Med kunstig intelligens gjør NorwAI data til verdier

Rektor Anne Borg klipper snor og åpner dermed senteret.
Foto: Kai T. Dragland

Norge satser store beløp på kunstig intelligens og det nye forskningssenteret NorwAI hos NTNU i Trondheim blir det nasjonale kraftsenteret som samler de største aktørene innen industri og akademia.  Senteret skal bli en vekstmotor der de mest ambisiøse samles for næringsrettet forskning og innovasjon under NTNUs og SINTEFs ledelse. Kickoff er torsdag denne uka i Trondheim.   

Av: Ole Marius Skytterholm Ringstad, NTNU

Digital transformasjon 

Sven Størmer Thaulow er EVP og data- og teknologidirektør i Schibsted, også nylig utnevnt til styreleder for det nyetablerte forskningssenteret NorwAI.

Kunstig intelligens har kraft i seg til å skape fundamentale endringer i den digitale transformasjonen Norge står overfor. Forskerne og studentene skal arbeide tett sammen med de industrielle oppdragsgiverne. NorwAI består av både tunge, norske industrilokomotiver og yngre, digitalt fødte bedrifter. 

– Tett samarbeid mellom fremtredende forskningsmiljøer, industri og offentlige forvaltningsorganer har vist seg å være en effektiv modell for innovasjon, sier Sven Størmer Thaulow.

Samarbeid til 300 million kroner

Professor Jon Atle Gulla fra institutt for datateknologi og informatikk, NTNU, er også senterleder i
NorwAI.

NorwAI finansieres av Norges Forskningsråd og partnerne sammen. Nesten 300 millioner skal benyttes til forskning, undervisning og innovasjonsutvikling. NorwAI pågår i åtte år. SINTEF Digital har et hovedansvar for innovasjonsdelen i prosjektet:

NorwAI vil også jobbe tett sammen med NTNUs Norwegian Open AI Lab (NAIL). Samarbeide på tvers er et nøkkelord.  

– Bruk av kunstig intelligens krever reelle data i virkelig store mengder. Når vi har et samarbeid på tvers av bransjer og sektorer som vi nå ser i NorwAI, kan de forskjellige aktørene samtidig få tilgang til massive datasett som ikke bare vil bidra til forskningen, men også hjelpe industrien til å bygge nye verktøy og forretningsmodeller. Kunstig intelligens er en veldig spesiell teknologi på den måten: Den er generisk, og du kan bruke den til nær hva som helst. Men vi ser gang på gang at dersom du klarer å skape et godt produkt i én bransje, er det gjerne direkte anvendbart også i andre bransjer, sier professor Jon Atle Gulla.

Tillit og åpenhet

– Hos mange AI-løsninger i dag får du bare et svar ut, mens det mangler legitimering for hvordan maskinen kom fram til svaret – fordi du ikke forstår eller får innblikk i grunnlaget for avgjørelsen. For å ta i bruk kunstig intelligens bredt i samfunnet, må den derfor kunne forklares, sier Jon Atle Gulla.

Dette henger tett sammen med personvernet. AI vil derfor la etikk være en førende rettesnor og leve opp til den europeiske visjonen om en åpen, bærekraftig og tillitsskapende teknologi når maskiner får så stor betydning for samfunnet.