady Gaga når hun ankommer de internasjonale konferansene ute i Europa, forteller Line Berg i Jenteprosjektet ADA.
Som mangeårig prosjektleder for ett av de største rekrutteringsprosjektene ved NTNU har hun samarbeidet mye med Svandis opp gjennom årene.
– Å lede Jenteprosjektet Ada har vært enklere fordi Svandis har gått foran. Hun har banet vei og jeg husker hvordan hun tok meg innunder vingene sine da jeg var ny, sier Line Berg.
– Svandis er selve definisjonen på å spille andre gode, og har betydd en hel del for særdeles mange på NTNU gjennom tidene, legger hun til.
Integritet og ryggrad
En av disse er professor og Tekna-direktør Lise Lyngsnes Randeberg, som har kjent Svandis gjennom hele sin karriere på NTNU. De møttes første gang da Randeberg var Ph.D-kandidat, og satt i likestillingskomiteen på NTNU.
– Jeg opplevde henne som en person med en enorm integritet og ryggrad. Hun er uredd og sterk, og har alltid vært opptatt av sak. Hennes innsats har vært helt uvurderlig for kvinnelige vitenskapelige ansatte på NTNU, understreker Randeberg.
Randeberg har vært med som deltaker og organisator for mentorprogrammet til NTNU. Mye av det positive som har skjedd der kan de takke Svandis for, understreker hun.
– Jeg har selv sett hvor viktig de nettverkene som har oppstått der har vært for kvinners karriere ved NTNU, inkludert meg selv. Hun har vært en mentor som har fulgt meg hele veien fra jeg var stipendiat til jeg ble professor, og etter det også, forteller Tekna-direktøren.
Fra 8 til 25 prosent
Når Svandis Benediktsdottir nå skal gå av etter mer enn 20 år i jobben, er hun takknemlig for å ha bidratt til at kjønnsbalansen på NTNU tross alt har økt.
– Da jeg startet i 2000 var det 8 prosent kvinnelige professorater. Og jeg sa til meg selv at jeg ikke skulle gi meg før vi har nådd 25 prosent. Og det er faktisk akkuat der vi er nå, forteller hun og viser til de siste tallene fra DBH.
Tall fra DBH viser økningen i antall kvinner i vitenskapelige stillinger i norsk akademia. Datavisualisering: Gorm Rødder, NTNU
«Aldri gi deg», har vært mantraet til Svandis hennes hele veien.
– Drivkraften har vært å få til ting, oppnå resultater, hvis ikke hadde jeg sluttet! forteller hun.
Fokus på det som har virket, være positiv og treffe andre som jobber for det samme har også vært viktig i en til tider svært krevende rådgiverstilling.
– Jeg har vært helt avhengig av å ha ledere på alle nivå og personer rundt meg som har tenkt de samme tankene om et mer likestilt universitet, legger hun til.
Samarbeid og internasjonale nettverk
Hun trekker frem Astrid Lægreid, daværende prorektor for forskning og nyskaping, som hun hadde et særlig godt samarbeid med.
– Astrid dro meg med seg i dekanmøtene slik at mitt arbeid ble synlig, og vi hadde mange samtaler om hvordan vi kunne utvikle arbeidet sammen. Vi reiste til og med sammen på konferanse i Bern i Sveits for å fortelle om hvordan vi arbeidet med likestilling her ved NTNU, og hvor viktig samarbeidet var mellom de på toppen og fotfolket, forteller hun, tydelig stolt og takknemlig.
Det holder ikke å rekruttere forskere, de må også ønske å bli hos oss. Jeg har hatt mange samtaler med kvinner i forskerstillinger om ulike mekanismer for å holde ut i jobben. Der har vi fortsatt en jobb å gjøre.
God kontakt med prorektorene på de andre universitetene har også lagt grunnlaget for et godt nordisk samarbeid, noe som har vært en sterk motivasjon i det daglige arbeidet på NTNU. Reisene har gitt henne stort internasjonalt nettverk som har kommet mange på NTNU til gode i flere ulike sammenhenger.
Må fortsette kampen
Gjennomsnittet for kvinnelige professorater på landsbasis er i dag 27 prosent, og Svandis håper at arvtakeren hennes vil fortsette å jobbe for å komme over dette tallet.
– Det viktigste for min arvtaker er å bli kjent med hvordan organisasjonen funger så fort som mulig, og det skjer ikke ved å sitte på en stol. Vedkommende må ut og bli kjent med fagmiljøene, understreker hun.
Hun legger heller ikke skjul på at det er av stor betydning hvor stillingen hører hjemme, rent organisatorisk. Lang vei til toppen gjør arbeidet unødvendig vanskelig, mener hun.
Rekordstor søkning
Nå når årets likestillingspott skal fordeles er det for Svandis ekstra hyggelig å se at antallet søkere har skutt i været.
– Vi har mottatt mange godt begrunnet søknader med verdige søkere. Det er meget positivt og viser enhetenes engasjement for bedre kjønnsbalanse i stillinger og studier, forteller hun.
Likestillingsrådgiver Svandis Benediktsdottir fikk blomster etter sitt siste møte i Utvalget for mangfold og likestilling ved NTNU denne uka. Foto: Kjersti Lunden Nilsen
Alle søkerne har ifølge henne svært gode prosjekter, og kvalifiserer både til startpakker, kvalifiseringsstipend og NTNUs mentorprgram. Samtidig er det et signal om at budsjettet kanskje må justeres, mener hun.
– Det har kommet inn langt flere søknader enn det vi har mulighet til å støtte. Budsjettet er jo fremdeles det samme, fem millioner, men søknadene til sammen er jo på 13 millioner. Det sier seg selv at vi fortsatt har en jobb å gjøre, avslutter hun.
Neste uke blir det offentliggjort hvilke prosjekter som blir tildelt likestillingsmidler.
