Anne Kristine Børresen, dekan ved Det humanistiske fakultet
Nå som verden igjen står midt i en global krise, kan humanistiske fag si hvordan vi har taklet lignende kriser tidligere, og hva som må til for at vi skal klare det nå. Det er ikke bare medisinere, biologer og teknologer som har nødvendig kunnskap, selv om de er viktigst i den akutte fasen. Perspektivene til for eksempel historikere, etikere, litteraturvitere, filmvitere og språkvitere bidrar til å sette det vi nå opplever i perspektiv. Slik bidrar den kunnskapen til at vi kan orientere oss i verden og få en bredere diskusjon av krisen.
Dagens unge er opptatt av hvilken jobb de kan få når de er ferdig med utdanningen sin. For mange av våre humanistiske fagområder er ikke det åpenbart. For hva blir man med en master i filosofi, en bachelor i fransk eller en utdanning i likestilling og mangfold?
Jobber med kunst, etikk, og helse
Dette er disiplinfag som ikke gir våre studenter en profesjon, men som gir innsikt og kunnskap som er verdifull i en rekke ulike bransjer.
Noen blir forskere og fortsetter å fordype seg i faget og utvikle det videre. Mye av denne forskningen har åpenbar samfunnsrelevans. Vårt fagmiljø innen drama og teater jobber blant annet med sammenhengen mellom kunst og helse. På tverrfaglige kulturstudier jobber forskere sammen med teknologer med å finne ut hvordan vi skal lykkes med å omstille oss til et mer klimavennlig samfunn. Ny teknologi gir også stadig nye etiske utfordringer, og våre forskere på filosofi og etikk jobber blant annet med bruk av bioteknologi i medisin og i oppdrettsnæring.
Mange av våre tidligere studenter jobber i kulturlivet. I forlag, på biblioteker, museer, konsertarenaer og festivaler. Noen blir lærere, noen formidlere, noen kritikere. Våre utdanninger kvalifiserer til å jobbe i både private bedrifter og offentlige virksomheter. Som rådgivere, kommunikasjonsledere, innen HR, i etiske råd og med helt andre ting. Vi har tidligere studenter i politikken. For eksempel har vår nye kunnskapsminister Guri Melby en master i nordisk språk.
Grunnlag for ny teknologi
Kunnskapen fra våre fagmiljøer er også avgjørende for at vi skal klare å utvikle nye arbeidsplasser, ja til og med ny teknologi. Mange gründerbedrifter startes opp av humanister eller bygges på humanistisk kunnskap. For eksempel språklæringsappen Capeesh. Den hjelper ansatte fra ulike land å lære seg akkurat det språket som er viktig for den bransjen de skal jobbe i. Grunnlaget for teknologien er forskning fra våre språkforskningsmiljøer.
Våre fagområder handler om mennesker, hvordan vi fungerer, hvordan vi forholder vi oss til hverandre og den verden vi lever i, og hvorfor vi er som vi er og gjør som vi gjør. Dette er kunnskap som er avgjørende for at vi skal forstå oss selv og samfunnet vårt, og for at ulike deler av det skal kunne virke godt sammen.
15. april er det søknadsfrist til høyere utdanning. På NTNU kan du studere et bredt spekter av humanistiske fag på Norges største universitet i landets beste studentby.