– Se meg som et menneske og spør meg hva jeg trenger, sier Anne Grete Mortensen, leder i Mental Helse Innlandet. En ny utdanning på NTNU i Gjøvik om psykiske lidelser har fått rekordstor interesse. Studentene jobber til daglig på legevakter, ambulanser og AMK-sentraler.

Skrevet av Bjørn Kvaal, Senter for omsorgsforskning og Institutt for helsevitenskap Gjøvik

Ansatte ambulanser på legevakter, og AMK-sentraler (akuttmedisinsk kommunikasjonssentral) møter ofte personer med psykiske lidelser. Nå kan de lære om slike lidelser og hvordan pasientene kan møtes på en bedre måte. Det skjer gjennom en ny videreutdanning i prehospitalt psykisk helsearbeid. Målet er å gjøre de ansatte tryggere i møtet med pasientene. Slik skal de også kunne gjøre en bedre jobb.

– Fagområdet psykisk helse er i utvikling. Det har imidlertid ikke vært en vesentlig del av utdanningene til ansatte innen det prehospitale feltet, altså ansatte som møter pasienten før de legges inn på sykehus. Disse ansatte har som regel hatt mest oppmerksomhet på akutte somatiske tilstander som for eksempel hjerteinfarkt og håndtering av ulike skader ved ulykker.

Det sier fagansvarlig og førsteamanuensis Hege Kletthagen ved Institutt for helsevitenskap ved NTNU i Gjøvik.

Dette er den første utdanningen i sitt slag i Norge.

Det første kullet med studenter startet utdanningen høsten 2020. Neste opptak skjer til våren og med studiestart høsten 2021.

Rekordstor interesse

Kletthagen og kolleger ved NTNU og ansatte i Sykehuset Innlandet står for forelesninger og trening i Simuleringssenteret på universitetet på Gjøvik. I tillegg har de med brukere som forteller om hvordan de har blitt møtt – og ønsker å bli møtt, av prehospitalt personale.

Utdanningen er på deltid over to semestre. Det er to eksamener. Videreutdanningen er på 15 studiepoeng.

Da NTNU i Gjøvik og Sykehuset Innlandet annonserte videreutdanningen, strømmet det på med søkere. Studietilbudet med 30 plasser fikk over 200 søkere.

Satset på egen ambulanse

– Oppdrag knyttet til psykisk sykdom øker, og arbeidet krever innsikt, kunnskap og evne til samarbeid, sier rådgiver Knut Anders Brevig i Prehospitalt psykisk helsearbeid i Sykehuset Innlandet (SI).

SI hadde blant annet en egen ambulanse som ble brukt ved oppdrag knyttet til psykiske helsetilstander. Erfaringene herfra førte til at SI startet opp nye videreutdanningskurs, og nå altså også et tilbud i samarbeid med NTNU.

Fordi samfunnet trenger det

– Vi håper tilbudet er et bidrag til samfunnsoppdraget som NTNU har som utdanningsinstitusjonen. Det er en utdanning som er i takt med samfunnets behov, sier rådgiver Gro Jeppestøl Vatne ved NTNU i Gjøvik.

Hun jobber til daglig med studieveiledning og utdanningsoppgaver, og har sjelden opplevd en så stor umiddelbar interesse til en videreutdanning.

Halvparten av studieplassene er for ansatte i Sykehuset Innlandet. De andre plassene er fylt opp med studenter fra Troms og Finnmark fylke i nord til Vestfold og Telemark fylke i sør.

Studentene får innføring blant annet i lovverk, etikk, stemnings- og angstlidelser, rus, vold, alderspsykiatri, psykiske lidelser hos barn og unge og selvmordsproblematikk. De trener på å møte mennesker i en vanskelig og ofte sårbar situasjon.

Ansatte ved NTNU. Foto.

Praktisk erfaring hos helsepersonell som de bruker i møtet personer med psykiske lidelser er ofte nyttig. Men foreleser Hege Kletthagen (til venstre) og rådgiver Gro Jeppestøl Vatne ved NTNU i Gjøvik sier at videreutdanning også er svært viktig fordi de ansatte også må jobbe kunnskapsbasert. Foto:  Bjørn Kvaal

– Snakk med meg

Leder for Mental Helse Innlandet. Foto.

– Jeg kan få angstanfall. Da ønsker jeg først og fremst ro. Hvis jeg ikke har sagt fra hva jeg trenger, vil jeg at helsepersonellet spør meg, sier Anne Grete Mortensen. Hun er leder for Mental Helse Innlandet og en av foreleserne på videreutdanningstilbudet ved NTNU i Gjøvik. Foto: Privat

Anne Grete Mortensen er leder for Mental Helse Innlandet. Hun var foreleser på den første samlingen for studentene. Mortensen sier at hennes budskap kan oppsummeres med to ord:

– Spør meg!

Mortensen mener helsepersonell for ofte ser en diagnose, og ikke et menneske, når de jobber med de som har psykiske lidelser.

– Når jeg har angstanfall ønsker jeg først og fremst ro, og at jeg har folk jeg stoler på rundt meg. Hvis jeg ikke har sagt fra hva jeg trenger, vil jeg at helsepersonellet spør meg, sier hun.

Skaper frykt og usikkerhet

Samtidig understreker Mortensen at ti personer med lik diagnose kan ha ti ulike behov. Derfor er det ikke alltid enkelt å være helsearbeider, men Mortensen mener at så lenge pasienten klarer å uttrykke seg, så er det viktig at helsearbeiderne spør hva som er viktig for pasienten der og da. Samtidig sier hun at angstanfall kan ha fysiske symptomer som ligner på hjerteinfarkt. Derfor må helsepersonell stille spørsmål for å avklare dette.

– En del mennesker og kommuner har ikke den kunnskapen vi ønsker de skulle ha hatt. Slik mangel bidrar til frykt for og usikkerhet om psykiske lidelser. Dette kan føre til handlinger som gjør situasjonen mer komplisert enn nødvendig og noen ganger nedverdigende for pasienten, sier Mortensen.

Derfor er hun glad for videreutdanningstilbudet NTNU og SI nå tilbyr.

– Kunnskap hos helsepersonellet vil som regel gi mer forståelse for den situasjonen pasienten er i. Det vil igjen kunne gi klokere avgjørelser. Det betyr ikke at jeg som borger og pasient ikke skal bli satt krav til. Men når vi er mest sårbare trenger vi en forståelse for den situasjonen vi er i, sier Mortensen.

– Har du tatt medisinene?

Som eksempel på en negativ opplevelse med helsepersonell, forteller hun om da en ambulanse kom hjem til henne. Hun var svimmel. Dette var andre gang ambulansen kom hjem til boligen hennes, første gang var på grunn av et hjerneslag. Ambulansearbeideren spurte om hun hadde tatt medisinene hun hadde fått etter hjerneslaget. Det hadde hun ikke.

– Jeg fikk en følelse av at ambulansemedarbeideren skjente på meg. Jeg ble provosert. Hvis jeg hadde vært svært dårlig kunne jeg ha blitt sint tilbake. I denne situasjonen er det viktig å huske på at mange personer med psykiske lidelser har kognitivt svikt. Det er ikke uvanlig at jeg glemmer navn, hendelser og ting. Å glemme å ta medisinene mine er ikke uvanlig. Dette er ting helsepersonell som møter personer med psykiske lidelser bør huske på, sier Mortensen.

– Må jobbe kunnskapsbasert

Hege Kletthagen ved NTNU i Gjøvik synes det er interessant å undervise de ansatte som nå tar videreutdanningen.

– De er voksne og har flere år bak seg i arbeidslivet. De har møtt mange pasienter og er motiverte og engasjert for å utvikle seg i yrket sitt, sier hun.

De ansatte har ofte mye viktig praktisk erfaring.

– Men det er også viktig å jobbe kunnskapsbasert. Derfor satser vi nå på denne videreutdanningen, sier rådgiver Knut Anders Brevig i Sykehuset Innlandet.