I Australia er branner i bushen en nødvendig del av naturens syklus. Men ikke i dette omfanget. Antakelig skal det bli enda verre. Se bildene fra den frivillige brannmannen.

Branner i Australias villmark er helt vanlig, og flere arter er helt avhengige av at branner inntreffer innimellom. Men i år er det langt verre enn normalt, og det får katastrofale følger for dyr og planter i landet. Sannsynligvis gjenstår ennå det verste.

– Antakelig kommer det ikke betydelige mengder regn før i mars, sier australske Sam Perrin. Han er stipendiat ved Institutt for naturhistorie ved NTNU, og tar doktorgraden ved Senter for biodiversitetsdynamikk (CBD).

Australian Bureau of Meteorology mener i hvert fall at det sannsynligvis blir mindre regn enn vanlig for denne tida på året, som allerede normalt er en tørr periode. De verste skogbrannene i Australia kommer oftest i februar.


Branner i bushen er helt vanlig i Australia. Men ikke i dette omfanget. Foto: Karl Hofman, Shutterstock, NTB Scanpix

Varmere enn før

Brannene har foreløpig rammet rundt 50.000 kvadratkilometer, hovedsakelig øst i landet. Til sammenligning er Trøndelag drøyt 42.000 kvadratkilometer, mens Oslo er drøyt 480.

Perrin er ikke i tvil om hva det massive omfanget skyldes.

9 av de 10 varmeste årene noensinne i Australia er registrert siden 2005, sier Perrin.

Klimaet er blitt varmere. Nå ser vi konsekvensene av det. Mer om hvorfor senere.

9 av de 10 varmeste årene noensinne i Australia er registrert siden 2005.

Rammer dyr og planter kraftig

– 480 millioner dyr er rammet, sa professor Chris Dickman ved University of Sydney allerede i september, og snakket da bare om delstaten New South Wales.

– Dette er også et konservativt anslag, sier Sam Perrin.

For tallet omfatter bare de fleste pattedyr, fugler og krypdyr. Men det omfatter ikke insekter, flaggermus eller frosk.

Dickman oppjusterte antallet til 800 millioner for noen dager siden. Dette betyr ikke at så mange dyr er drept. Men det betyr at de drives vekk fra leveområdene sine og at disse leveområdene blir ødelagt for mange år fremover.


Dyreredder Simon Adamczyk holder en koala han har berget fra en brann på Kangaroo Island i South Australia. Foto: David Mariuz, EPA, NTB Scanpix

Mister leveområder og tas av rovdyr

Dyrene dør altså ikke nødvendigvis i brannene. Men leveområdene deres kan bli helt annerledes senere, og ikke gi rom for alle artene.

Noen arter kan bli mer utsatt for å bli tatt av fremmede rovdyr som er introdusert til landet av mennesker.

Australia har over 7 millioner rever og kanskje så mange som 6 millioner villkatter. Mange av de australske dyrene kan ikke forsvare seg mot disse.

Noen arter dø ut eller forsvinne, både fullstendig og lokalt. Og om én art forsvinner, kan det påvirke flere andre arter.

Naturen er et gigantisk nettverk av arter som påvirker hverandre og samhandler, og noen av disse samhandlingene kan forsvinne.


Koala. Søt. Det er derfor du bryr deg sånn. Situasjonen er ille, men koalaen er ikke utrydningstruet. Ennå. Foto: Shutterstock, NTB Scanpix

Nei, koalaer er ikke utrydningstruet

En melding om at koalaer er i ferd med å bli utryddet som følge av brannene spredde seg raskt i mediene. Sånn er det når fluffy skapninger er truet. Men dette er heldigvis ikke sant.

Koalaer finnes i et vidt område, også utenfor de brannherjede områdene. Det betyr ikke at situasjonen ikke er alvorlig for dem også. Rundt 3000 koalaer kan være drept, og det kan bety at de forsvinner lokalt.

– Koalaer varierer fra sted til sted, og kan være forskjellige i oppførsel og kostholdsvaner, påpeker Perrin.

De er høyst spesialiserte dyr som utelukkende spiser eucalyptus. Og ikke bare hvilken som helst eucalyptus, men akkurat den eller de typene som finnes i nærheten. Du kan altså ikke bare hente inn dyr andre steder fra og tro at de trives om du reintroduserer dem til et område der de er blitt borte.

– Og om disse store brannene blir vanlige, kan koalaene ligge dårligere an om noen få år, mener Perrin.


Australia har et fantastisk fugleliv. Mange arter er truet. For rosenkakaduen ser det heldigvis ikke dårlig ut. Foto: Shutterstock, NTB Scanpix

Kan ikke lage nok branngater

Så hvorfor er det så farlig at klimaet er endret?

Et varmere klima betyr ikke bare at det er knusktørt, sånn at brannene oppstår og sprer seg lett. Det betyr også at det blir vanskeligere å forebygge at brannene blir så store.

Et vanlig tiltak flere steder for å begrense omfanget av de naturlige brannene er nemlig å svi av branngater om våren. Da svir folk gater på kryss og tvers i villmarken, under kontroll.

Når en naturlig brann senere oppstår, kan den dermed få begrenset omfang, fordi den dør ut av seg selv når den kommer til en gate der det ikke er igjen noe å brenne.

–  Men det varmere klimaet har gjort perioden der det er mulig å svi branngater mye kortere, forklarer Perrin.

Dette må nemlig gjøres rett etter den fuktigere vinteren, men før vegetasjonen er blitt så tørr at det er umulig å kontrollere den folkeskapte brenningen.

Gress tar over

Landbruket må også ta sin del av skylden. Den opprinnelige vegetasjonen er rett og slett spist av kveg som er sluppet ut i den gamle villmarken.

– Mange tror at dette reduserer brannfaren, sier Perrin.

Men det stemmer ikke. Den opprinnelige vegetasjonen blir i stor grad erstattet av gress. Sterkt brennbart gress.


Også mennesker i Australia må lære seg å takle store branner. Foto: Shutterstock, NTB Scanpix

Brannfolk tyr til crowdfunding

Statsminister Scott Morrison fra Liberal Party har fått mye kjeft i det siste av folk som mener han har gjort for lite, for sent. Det var neppe taktisk klokt å dra på ferie til Hawaii mens brannene herjet. Men han er ikke akkurat alene om å dele det politiske ansvaret. De grønne står svakt i Australia.

– Nå er i hvert fall militærreserver og spesialister kalt ut for å hjelpe til med slukkingen, sier Perrin.

Men kritikerne mener dette burde ha skjedd for lenge siden.

Slukkingen har til nå i stor grad vært utført av sivile, frivillige brannfolk. 24 personer har hittil mistet livet i brannene, tre av dem brannfolk. Perrin mener disse frivillige brannfolkene burde ha fått mye mer støtte, også i form av penger.

– De frivillige brannfolkene tyr til crowdfunding for å få penger til skikkelig utstyr. Det de har fått fra myndighetene er ikke effektivt nok i møte med branner som dette, sier Perrin.

Må ikke bli en vane

Men å kalle inn militæret og støtte de frivillige brannfolkene er kortsiktige tiltak som ikke vil hindre at branner oppstår. Det vil fremdeles være varmt og tørt.

Nå har Australia uansett ikke noe godt renommé blant folk som mener at klimaendringene i stor grad skyldes menneskelig aktivitet. Landets klimapolitikk ble nylig rangert sist av de 57 landene i 2020 Climate Change Performance Index.

Men endringer i klimapolitikken ville ikke gjøre noen som helst forskjell de kommende tiårene. Du endrer ikke klimaet over natten eller over noen få år, uansett hva du gjør.

Doner til hjelpearbeidet

 

Om du ønsker å donere penger til hjelpearbeidet i Australia, finnes det mange muligheter.

 

Det ligger an til at Australia blir rammet av flere uvanlig store branner i årene som kommer. Årsakene er altså flere, men henger i hovedsak sammen med at klimaet er endret.

– Men vi kan ikke la folk bli så vant til branner i dette omfanget at de ser det som noe naturlig, sier Perrin.

For branner i Australia er altså naturlige. Men ikke disse brannene.

Kilde: Sam Perrin er økolog. Han er flittig bidragsyter til og driver den populærvitenskapelige siden Ecology for the Masses.

Sam Perrin er på Twitter også: https://twitter.com/samperrinNTNU