Skrevet av: Mia Katrine Bech-Nilsen

For snart to år siden satt Andreas Mauritzen og Fredrik Lilleøkdal på skolebenken ved NTNUs entreprenørskole og diskuterte hvordan de kunne bedre mulighetene for overvåking av undervannsbrønner. I dag leder de startup-bedriften Ocean Access, med fire ansatte, som akkurat har startet en spennende reise som en del av Equinor & Techstars Energy Accelerator. Hvordan greide to unge menn uten bransjeerfaring å komme gjennom det syltrange nåløyet?

Andreas Mauritzen forteller at da han og Fredrik gikk på Entreprenørskolen oppdaget de at mulighetene for fjernovervåkning i havrommet var svært begrenset.

– Vi begynte å undersøke hvordan vi kunne få tilgang til informasjonen fra midlertidig forlatte havbunnsbrønner, fra land. Denne problemstillingen var svært interessant, så vi fortsatte å jobbe med den ved siden av studiene, og startet eget selskap i 2020 rundt tiden vi ble ferdig med graden vår. Nå har vi fem ingeniørstudenter som jobber deltid hos oss, og sammen arbeider vi med å utvikle produktet videre.

Kostnadsbesparende teknologi

Ocean Access arbeider med å utvikle en nedsenkbar kommunikasjonsbøye, som gjør det mulig å sitte på land og hente ut informasjon fra havrommet, for eksempel fra brønner på havbunnen som er midlertidig forlatt og som ikke er koblet opp til annen infrastruktur for kommunikasjon. For å få tilgang til denne informasjonen med dagens løsninger, må man benytte manuelle inspeksjoner med fartøy og undervannsdroner eller bøyer som hele tiden flyter på havoverflaten ovenfor. Disse bøyene er utsatt for enorme naturkrefter fra vind og bølger, samt skipstrafikk, noe som gjør at de krever dyrt design og materiale, og har fremdeles en høy risiko for å bli ødelagt i tøffe værforhold. Og det er her Ocean Access ønsker å komme inn med sin nedsenkbare kommunikasjonsbøye, som kan gi kunden spart tid og ressurser, samt pålitelig tilgang til data og informasjonen gjennom fjernstyrt overvåkning.

Selv om Andreas og Fredrik hadde en god bedriftsidé, oppdaget de raskt at det ikke var bare bare å komme inn i en ny og ukjent bransje.

– Vi er jo ganske unge, og startet i utgangpunktet uten den innsikten og erfaringen som trengs for å lykkes med en slik case. Vi benytter derfor enhver mulighet til å lære mest mulig om bransjen og utfordringene de står overfor når det kommer til havromsteknologi og overvåkning.

Verdenskjent innovasjonsprogram

Nå har den ambisiøse duoen fått en gyllen mulighet til å øke både kunnskap og bygge nettverk, som en av 10 startups som har fått plass i Equinor & Techstars Energy Accelerator. Dette er et av verdens mest anerkjente innovasjonsprorammer, med søkere fra over 40 land hvert år. I 13 uker vil de få tett oppfølging fra over 100 mentorer fra Capgemini, Kongsberg og Equinor.

– Dette er en fantastisk mulighet som vi er sikre på at vi vil lære kjempemye av. Forhåpentligvis dukker det opp noen muligheter underveis for å etablere relasjoner med andre industriaktører, som vil hjelpe oss på veien videre, også etter at programmet er gjennomført, sier Andreas.

I 2019 mottok Ocean Access 150 000 kroner i innovasjonsstøtte fra NTNU Energy Transition Initiative, noe Andreas mener har vært helt avgjørende for selskapets framtid.

– Dette har betydd utrolig mye for oss, da det var denne støtten som virkelig fikk ballen til å rulle.

Premiepengene, som ble sponset av Equinor, ble brukt til innkjøp av utstyr, prototyping, bistand til design og patentering.

– Vi fikk også muligheten til å presentere prosjektet vårt for både daværende og nåværende konsernsjef i Equinor, Eldar Sætre og Anders Opedal, i forbindelse med prisutdelingen. Vi har blitt fulgt godt opp også i etterkant, forteller Andreas.

Vi er overbevist om at innovasjonsstøtten og kontaktnettet vi har fått gjennom NTNU Energy Transition Initivative har spilt en avgjørende rolle for at vi ble tatt opp i Techstars, og for at vi fikk videre støtte fra Norges Forskningsråd på 1 million kroner. Nå gleder vi oss veldig til å ta fatt på veien videre, og har som mål å få til et første pilotprosjekt på en fullskala prototyp av bøyen vår i løpet av neste år.