For ett år siden fikk NTNU i Ålesund sin første studentprest. Første arbeidsdag på campus for Joachim Haaland var på «Verdensdagen for selvmordsforebygging». Sammen med studentpsykolog Ida-Marie Hoff, står disse klare for å ta de tunge samtalene.

I en tid hvor svært mange har følt på ensomhet etter at samfunnet stengte ned og frykt for et virus som spredte seg hurtig, har livene til mange endret seg mye. Pandemien er ikke over, men samfunnet har gradvis åpnet seg mer. Til tross for at mye er tilbake til det normale, preges samfunnet fortsatt av begrensninger og frykt for nye utbrudd.

Om å bli alene uten å ha valgt det

Studentpresten Joachim Haaland står i fremste linje når kriser inntreffer og når livet kan oppleves som mørkest. Studentpresten foretrekker selv å kalle seg en samtalepartner fremfor prest. Han understreker at selv om han må håndtere livskriser som drap, dødsulykker og andre hendelser som ofte kommer på forsiden i avisene, er det vel så viktig å snakke om problemene lenge før de vokser seg til en krise.

– Et gjennomgangstema hos studentene som oppsøker meg, er det å være helt ny i en by, plutselig forlatt det trygge vennskapet dem har hjemme, de trygge familierelasjonene de er vant til å ha rundt seg. Enkelte synes det er vanskelig å ta kontakt med andre, og for de som har store sosiale behov er endringene størst. De som har blitt alene uten å ha valgt det selv, forklarer Haaland.

Han legger til at det å komme til et sted der alt er nytt, representerer ikke en krise i seg selv, men det kan oppstå ting som samlivsbrudd, dødsfall i nær familie og andre hendelser som representerer noe negativt i livet.

– Dersom du sitter og føler at du gjerne skulle hatt noen å snakke med, men at «krisen» din ikke er stor nok, så er det nettopp da du bør ta en samtale. Dess lengere du venter, jo større kan krisen bli og koster mer i hverdagen. Krisen er kanskje ikke så stor om man begynner å snakke om den tidlig, formaner Haaland.

Han legger til at et problem som ligger i bakhodet, forstyrrer deg kanskje ikke så mye i hverdagen, men etter hvert vokser det seg større.

Bilde av studentprest Joachim Haaland utenfor NTNU i Ålesund

Studentpresten Joachim Haaland står i fremste linje når kriser inntreffer og når livet kan oppleves som mørkest. (Foto: Børge Sandnes/NTNU

Helt greit å ha det vanskelig iblant

– Du merker kanskje at du ikke får sove, du får problemer med å konsentrere deg om arbeidsoppgavene dine og som igjen går ut over studiene dine, etter hvert går det ut over relasjonene dine og du ender kanskje opp med å isolere deg. Alt dette kan kanskje endre seg om man setter seg ned og prater sammen.

NTNU i Ålesunds egen psykolog, Ida-Marie Hoff er helt enig med Haaland, og understreker at det er helt greit å ha det litt vanskelig iblant.

– Det er helt normalt å ha vonde tanker og følelser, men dersom disse gjør at man strever med å fungere i hverdagen, for eksempel ikke mestrer skolehverdagen, jobb eller sosiale situasjoner, kan det være greit å be om hjelp, supplerer psykologen.

Nettopp hva studentene velger å be om hjelp til, er svært forskjellig ifølge Hoff. En eller annen form for ensomhet er gjerne noe som går igjen, forteller hun.

– Ja, i tillegg til ensomhet og opplevelsen av å ikke ha kontakt med andre mennesker, er det angst, depresjon, lavt selvbilde, søvnvansker og konsentrasjonsforstyrrelser som går igjen.

Når det gjelder studentpresten Haaland sin misjon på campus og yrkestittelen sin, forsøker han å forklare at hovedoppgaven hans ikke er å forkynne, men lytte mer enn han selv snakker.

Tveegget sverd

– Når det gjelder navnet studentprest, er det en tittel jeg er svært positiv til, for da vet du litt hva du får. På en annen måte så er «prest» et litt tveegget sverd. Du husker som ofte den verste versjonen av det du har truffet tidligere, noe som er dypt menneskelig. Har du hatt en dårlig erfaring med prest tidligere, forklarer tittelen studentprest oppgaven bedre – altså en prest for studentene. Det er ikke min jobb å forsøke å korrigere eller vurdere livene til dem som kommer. Jeg forsøker å være konstruktiv, forklarer han.

For studentpresten selv, ble det et tomrom når samfunnet plutselig stengte ned i mars, og har påvirket hverdagen hans i stor grad.

– Denne situasjonen har i aller høyeste grad påvirket min hverdag. Før pandemien oppstod, kjente jeg at jeg ble gradvis mer og mer kjent i miljøet. Flere og flere tok kontakt med meg og jeg ble en mer naturlig del av miljøet. Plutselig fikk man ikke treffe andre og da mistet du ganske mye.

Foto av viserektor Annik Magerholm Fet på NTNU i Ålesund

Viserektor Annik Magerholm Fet oppfordrer studenter til å melde seg inn og engasjere seg i studentfrivilligheten/linjeforeningene, da det kan by på mange nye bekjentskaper. (Foto: Børge Sandnes/NTNU)

Kriblet i magen

På NTNU i Ålesund har viserektor Annik Magerholm Fet ansvaret for at alle har en god studietid, og husker svært godt da hun selv var en helt fersk student.

– Jeg møtte opp med en kriblende følelse i magen, og jeg var spent, nervøs men gledet meg også enormt til å komme til noe nytt og spennende.

Hun har også forståelse for at det ikke bestandig kan være like lett å være ung, noe det heller ikke var da hun var ung.

– Det var mange krav og forventninger, ikke minst fra foreldre. Det er nok det samme i dag også. Det som er annerledes i dag er at det er større press gjennom sosiale medier om å være på topp på mange områder.

For Magerholm Fet handler det om å ta noen steg av gangen og minner om NTNUs motto.

– Husk at NTNUs motto er «Kunnskap for en bedre verden», og det gjelder også en bedre verden for våre studenter. En av våre kjerneverdier er å være respektfull, det betyr at det å være respektfull også er gjensidig. Det vil si, vær deg selv, vis respekt for andre og bruk støtteapparatet som NTNU tilbyr om du trenger gode råd i dager som føles litt tyngre enn vanlige dager, oppfordrer Magerholm Fet.

Ta kontakt

Psykolog Ida-Marie Hoff ønsker også at man skal være en god venn ovenfor dem som kanskje har en tung periode.

– Er du bekymret for noen, er det som ofte greit å sette ord på bekymringen sin, og spørre om hvordan man egentlig har det. Kanskje kan man også si noe om hvilke forandringer man ser hos den andre, for eksempel at han/hun ikke deltar på fritidsaktiviteter lenger. Man kan komme langt med å være en god lytter og stille spørsmål – der er ikke nødvendig å ha så mange råd og forslag til løsninger, understreker Hoff.

Trenger du å snakke med psykolog på campus? For å komme i kontakt med din lokale psykolog eller studentprest, kan man ta kontakt med en rådgiver ved Sit (Studentskipnaden i Trondheim), som vil videreformidle ønsket til riktig vedkommende.

– Mitt tilbud er ment å være kortvarig hjelp til å sortere tanker og følelser – eventuelt bistand for å navigere videre i hjelpeapparatet. Jeg kan tilby inntil fem samtaler og eventuelt henvisning til videre behandling i psykisk helsevern.

Ønsker du å komme i kontakt med NTNUs helsetjenester? Her kan du lese mer om hvilke helsetjenester Sit kan tilby deg som student.