Professor Magnar Bjørås og postdoktor og forsker Sulalit Bandyopadhyay leder arbeidet med koronatesten. Foto: Geir Mogen/NTNU
Forskningsrådets innovasjonspris tildeles en person eller en virksomhet som har skapt innovasjon gjennom strategisk bruk av forsking, og gjennom dette har skapt forskningsbasert innovasjon.
Innovasjonsprisen skal gi oppmerksomhet om nytteverdien av forsking som utgangspunkt for innovasjon. Den skal i tillegg vise nytten av samarbeid mellom forskingsmiljø og virksomheter.
– Nytt av 2020 er at vi ønsker å dele ut prisen til noen som har klart å snu seg rundt nå under koronapandemien og fått til spennende forskningsbasert innovasjon i en ellers mørk tid. Det har vært et rekordstort antall nominerte, sier Anne Kjersti Fahlvik, områdedirektør for næringsutvikling og nyskaping i Norges forskningsråd.
Teamet som utviklet NTNUs koronatest i vår er blant de prosjektene som juryen har nominert som en av tre vinnerkandidater.
– Nominasjonen er en annerkjennelse for arbeidet med koronatesten ved NTNU, sier professor Magnar Bjørås ved Institutt for klinisk og molekylær medisin. Sammen med post.doc og forsker Sulalit Bandyopadhyay Institutt for kjemisk prosessteknologi leder Bjørås arbeidet med NTNUs koronatest.
Sterke grunnforskningsmiljøer er viktige i kriseberedskap
Avdelingsingeniør Yun Liu forbereder nanopartikler av jernoksid mens forsker Anuvansh Sharma og post.doc. Vegar Ottesen følger prosessen. De er alle en del av teamet til Sulalit Bandyopadhyay ved Institutt for kjemisk prosessteknologi hvor de magnetiske kulene som brukes i den nye testmetoden blir produsert. Foto: Geir Mogen/NTNU
Dette skriver Forskningsrådet om NTNUs koronatest:
«På svært kort tid, i løpet av april 2020, utviklet forskere ved NTNU en svært sensitiv koronatest som er godkjent av norske myndigheter. Professor Magnar Bjørås og postdoc Sulalit Bandyopadhyay har ledet arbeidet.
Testen innebærer at arvematerialet fra koronaviruset fanges opp av magnetiske nanopartikler. Løsningen er svært effektiv og rask og en sikker måte å påvise koronaviruset. Den brukes allerede ved norske sykehus.
Testen viser hvordan langsiktig grunnforskning raskt kan bli omsatt til livsnødvendige verktøy i en krisesituasjon. Etablerte relasjoner, korte beslutningsveier og tett kontakt mellom grunnforskning og klinisk virksomhet er avgjørende.
Innovasjonen er et meget godt eksempel på at sterke grunnforskningsmiljøer utgjør en viktig del av kriseberedskapen.
Bjørås og Bandyopadhyay har kombinert medisinsk, molekylærbiologisk og kjemisk kunnskap til å produsere en effektiv, rask og sikker måte å påvise koronaviruset.
Teamet bak testen har inngått avtaler med internasjonale aktører som vil gjøre testen tilgjengelig utenfor Norge.»
Beholderne på bordet foran covid-19-teamet ved Institutt for klinisk og molekylær medisin inneholder 1,5 millioner tester. Fra venstre avdelingsingeniør Erlend Ravlo, senioringeniør Hilde Lysvand, professor og teamleder Magnar Bjørås, senioringeniør Sten Even Erlandsen, Lars Hagen daglig leder for PROMEC og senioringeniør Per Arne Aas. Foto: Geir Mogen/NTNU
Vaksineplattform og digital historieformidling
De to andre nominerte er:
Agnete Fredriksen: Stipendiaten som startet Vaccibody og nylig har sikret den største avtalen i norsk biomedisin for sin vaksineplattform for kreft og som nå også retter blikket mot korona.
Tidvis AS: Digital historieundervisning og -formidling til allmennhet og fagmiljøer også under koronarestriksjonene. Tidvis er et ideelt selskap som utforsker og utvikler nye måter å formidle og tilgjengeliggjøre forskning på, med et spesielt fokus på historie.
Prisen deles vanligvis ut under Arendalsuka. I år deles den ut av statsråd Henrik Asheim under Kunnskapsgrunnlagskonferansen som i år gjennomføres digitalt 25. november.
Prisen skal bidra til å inspirere andre til å satse strategisk på forsking og til å ta i bruk forskingsresultat på en fremragende måte. Prispengene på 500 000 kroner skal brukes til innovasjonsaktiviteter.
Les mer om prisen og tildelingskriteriene.
NTNU-professor Asgeir Sørensen fikk innovasjonsprisen i 2019
I 2019 var det havteknolog, professor ved NTNU og seriegründer Asgeir J. Sørensen som ble tildelt Forskningsrådets innovasjonspris. Han fikk prisen for sine prosjekt innenfor en rekke ulike maritime teknologier, som undervannsdroner, offshore vindturbiner, havbrukskonstruksjoner, autonome skip og subsea-teknologi.
I Forskningsrådets omtale trekkes det fram at han er kjent for å drive frem talent og bygge team. Han har vært med på å starte sju vekstselskap og leder AMOS (Centre for Autonomous Marine Operations and Systems), senter for fremragende forsking.
Asgeir Sørensen har valgt å bruke prispengene på den kommende generasjon: I et nytt undervisningsopplegg skal elever i videregående skole utvikle plattformer som kan samle inn havdata som saltinnhold, temperatur, bølger, vindforhold. Data som elvene samler inn skal brukes i forskning.
NTNU, SINTEF, Equinor og andre partnere skal bruke 2.2 millioner kroner til undervisningsopplegget de neste fire årene.
Les mer om dette: Skoleelever lager utstyr som samler inn havdata til forskere
Prisen ble første gang delt ut i 2007. Her er oversikt over tidligere prisvinnere.
