– Hvordan håndterer helseledere i Møre og Romsdal stort kontrollspenn og manglende samsvar mellom oppgaver og ressurser?

Ledere i helse- og sosialtjenestene i Møre og Romsdal og helselederstudenter i fylket møttes til inspirasjonsseminar denne uken.

Møre og Romsdal fylke bevilget i fjor midler til å utvikle et nettverk for regionens helseledere, det vil si ledere som arbeider innen helse og omsorg. Satsningen kalles Samarbeid- og utviklingsarena for helseledere i Møre og Romsdal (SUHEL). I dette nettverket deltar KS, helseforetaket i Møre og Romsdal, helseledere, studenter, og de tre høyere utdanningsinstitusjonene i fylket.

Videre drift

Bilde av Ralf Kirchhoff

Ralf Kirchhoff, førsteamanuensis ved Institutt for helsevitenskap i Ålesund, NTNU i Ålesund. (Foto: Børge Sandnes/NTNU)

Nå forlenges SUHEL-prosjektet ved at NTNU, Høgskolen i Molde og Høgskulen i Volda bidrar med midler for videre drift av SUHEL over en toårsperiode.

Onsdag denne uken arrangerte SUHEL et inspirasjonsseminar, som blant annet tok for seg svarene fra en spørreundersøkelse gjennomført i forkant til ledere i kommunene og helseforetakene. Denne skulle blant annet kartlegge hvorvidt helseledere i fylket opplever at man har nok ressurser til å oppnå å utføre de oppgavene de er satt til, hvor stor ledelsesspennet per lederårsverk er, og hvordan ledere med og uten lederutdanning vurderer egen kompetanse.

Formell lederutdanning har betydning

Ett av funnene i undersøkelsen er at formell lederutdanning har betydning for hvordan helseledere vurderer sin egen kompetanse. Helseledere med formell lederutdanning har høyere selvvurdert kompetanse innen økonomi, personalledelse, og konflikthåndtering sammenlignet med ledere uten formell lederkompetanse.

– Hvorvidt denne forskjellen har en praktisk betydning, for eksempel i utøvelsen av ledelse, vet vi ikke, legger Kirchhoff til.

Kirchhoff er førsteamanuensis, nestleder for forskning ved Institutt for helsevitenskap i Ålesund (IHA), og prosjektleder for SUHEL.

Mangler hjelpemidler og ressurser

I undersøkelsen ble også helseledere i både primær- og spesialisthelsetjenesten spurt om de får oppgaver uten tilstrekkelige hjelpemidler og ressurser til å fullføre dem. Over halvparten av lederne opplever dette nokså ofte eller meget ofte. Funnet tyder på at det krevende å være helseleder, sier Kirchhoff.

Undersøkelsen avdekket også at helseledere både med og uten lederutdanning har ansvar for mange ansatte. Dette er det såkalte kontrollspennet. Kontrollspennet i primærhelsetjenestene er noe høyere enn i spesialisthelsetjenesten. Det er nokså vanlig med rundt 50 ansatte per lederårsverk i kommunene, mens tallet er noe lavere i spesialisthelsetjenestene i fylket. Dette byr på utfordringer med å følge opp, se og ivareta den enkelte ansatte, sier Kirchhoff. Ifølge forskningslitteraturen er anbefalingen mellom 10 og 15 ansatte per lederårsverk, som regnes å være

Fv.: Alf Roger Djupvik (Høgskulen i Volda), Ralf Kirchhoff (NTNU i Ålesund) og Turid Aarseth (Høgskolen i Molde), var blant andre ansvarlige for inspirasjonsseminaret. (Foto: Børge Sandnes/NTNU).

en mer håndterbar størrelse.

Egenvurdering

Hvordan opplever helselederne selv sin kompetanse?

– Helselederne i utvalget opplever sin kompetanse som svært høy innen mellommenneskelige relasjoner, intern samhandling, pasientsikkerhet, administrative oppgaver og intern kommunikasjon.

Kirchhoff trekker på den andre siden frem kompetanseområder som prosjektledelse og juss som mer begrenset blant helselederne i utvalget.