NTNU-professor Sveinung Løset ble i mai utnevnt til æresdoktor ved Clarkson University i USA for sin forskning på is i arktiske strøk, og hvilken betydning isen har for maritime operasjoner. Den nybakte æresdoktoren advarer mot at NTNU og akademia blir så introverte at de glemmer kjernevirksomheten.

Løset er professor i arktisk marinteknikk, og er i dag prodekan for forskning ved Fakultet for ingeniørvitenskap ved NTNU.

Æresdoktortildelingen ved Clarkson University i Potsdam, New York, ble gitt på bakgrunn av pionerarbeidet sunnmøringen har gjort for å få en bedre forståelse av dynamikken og fysikken til is og isfjell.

Ledet forskningstokt

Løset så allerede på slutten av 80-tallet at denne kunnskapen ville være nødvendig for å kunne drive offshore-operasjoner så langt nord, og var med å etablere dette som et nytt forskningsfelt i Europa.

Han har ledet flere forskningstokt i Barentshavet, og kombinert fysiske eksperimenter med numeriske beregninger og simuleringer.

– Dette er naturligvis en utmerkelse jeg setter stor pris på, og kanskje litt ekstra i et verdensbilde hvor vi ser at flere og flere ser bort fra vitenskapen, og i stedet etablerer egne sannheter, sier Løset.

I takketalen under den høytidelige tildelingen trakk professoren fram det han har gjort til sitt personlige mantra i hele sin akademiske karriere.

– På forsiden av karakterboken min i barneskolen min sto det at «Kunnskap skal styre rike og land». For meg oppsummerer også det selve hensikten til akademia, og har vært til stor inspirasjon.

Opptatt av samarbeid

Som prodekan for forskning ved IV-fakultetet er han svært opptatt av et sterkt forskningssamarbeid både med næringlivet, og forskningsinstitusjoner i utlandet. Løset mener at slikt samarbeid er helt avgjørende for at NTNU skal fylle samfunnsoppdraget sitt.

– Jeg er oppvokst på en liten plass, Dalsbygda på Sunnmøre, og lærte tidlig at en oppnår ingenting uten samarbeid. Det var et av de viktigste budskapene mine til studentene på Clarkson. Skulle vi klare å stille nok spillere til å møte et fotballag fra nabobygda måtte vi samarbeide, var det et hus som trengte et nytt tak måtte vi hjelpe hverandre, og skulle vi jakte hjort måtte alle bidra.

Gleder seg over doktorgrader

Professoren flagger nå en bekymring for at krevende politiske prosesser tar for mye av tiden og kapasiteten til NTNU.

– Campus-samling og Ocean Space Centre er vel og bra, men når politikerne tvinger oss til å bruke enda mer tid på dette, er det en fare for at det stjeler ressurser fra andre viktige utviklingsoppgaver som også bidrar til kjernevirksomheten. Vi må alltid ha samfunnsoppdraget fremst i panna, sier Løset.

En av de sakene han brenner for er å stimulere enda flere studenter til å ta en doktorgrad. Selv har han vært veileder for mer enn 50 doktorgrader.

– Jeg ser med glede at mange arbeidsgivere har fått øynene opp for den unike kompetansen en får gjennom å ta en doktorgrad, men fortsatt er det nok noen som dessverre stempler disse kandidatene som «fagnerder» med smal ekspertise. Det stemmer ikke. Stipendiatene er verdifulle ressurser som bringer med seg både en dyp og en bred kompetanse.