En lærling utdanner seg til et yrke gjennom å få opplæring og praksis ved å jobbe i en bedrift i vanligvis to år. Her har de samme rettigheter og plikter som en ordinær ansatt. Utdanningen avsluttes med en prøve for å få fagbrev eller svennebrev.
Bedriften må være en såkalt lærebedrift godkjent av fylkeskommunen, og Opplæringskontoret NTNU er en av disse lærebedriftene. For øyeblikket er det rundt 65 lærlinger som har arbeidsdagen sin ved NTNU.
Kulturelt sjokk
– Helt fra jeg begynte som lærling ved NTNU har jeg følt meg inkludert. Alle er villige til å hjelpe og forklare, og det er også et miljø som er preget av multikulturalisme og mangfold, sier Maria Fernanda Jimenez.
Hun har i halvannet år vært lærling i kontor- og administrasjonsfaget ved Institutt for bygg- og miljøteknikk, og skryter av NTNU som lærebedrift.
– NTNU er et sted der man forstår at alle kommer for å lære noe, enten man er student, ansatt eller lærling, sier hun.
Maria er 35 år gammel og opprinnelig fra Colombia. Hun hadde flere års erfaring fra å jobbe på kontor og hadde utdanning som advokat da hun begynte som lærling ved NTNU, men bare fra Colombia.
– Starten av lærlingetiden opplevdes som et kulturelt sjokk! Jeg hadde med meg mange vaner og forventninger fra det colombianske arbeidslivet som ikke nødvendigvis bare var positive. Norge ligger langt foran Colombia i arbeidet med å sørge for et respektfullt og sunt arbeidsmiljø, forteller hun.
God oppfølging
– Jeg har blitt tett fulgt opp og veiledet gjennom hele prosessen. Lederen min er opptatt av utdanningsløpet, men også hvordan jeg har det personlig – både privat og på jobb. Også Opplæringskontoret gir meg støtte, og jeg har et inntrykk av de alltid er åpne for oss, sier Maria.
Når Maria er ferdig som lærling håper hun å kunne fortsette ved Nadheim, der hun i dag jobber deltid. Dette er en organisasjon som er underlagt Kirkens Bymisjon og som tilbyr hjelp til mennesker som selger eller tilbyr seksuelle tjenester. På sikt håper hun å kunne få stilling som juridisk konsulent der.
– Det viktigste jeg tar med meg videre er at læretiden har introdusert meg for arbeidsverden. Jeg har fått god trening i å mestre ulike situasjoner som oppstår – hvordan løse et problem, hvordan forholde seg til kolleger og hva gjør jeg når jeg får nye oppgaver eller systemer. Jeg er sikker på at jeg har lært mye i løpet av disse to årene som vil hjelpe meg i mine fremtidige jobber, sier Maria.
Fantastisk arbeidsmiljø
Også 21 år gamle Phillip Hovdahl fra Trondheim skryter veldig av NTNU som lærebedrift. Han er lærling i IKT-servicefaget ved Institutt for energi- og prosessteknikk.
– Arbeidsmiljøet ved NTNU er fantastisk! Mine kolleger tar godt vare på meg og hverandre, og vi har et svært godt læringsmiljø som gjør at jeg gleder meg til å komme på jobb. Lederen min og Opplæringskontoret har gjort en eksepsjonell jobb med å følge meg opp. Vi setter nye mål hvert halvår, slik at jeg alltid vet hva jeg må jobbe med videre for å gjøre meg klar til fagprøve. De passer også på at arbeidsmiljøet er bra, sier Phillip.
Som IKT-lærling er arbeidsoppgavene varierte. I hovedsak har han førstelinjesupport for instituttet, men han kan også få oppgaver som andre IKT-lærlinger ikke får.
Det kan dreie seg om drift av servere, jobbe i laboratorium, feilsøke, reparere og sette sammen datamaskiner.
– Alt dette gjør at jeg lærer mye mer ved NTNU enn hva jeg ville ha gjort på en bedrift som jobber med IT ellers. Med ulike arbeidsoppgaver blir hverdagen veldig spennende, sier Phillip.
Ikke alle er klar over mulighetene
Han mener at NTNU bør utnytte sin posisjon som lærebedrift.
– Andreårslærlinger bør sendes ut på videregående skoler for å presentere arbeidsplassen sin. Det er ikke alle som er klar over mulighetene for lærlingeplass ved NTNU, sier han.
Når Phillip er ferdig som lærling og har fått fagbrevet sitt, ønsker han å komme seg ut i jobb så fort som mulig.
– Jeg håper å få meg jobb i IT-drift, men ønsker også å ta et fagbrev til i voksenutdanning for dataelektronikk, slik at jeg kan jobbe både med programvare og det tekniske. Jeg har tatt vare på all dokumentasjon gjennom lærlingetiden, og det vil være utrolig nyttig i arbeidslivet videre, avslutter Phillip.
– NTNU har et samfunnsansvar
– Lærlinger er en viktig del av samfunnsansvaret vårt. Norge har et stort behov for fagarbeidere, og NTNU skal bidra til å utdanne dem. Kunnskapssamfunnet trenger både mestere og mastere, sier rektor Anne Borg.
For NTNU er de 65 lærlingene viktige også for å følge opp kravene i tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet. I 2023 skal NTNU blant annet rapportere tilbake hvilke tiltak som er gjennomført for å øke antall lærlinger.
Rektor får støtte av Anette Therese Haugen og Eirik Granaas (bildet under) ved Opplæringskontoret NTNU. De sørger for at systemet rundt lærlingene ved NTNU fungerer som det skal.
Analyser fra NHO viser at over 60 prosent av kompetansebehovet i framtida vil være for personer med fag- og svennebrev. Lærlinger er og blir en etterspurt arbeidskraft framover, så dette er en svært viktig del av samfunnsoppdraget til NTNU, sier Haugen og Granaas.
Siden 2015 har NTNU gått fra 30 til 65 lærlinger i 20 ulike lærefag. Med unntak av Vitenskapsmuseet har alle fakultetene lærlinger, og de befinner seg både i Gjøvik, Ålesund og Trondheim.
– NTNU har blitt en betydelig regional aktør i fagopplæringa, og vi blir lagt merke til både av fylkene, bransjekontor og andre universiteter og høgskoler. Vi ser nå på mulighetene for et samarbeid med Opplæringskontoret Stat og Forsvaret, der målet er å videreutvikle statlige opplæringskontor til å ble enda bedre, sier duoen ved Opplæringskontoret NTNU.
«Den morsomme komité»
Nylig var også alle lærlingene ved NTNU samlet i to dager. I tillegg til opplæring i HMS, fikk de også gi innspill på NTNU som lærebedrift.
– Lærlingene fikk muligheten til å fortelle oss hva som er bra i dag og hva som kan fungere bedre. Tilbakemeldingene var gode, de rapporterte om godt arbeidsmiljø, varierte arbeidsoppgaver og god oppfølging. Imidlertid ønsker lærlingene seg flere sosiale aktiviteter, så nå har de selv etablert «Den morsomme komité» for å bedre på dette, forteller Haugen og Granaas.
De tar med seg alle slike innspill videre for å utvikle et enda bedre miljø for lærlingene ved NTNU.