Samarbeidet mellom NTNU og Jotun vil bidra til økt innovasjon og videreutvikling hos forskingsmiljøene hos begge parter, og gir studenter mulighet til å bidra i samfunnsrelevante prosjekter. Foto: Kim Ramberghaug/NTNU
Samarbeidet mellom NTNU og Jotun kan blant annet bidra til reduserte utslipp fra skipsfart, og til at installasjoner til havs varer lengre. Avtalen som nå signeres mellom universitetet og malingsprodusenten, er den første i sitt slag i Norge.
Jotun er en verdensledende malingsprodusent, og har et av Europas største private forskningssentre. Selskapet er en storleverandør av skipsmalinger og korrosjonsbeskyttende malinger, som blant annet bidrar til lavere utslipp av klimagasser og lengre levetid for objekter og installasjoner. NTNU på sin side har bred, tverrfaglig kompetanse, blant annet innen kjemi, materialteknologi, hydrodynamikk og avansert dataanalyse.
NTNU og Jotun inngår nå en avtale om å samarbeide om ulike forsknings- og innovasjonsprosjekter, og etter planen også doktorgrader og masteroppgaver, gjesteforelesninger og annen kunnskapsoverføring mellom partene.
Redusere utslipp fra skipsfart
På enkelte områder er prosjekter allerede i gang. Det gjelder blant annet et prosjekt med mål om å redusere utslipp fra skipsfart.
Overflaten et skip møter vannet med, har stor betydning for mengden drivstoff som brukes – og dermed utslippsmengden: Jo større friksjon, og dermed motstand, som vannet møter langs skipsskroget, jo mer energi må skipet bruke.
Friksjonsmotstand er ansvarlig for 50-80% av drivstofforbruket til et skip, og alger og annet som gror på skipsskroget, kan øke friksjonen med mer enn 30%. Jotuns spesialtilpassede maling hindrer slik begroing så lenge som mulig. Når begroingen, og dermed friksjonen, har nådd et visst nivå, må skrog og propell rengjøres, eller malingen vedlikeholdes.
Å redusere utslipp fra skipsfart, er et av målene med samarbeidet mellom NTNU og Jotun. Her diskuterer doktorgradskandidat Prateek Gupta og professor Sverre Steen ved Institutt for marin teknikk, metoder for å overvåke skips drivstofforbruk. Foto: Kim Ramberghaug/NTNU
For å kunne følge med på hvordan malingen holder stand mot begroingen, utvikles nå forbedrede metoder for å overvåke brennstofforbruket til skipet og årsakene til endringene i forbruket.
– Man skulle tro det var enkelt, men det er mange faktorer som spiller inn – som bølger, vind, strøm, skipets fart og hvor tungt det er lastet, sier Sverre Steen ved Institutt for marin teknikk på NTNU (t.h. i bildet).
– Vi bruker vår brede erfaring med avanserte statistiske metoder i kombinasjon med vår kunnskap om skip og hydrodynamikk, sammen med datagrunnlag fra Jotun, til å finne en løsning på denne utfordringen. Slik bidrar vi sammen til å redusere utslipp fra skipsfarten, sier Steen.
Beskytter mot rust
– Vi skal finne ut hvordan Jotuns korrosjonshemmende maling best mulig kan beskytte metall mot rust, forteller Catalina Musinoi Hagen. Hun er akkurat ferdig med en doktorgrad ved NTNUs institutt for maskinteknikk og produksjon, og jobber nå som SINTEF-forsker på et av de andre prosjektene NTNU og Jotun samarbeider om.
Korrosjonsbeskyttelse er et av områdene NTNU og Jotun skal samarbeide om. Her studerer Catalina Musinoi Hagen grenseflaten mellom metall og korrosjonsbeskyttende maling. Foto: Kim Ramberghaug/NTNU
Ved hjelp av spesialmikroskopet Scanning Kelvin Probe (SKP), undersøker hun hva som skjer akkurat der metallet og malingen møtes, for å se om kombinasjonen av metall og maling klarer å motstå at det dannes rust.
– Med dette instrumentet kan man si at vi måler hjertepulsen til metallet, sier Hagen. – Den pulsen forteller oss om metallet ruster, eller om det snart kommer til å ruste.
Kunnskapen fra prosjektet, kan Jotun bruke til å forbedre produktene sine ytterligere. Det betyr lengre levetid for objekter og installasjoner.
Lære av hverandre
– Vi er glade for å kunne formalisere samarbeidet med Jotun. Vi kan bistå med forskningsbasert, tverrfaglig kunnskap og avansert forskningsinfrastruktur, samtidig som vi kan lære mye av Jotun. Sammen kan vi bidra til å løse samfunnsrelevante problemstillinger. Samarbeidet er positivt både for våre forskningsmiljøer og for våre studenter, som får bidra inn i samfunnsrelevante prosjekter, sier Øyvind Gregersen, dekan ved Fakultet for naturvitenskap på NTNU.
Fredag 23. oktober 2020 ble samarbeidet mellom NTNU og Jotun markert med et arrangement i Jotuns lokaler i Sandefjord. Øyvind Gregersen, dekan ved NTNUs Fakultet for naturvitenskap og konsernsjef i Jotun, Morten Fon, signerte samarbeidsavtalen. Foto: Morten Rakke/Jotun
Knytte næringsliv og akademia tettere sammen
– Jotun ser viktigheten av å knytte næringsliv og akademia enda tettere sammen for å kunne dra gjensidig nytte av hverandre. Som en av landets ledende utdanningsinstitusjoner var NTNU vår foretrukne partner, og vi tror samarbeidet med NTNU vil kunne bidra til raskere utvikling og høyere innovasjonstakt gjennom raskere tilgang til kompetanse og prosjektsamarbeid, sier konsernsjef i Jotun, Morten Fon.
– Samtidig tror vi at den kunnskapen og erfaringen Jotun besitter vil være nyttig for NTNU, og vi ønsker å bidra til at akademia blir enda mer virkelighetsnær og industrirelevant, fortsetter han.
– For Jotun er det avgjørende å ligge i forkant av markedsbehov og være i front av utviklingen. Samarbeidet med NTNU legger forutsetningene enda bedre til rette for å utvikle nye og bærekraftige løsninger, til det beste for både miljøet og kundene våre, sier Christer Øpstad, forskningsdirektør hos Jotun.
