NTNU-forskerne Maria Øksnes og Einar Sundsdal treffer tidsånden godt med boken «Barns lek i skolen».

Barn hopper og leker i skogen. Foto.

Det er liten tvil om at de fleste barn leker, også i skolen. Av den grunn kan det være lett å overse lekens betydning for barna og for skolen. Illustrasjonsfoto: Unsplash.

Med fagfornyelsen er leken igjen satt på dagsorden i den norske skolen. I den nye boken «Barns lek i skolen», viser Maria Øksnes og Einar Sundsdal gjennom en historisk tilnærming at det meste som diskuteres om lek i skolen i dag er tenkt før vår tid, og at det har hatt betydelig påvirkning på pedagogisk forståelse og praksis.

For mange barn som starter på skolen er det et manglende rom for lek som trekkes frem som et kjennetegn ved skolen.

Er det rom for barns lek i skolen?

Leder til Fagbokforlagets omtale av boken.Lekens tilstedeværelse i skolen har i ulik grad vært inkludert i læreplanen for norsk skole. Denne høsten er skolene i gang med ny Overordnet del av læreplanverket, der det understrekes at lek er “nødvendig for trivsel og utvikling” for de yngste barna i skolen.

I den sammenheng er boken «Barns lek i skolen», skrevet av professor Maria Øksnes og førsteamanuensis Einar Sundsdal, svært aktuell.

Øksnes og Sundsdal er forskere ved NTNU, og deres forskning er relatert til lek og fritid, dannelse, læring og undervisning. I boka undersøker forfatterne komplekse sammenhenger mellom lek og skole.

Et sentralt spørsmål i denne boka er hvorvidt skole og lek kan gå overens, og hvilken skole og hvilken lek det i så tilfelle er tale om. Hva som avgjør skolens praksis er et omfattende spørsmål. Forskerne peker på at skolen har utviklet en kultur der alle elementer som bringes inn i skolen blir gjort om til skole.

Den barnestyrte leken

Øksnes og Sundsdal fokuserer på den barnestyrte leken, den leken som ikke er et læringsverktøy, men som av barn forstås som frihet, leken som har barneverdi. I ny Overordnet del av læreplanverket gis det uttrykk for forventninger om at lek kan bidra til “kreativ og meningsfylt læring” og elevens erfaringsrikdom. Dette kan tolkes som at det åpnes opp for at leken kan finne sin plass i skolen.

Samtidig har norsk skole i løpet av de siste tiårene hatt et økt fokus på resultater.

Forskerne drøfter og reflekterer over eksempler på at skolen og leken ikke alltid går i samme retning. De viser til en utbredt tendens til at skolen forstår lek som morsomme undervisningsmetoder og som et nyttig læringsverktøy.

Lek som tema har ofte ikke vært særlig interessant blant pedagoger og skoleforskere. Faglitteraturen som lærerstudentene møter er dominert av læring av fag og grunnleggende ferdigheter og i den grad lek fremheves er det i hovedsak som et læringsverktøy.

Forskerne antar derfor at leken er en blindsone i mange læreres utdanning, og spør: Oppfattes leken som for alminnelig, hverdagslig og perifer fra skolens oppdrag? Dersom lærerne mangler kompetansen som trengs, gjenstår det å se hva slags lek vi får se i skolen.

Lekende lek i skolen?

Forskerne setter også den norske skole- og lekdebatten inn i en samtidshistorisk kontekst. Internasjonalt har mye policy og forskning innenfor utdanningsfeltet dreid seg om hvordan man kan make play work for education. Et sentralt begrep her er lekende læring. Lekende læring er ifølge sentrale forskere på feltet en undervisningstilnærming som handler om å fremme akademisk kunnskap gjennom lekaktiviteter.

Forskningen har særlig fokusert på hvordan lek kan være et undervisningsverktøy, og ideen er at læreren skal styre elevenes læring gjennom en form for ‘subtil intervensjon som lekekamerat’.

Sundsdal og Øksnes hevder at lekende læring-tilnærmingen ikke deler de kvalitetene det ellers er bred enighet om at beskriver lek. Som en av flere motsatser til lekende læring-tilnærmingen trekker de frem begrepet lekende lek. Det er et begrep lånt fra biologien. Lekende lek er en lek som ikke er formalisert, som kjennetegnes av en positiv sinnstemming som gjør den lekende mer tilbøyelig til spontan og uvanlig oppførsel både i tanke og handling.

Lekatferden synes ikke å ha en umiddelbar nytte eller ytre mål, men er sin egen belønning. Fra dette perspektivet handler lek ikke minst om å bryte med vaner og overskride regler – og å ha det gøy mens man gjør det! Forskerne uttrykker bekymring for hvilken plass den frie og spontane leken vil ha i fremtidens skole. Den leken barna styrer selv, og der de er frie fra krav om kunnskapsutvikling og prestasjon.

Barns lek utfordrer skolen, og bryter med skolens kontroll.

Når lek nå inngår i ny overordnet del av læreplanen kan det være på grunn av at skolen vil gjøre leken til en del av skolens kommunikasjonsmønster, altså innlemme den i undervisning og utnytte leken metodisk.

Om forfatterne

Maria Øksnes.

Maria Øksnes er professor i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning, NTNU.

Les mer om Maria Øksnes på NTNUs nettsider

 

 

 

 

 

Einar Sundsdal.

 

Einar Sundsdal er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU.

Les mer om Einar Sundsdal på NTNUs nettsider