Foto. Portrett av mann.

– Vi som underviser har ikke bare ansvar for det faglige, men skal også ta vare på studenter som mennesker. Foto: Maria Wallin

Forsker og underviser Patric Wallin opplevde i vår at det var mye erfaringsutveksling og kollegial støtte blant de ansatte for å legge om til digital undervisning. – I høst virker det som er det litt mindre av dette. Folk har vært svært travle og har hatt nok med å komme i mål med egen undervisning.

Patric Wallin er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk og livslang læring. Han forsker på læring, undervisning og pedagogikk i høyere utdanning og har fulgt overgangen til digital undervisning med et forskerblikk.

Han opplever at det er en stor interesse for og vilje blant de ansatte til å utforske nye undervisningsmetoder for å gjøre undervisningen god, men at det er mangel på tid.

– Det kollegiale fellesskapet i en normal undervisningshverdag forsvinner litt nå. Kollegialiteten er absolutt sentral når det gjelder undervisning, og den er ekstra viktig nå. Det å kunne drøfte undervisningsformer er nødvendig, sier han.

Wallin understreker at det er viktig at nærmeste leder, som gruppeleder og instituttleder, støtter og tilrettelegger for at de ansatte kan utvikle gode undervisningsmetoder. Det handler om god utdanningsledelse.

– Vi ser at organisasjonen er presset på ressurser og at undervisere opplever at de er presset på tid, slik at de ikke alltid har mulighet til å lage så mange og gode ulike undervisningsscenarioer som de ønsker, sier han.

– Viktig at studentene opplever å bli sett

Patric Wallin understreker at det viktigste er at studentene opplever kontakt og relasjon med underviseren. Opplevelsen av å bli sett og å være deltakende og aktiv student, er grunnleggende.

– Vi som underviser har ikke bare ansvar for det faglige, men skal også ta vare på studenter som mennesker. De er ikke bare et anonymt nummer i BlackBoard. Dette handler om å være medmenneske i en situasjon som er vanskelig og delvis skremmende, sier han.

En ting er å rigge det rent praktiske, tekniske og pedagogiske, men det er også andre elementer som spiller inn i hvordan studentene opplever studietiden under korona.

– Vi er fortsatt i en type krisesituasjon hvor usikkerhet er et element. Situasjonen kan endre seg fra uke til uke. For noen, som har nærkontakter i risikosonen kan det oppleves utrygt å komme på campus, mens for andre oppleves campus som en trygg sone, er Wallins erfaring.

Han trekker også fram at noen studenter har savnet teknisk støtte og opplæring i de ulike digitale verktøyene som ble tatt i bruk i vår.

– De ansatte har hatt et godt støtteapparat og god opplæring, men det har vært mindre hjelp for studenter, spesielt i starten. Vi tar det for gitt at studentene umiddelbart skjønner og behersker nye digitale verktøy, men slik er det ikke nødvendigvis for alle.

Hvilke undervisningsaktiviteter egner seg best til digitalisering?

Forberedelser til digital undervisning på hjemmekontoret. Foto: Patric Wallin

Her er det mange ulike faktorer som spiller inn sier Wallin, og understreker at det kommer veldig an på kvaliteten på det digitale undervisningsopplegget.

  • En-til-en veiledning fungerer godt, særlig hvis veilederen og studentene kjenner hverandre og har en etablert relasjon.
  • Forelesninger online er mulig å få til godt, men det er krevende.
  • Klassisk 2×45 minutter forelesning kan være vanskelig å få til godt. Her er manglende interaksjonen mellom foreleser og studenter ofte en utfordring, og flere forelesere sier at det er utfordrende å formidle uten å se studentene og ha øyekontakt med dem. I en tradisjonell forelesning vil foreleser kunne tolke studentenes reaksjoner for å vurdere om de når fram til dem med det faglige innholdet i forelesningen.

Refleksjon og samskriving som metode

Selv har Patric Wallin erfart at samskriving er noe som har fungert godt i det digitale undervisningslandskapet. I en slik økt holder han en 10-minutters innledning til et tema. Deretter får studentene i oppgave å individuelt skrive ned sine refleksjoner omkring det samme temaet. Og til slutt drøfter og samskriver studentene i et felles digitalt dokument.

I ett tilfelle var temaet refleksjon over læring og læringsmiljø i digital undervisning versus fysisk undervisning. Dette resulterte i en felles kronikk i Universitetsavisa fra studentene og Patric Wallin. Merk at kronikken er resultat av refleksjoner over situasjonen i vårsemesteret.

Noen av momentene fra studentens refleksjoner:

· Det er enkelte faktorer som virker å være sentrale for et godt læringsmiljø. Blant disse finner vi sosial tilhørighet, trygghet, god kommunikasjon, tillit og respekt for hverandre.

· Det er avgjørende at undervisere og studenter finner måter å kommunisere med hverandre på – både formelt og uformelt. Uten småpraten synker motivasjonen for læring. Å utveksle ulike perspektiver og å delta i dialog forblir sentralt i høyere utdanning – enten det er digitalt eller på campus.

· Da de digitale løsningene begynte å komme var det lite informasjon om hvordan de skulle tas i bruk, og ikke minst når man skulle møte opp i dem. Mange forelesere kjørte individuelle løp og det ble vanskelig å henge ordentlig med på alt som ble satt i gang. Spesielt videoforelesninger eller kun utleggelse av Powerpoint-slides gjorde studiehverdagen til en ensom opplevelse

· Opplevelsen blir gjerne positiv de gangene flere studenter møtes inne i de digitale klasserommene. Bare det at man får høre fra sine medstudenter igjen gir mindre følelse av ensomhet i fagene man jobber med.

· Det er ikke så mye eller revolusjonerende som skal til for å holde motet og motivasjonen oppe:

· Støtte fra forelesere og faglærere gjennom møter i teams, digitale forelesninger og mail har vært med på å berolige mange overfor sin studiesituasjon. Kontakten hjelper på motivasjonen, og hjelper med å holde det faglige motet oppe.

· God informasjon i god tid fra forelesere øker sjansen for gode digitale opplegg. Og et enkelt «vi skal klare dette sammen» fra faglærer gjør mye for troen på at man faktisk skal komme seg gjennom semesteret.

Dette skriver kronikkforfatterne til slutt: «Vi håper at både innhold og tilnærmingen kan inspirere andre undervisere og studenter til å tenke på hva som betyr noe i høyere utdanning.»

Post-korona

Hvilke erfaringer fra denne perioden kan vi ha nytte av når vi etter hvert kommer tilbake normale tilstander?

– Jeg håper at vi vil ha utvidet verktøypaletten i undervisningen. Men jeg tror også at vi vil bli mer bevisste på verdien på å kunne møtes fysisk. Jeg tror vi vil bli mer bevisste på hva de ulike formatene i undervisning har som fortrinn, og også bli mer bevisste på verdien av å kunne samhandle og utnytte tiden best mulig.

Selv vil han bruke tiden han har sammen med studentene til dialog der de aktivt kan prate om forskjellige ideer og perspektiver. For å forberede denne typen dialog tenker han å lage videoer eller podkaster, velge spesifikk litteratur eller be studentene å reflektere over et tema, som studentene jobber med før studenter og underviser møtes til dialog om det valgte temaet.

– Som en annen viktig bieffekt håper jeg at vi kan bli flinkere til å tilrettelegge for studentens ulike behov. Vi ser nå hvordan forskjellige behov og forutsetninger påvirker studentenes evne til å delta. Mye av dette er ikke covid-19-spesifikt, oså vi må vurdere forutsetninger og behov i undervisningen selv om det ikke er en konkret krise.

Wallin har også en oppfordring til undervisere om å være flinkere til å forklare studentene hvorfor de velger den eller den undervisningsformen, og også forklare hvordan den fungerer.

Forskning versus undervisning

Kanskje kan koronapandemien og viktigheten av å skape gode undervisningsarenaer i en ny tid bidra til å løfte status og fokus på undervisning.

– Jeg mener det er essensielt å bygge undervisning og forskning tettere sammen, og se synergien av de to oppgavene og løfte disse samtidig og sammen, understreker Patric Wallin.

– Ved å revurdere forholdet mellom utdanning og forskning, ønsker jeg å gjenopprette universitetet som et sted for samarbeid mellom studenter og akademikere med felles formål å skape kunnskap og mening sammen, sier han.

Lenker til forskningsartikler: