Ni kvadratmeter og fire sengeplasser. Slik ser fire studenter ved NTNU for seg at fremtidens turisthytter kan være. I Nordland vil Salten Friluftsråd lage små, bærekraftige hytter med plass til færre turister og minimalt klimaavtrykk.
Friluftsrådet har derfor invitert NTNU med på et langsiktig samarbeidsprosjekt der målet er å utvikle 15-20 klimasmarte koie-prototyper over flere år, og der den neste skal være bedre enn den forrige.
Prosjektets pilot ble laget i forbindelse med en tverrfaglig masteroppgave ved institutt for arkitektur og teknologi, samt institutt for industriell økologi, NTNU. Her har fire studenter utviklet, bygget og beregnet den første prototypen av koiene som skal plasseres langs den 650 km Nordlandsruta.
Koia inneholder fire køyer, overkøyene kan slås ned når de ikke er i bruk. Foto fra prosjektet
De fire er Sonja Morzycki, Julie Nyland Nilsen og Anastasia Tsivileva som studerer bærekraftig arkitektur og Anneli Kolsås som går på industriell økologi. – vår oppgave har vært å lage den første prototypen, som skal testes en sesong. Deretter skal andre lage en forbedret versjon neste år.
– Målet er å komme opp med en løsning på hvordan fremtidens DNT koier skal se ut når verden går mot 2050, sier Pasi Aalto, senterleder for NTNU Wood som initierte og driver prosjektet.
Han er entusiastisk over muligheten til fikk til å teste ut en første prototype allerede nå, i 2022.
– Vi er veldig spent på hvordan den blir mottatt – og ikke minst hvordan andre vil endre og forbedre den i fremtiden.
Hva var det som trigget NTNU til å bli med på dette prosjektet?
– Vi fant tidlig ut at både Salten Friluftsråd og DNT hadde riktig tankesett når det gjelder innovasjon i hytter i fjellområdene sier Aalto. – Målet var aldri å lande et perfekt enkeltprosjekt, men heller utvikle en prosess der vi aktivt kan teste ut løsninger, involvere lokale krefter, studenter, forskere og fjellvandrere til å bli med i utviklingen av en felles fremtidsorientert turkoie. Alle kan bidra med sitt, om det er prosjektering, kunnskap om drift, fjellvett eller klimagass-analyse.
Et mer bærekraftig hyttekonsept
Hele gjengen: Uten montert innredning klarte alle 15 studenter og veiledere å presse seg inn i koia, men plass til overs. Foto fra prosjektet
– Det private hyttemarkedet brer seg utover. For at vi skal nå klimamålene må vi ha et mer bærekraftig hyttekonsept, sier studentene. I forbindelse med oppgaven har de derfor sett på, lest om og besøkt flere mindre fjellhytter for å finne hva som fungerer og hva som kan gjøres bedre. I utviklingsprosessen foretok de grundige forsøk med å lage omriss av hytta på gulvet i tegnesalen for å få en visuell følelse, samt flyttet rundt på «interiøret» ved hjelp av oppmerking.
– Dette ga oss gode referanser på hva som fungerer og hva som ikke fungerer så godt. I tillegg merker vi fort hva som mangler når vi har testet ut ulike hytter i fjellet, sier Sonja Morzycki.
De har blant annet funnet ut av brede nok senger, og passe sittehøyde på køyen i første etasje, og mulighet for et bord å spise fra, er viktig. Nok knagger til å henge opp klær og ting på, samt lagring av sekker er essensielt for å ha det ryddig og hyggelig på få kvadratmeter.
Koia som ble i førsteomgang er en vinterkjerne som kan transporteres via vei, bane og luft (helikopter) til de utilgjengelige stedene hyttene skal testes ut. Selve koia skal ha en «sommerhud» rundt denne delen som øker soveplassene i sommersesongen fra fire til det som det er behov for ved det aktuelle stedet. Denne «sommmerhuden» kan bygges av lokale krefter og tilpasses til landskapet slik at koiene blir en naturlig del av stedet.
Smarte løsninger for opp og nedstigning. Foto fra prosjektet
Enormt forbedringspotensial
Hytter som fenomen har både positive og negative sider.
– Mens de fleste har et bra forhold til sin egen hytte, så ser vi jo også problemene med trafikk, arealforbruk, klimagassutslipp, energi og så videre, sier Pasi Aalto. – Vi som fagmiljø er opptatt av å øke endrings- og innovasjonstakten når det gjelder hytteutbygging fordi vi er rimelig sikre at hyttene, slik de bygges i dag, er ikke i tråd med det samfunnet vi ønsker å nå i 2050. Det er enormt potensiale for forbedringer mens vi samtidig må ta vare på den norske hyttekulturen som gir mange et positivt bidrag i hverdagen.
Noe av hensikten med en liten hytte er at den gir et lite, fysisk fotavtrykk. Man trenger mindre ved til oppvarming, og koia den skal verken ha innlagt strøm eller vann. Med dette minker behovet for transport inn til byggeplass, unntatt selve materialet til hytta.
Mindre belastning på miljøet
Prototypen ble bygd i Bodø våren 2022, og hadde et budsjett på 500.000 NOK. Gjennom Erasmus-samarbeid fikk NTNU mulighet til å engasjere elever fra en tysk mesterhåndtverksskole fra Immerstadt. De kom til Bodø i to uker og bygde prototypen sammen med studentene.
En gjeng tyske håndverksstudenter kom godt med når koia skulle monteres. De gikk på en mesterhåndverksskole i Immerstadt i Tyskland. Foto fra prosjektet
Til NRK Nordland sa Bjørn Godal i Salten friluftsråd at de ønsker at flere skal benytte naturen, samtidig blir hyttene mindre. Han peker på at man også innenfor friluftsliv møter på klimautfordringene. – Vi bruker mye ressurser på å bygge og drifte hytter. Det å finne løsninger som gjør at vi kan belaste miljøet rundt oss mindre, er veldig viktig, og da er dette samarbeidet en start.
Stort potensial for NTNU
I forhold til tverrfaglig samarbeid, er masterprosjektet ganske unikt. De har samarbeidet om prosjektet med en felles prosjektering, felles bygd prosjekt og en felles rapport. I tillegg leverer hver av studentene en egen fagdel de har tatt for seg ulike analyser og utviklingsarbeid. På denne måten fyller de både ulike krav fra studieretningene, men også får lagt fram et bredt grunnlag for tverrfaglig diskusjon av prosjektet.
– Jeg tror NTNU kunne ha vært mye mer fremoverlent når det gjelder utvikling av denne typen konsepter i gjennomføring av masteroppgaver, sier Pasi Aalto.
I sommer blir koia stående i Bodø sentrum på sjøsiden og kan besøkes av alle som vil. Denne første prototypen skal så testes ut ved Tjorvihytta i Sujitjelma, forhåpentligvis skal den være i bruk fra høsten av.
