Av: Mala Wang-Naveen

Vi har snakket om kunstig intelligens siden 50-tallet, men det er først i dag teknologien er god nok til å gi oss tjenester og produkter av høy kvalitet. Under Arendalsuka 2019 utfordrer vi vårt panel til å tenke høyt om hvordan Norge kan bli med på det store spranget.

Ikke alle land i Europa kan skryte av å være så gjennomdigitalisert som Norge er. Vi har godt utbygget infrastruktur og innbyggere med høy teknologisk kompetanse. Ifølge Morten Dalsmo, som er konserndirektør i SINTEF Digital, har Norge derfor et solid utgangspunkt for å ta en internasjonal posisjon.

– Nå står vi egentlig foran det vi kan kalle «det store spranget». Her ligger det enorme muligheter både knyttet til å bruke denne teknologien i produkter og tjenester for næringslivet, og å gjøre offentlig sektor mer effektiv og brukervennlig. For å få til det må vi samles om et nasjonalt krafttak og ta tak i de mulighetene kunstig intelligens gir, sier Dalsmo.

En bedre kobling mellom forskningen og bruksområdene
Ifølge Bjarne Foss, prorektor for forskning i NTNU, ligger oppskriften på å lykkes i en bedre kobling mellom forskningsverden og anvendelsesområdene.

– For at vi skal lykkes og dermed bli verdensledende, må vi jobbe tettere med ulike bransjer som kan anvende forskningen vår. Å lykkes med kunstig intelligens er først og fremt å forstå problemområdet hvor den kan applikeres. Vi har allerede sterke forskningsmiljøer, så nå gjelder det å satse på å finne anvendelsesområdene i ulike bransjer, sier Foss.

Norge trenger en nasjonal strategi for kunstig intelligens
Morten Dalsmo ledet arbeidet med Digital21-rapporten i 2018, som ga klare anbefalinger om at Norge må satse strategisk på fire teknologiområder: kunstig intelligens, tingenes internett, stordata og autonome systemer. Med en egen digitaliseringsminister på plass, mener Dalsmo at forutsetningene for en helhetlig satsing er gode.

– Disse fire områdene henger i stor grad sammen, men det er kunstig intelligens som virkelig vil bidra til de store endringene og gi et stort potensial fremover. Derfor er vi nå glad for at vi har fått en digitaliseringsminister på plass, som har varslet at han vil utvikle en nasjonal strategi for kunstig intelligens som omfatter både næringsliv og offentlig sektor, sier Dalsmo.

SINTEF og NTNU har i samarbeid bidratt med innspill til digitaliseringsministerNicolai Astrups arbeid med den nasjonale strategien for kunstig intelligens. Dalsmo er klar på at den nasjonale strategien blir viktig, men at oppfølgingen av strategien blir enda viktigere.

– Det er viktig at det kommer egne virkemidler som stimulerer til forskning og utvikling innen kunstig intelligens, som bringer forskningsmiljøene, næringslivet og offentlig sektor sammen, sier Dalsmo.

Har Norge en sjanse mot gigantene Google, Tesla og Amazon?
Definitivt, mener Foss. Han sier at vi må satse på områder der vi allerede er sterke og etablere en god profil.

– Løsningen ligger i at vi utnytter teknologien vi er sterke på, og utnytter den godt. Samtidig må etikken rundt bruken av kunstig intelligens være på plass. Det er veldig viktig at vi er forsvarlige i den teknologiske bruken der vi har spesielle fortrinn, sier han.

Satsingen på kunstig intelligens til debatt under Arendalsuka 2019
Sammen med NTNU inviterer SINTEF til debatt om kunstig intelligens tirsdag 13. august under Arendalsuka. Kunstig intelligens er den kraftigste teknologibølgen vi har sett på lenge, og kan endre verden slik vi kjenner den. Er vi klare for det store spranget?

Dette spørsmålet vil vi still det kunnskapsrike panelet vi har invitert. Her møter du blant annet Camilla Stoltenberg, direktør i Folkehelseinstituttet, Sigve Brekke, konsernsjef i Telenor, og Camilla Tepfers, partner og gründer i rådgivnings- og analyseselskapet inFuture. Mer informasjon om arrangementet finner du her.